Dumdristigheten i det 88.minutt

Alt skal tilsynelatende saumfares i fotballklubben Brann etter at byens stolthet rykket ned i 1. divisjon. Men hva med å ta livsviktig og helseforebyggende lærdom av det som inntraff i det 88. minutt og la det få umiddelbare konsekvenser foran neste sesong - for alle toppklubbene?

For i det 88. minutt på Brann Stadion, 23. november 2014, møttes Jakob Orlov og Rhett Bernstein i et av årets kraftigste hodesammenstøt i Tippeligaen. En enkelt hendelse som igrunnen også oppsumerte sesongen for Brann med en spiller som lå nede for telling. Men siden laget allerede hadde benyttet alle sine tre bytter, så ble den medisinske vurderingen der ute på gressmatta og signalet om at spilleren ikke kunne fortsette, tilsidesatt av ledelsen på Brann-benken. Slik gamblet og feilvurderte en overordnet og medisinsk ufaglært lagledelse en alvorlig skadesituasjon, og kun to minutter senere var Orlov så groggy og omtåket at han ikke lenger greide å stå oppreist.

Hjerteregionen har fått økt oppmerksomhet etter flere episoder med hjertestans på våre hjemlige fotballbaner. Noe som blant annet har resultert i hjertestartere på samtlige Tippeliga-arenaer. Men hva med hjernen, har vi glemt den?

"Hjernen er forbindelsen til alt. Den påvirker alt vi gjør. Og alt vi gjør påvirker den", skrev dyktige Lars Gilberg i Vårt Land, tirsdag 25. november. Men i fotball har det liksom alltid vært litt kult med kul. Her er det beina som "snakker" og et utsøkt fotarbeid som skaper noe av magien. Og om skallen får en blodig trøkk skal hodet bandasjeres, eventuelle kuttskader klemmes i sammen med strips, for deretter å sende spilleren ut i heksegryta, klarert for nye luftkamper.. En praksis som kan ha vært en vesentlig årsak til at f.eks Tor Trondsen har lagt opp, og at Vålerenga's forsvarsbauta - Andrè Muri - fortsatt er sykemeldt etter hodesmellen han fikk i bortekampen mot Sarpsborg 08 i slutten av april.

Legen på herrelandslaget, Thor Einar Andersen, skal derimot ha cred for å ha satt alvorlighetsgraden av hodeskader på dagsordenen. Men hvilke instrukser og regelverk må de enkelte klubbene egentlig rette seg etter? For hvis man virkelig tar hjernen på alvor, så kan det jo IKKE være slik at det medisinske støtteapparatets avgjørelse blir overprøvd og dumpet av en kampengasjert trenerbenk.

Kanskje det er på høy tid å bruke litt av vinterhalvåret på medisinsk møtevirksomhet foran kommende sesong - på tvers av toppklubbene og med fokus på hodeskader? Det handler tross alt om å ivareta spillernes helse- og hodetilstand!