Frode Klettum

10

Innvandrere fra monoreligiøse islamske stater er vanskeligere å integrere i arbeidslivet enn innvandrere fra multireligiøse stater i Asia og Afrika

Sysselsettingen av flyktninger fra store Midtøsten er betydelig dårligere enn fra sammenlignbare stater. Det er lettere å gi flyktningene hjelp til et godt liv der de har sine røtter enn å forsøke å presse dem til en vestlig livsstil i Vesten.

Publisert: 24. nov 2014

Høy sysselsetting blant innvandrere er en viktig indikator for god integrering

Under har jeg har jeg sammenstilt en del sysselsettingstall for ulike alderskategorier i Sverige og Norge. Land med mer enn 90 % muslimsk majoritet fra Asia og Afrika er skilt ut i kategori 1 og land hvor islam utgjør mindre enn 90 %, oppstilles i kategori 2. Sverige har i overkant av 10 prosentenheter dårligere sysselsettingstall (dvs minst en arbeidstime pr uke), for sine innvandrere fra Asia og Afrika enn Norge. Forholdet mellom sysselsettingen av innvandrere fra rene islamske stater og ikke-islamske stater er den samme som i Norge, dvs at sysselsettingen er ca 25 % høyere for innvandrere fra asiatiske og afrikanske stater hvor islam ikke er sterkt dominerende. Men for innvandrere som har lengre botid enn 7 år (se kolonne 5), øker differansen til 43 % (61 % for kvinner og 27 % for menn). Sysselsatte innvandrere fra kategori 1 jobber oftere mindre enn 30 timer uka enn innvandrere fra kategori 2, se kolonne 4. Sysselsettingsprosenten faller (markert med pil) fordi deltidsansatte med mindre enn ¾ stilling ikke medregnes. Arbeidsledighetstallene i Asia er høyere for innvandrere i kategori 1, dvs 8%, enn for kategori 2 hvor den bare er 5 % (jeg la opprinnelig inn Arbeidsledighetstallene % i tabellen, men den ble for stor for forums-sidene. Over halvparten av innvandrerne fra Asia og Afrika kommer fra land i kategori 1, se Ant. innvandrere.

 

Sysselsetting i % totalt + (kvinner/menn)

Land………………………Sverige……..N orge……Norge……… Norge 2013

Land………………………nov. 2010…..4. kv. 09→>30 t/uka….…Botid >7år

Land………………………25-64 år ..…..1 5-64 årSSB s. 99 ……15-74 år

 

Innfødte…………………...84(82/85)…..76(75/78)→55(46/65)

Vestlige land……………...61(60/63)*..77(75/79)→60(48/68)

Innvandrere (alle)………...57(55/59)…...64(59/68) →46(36/55)..…4(62/66)

*EU27

ASIA

Afghanistan (99,9% mus).31(27/42)…...46(33/54) →25(12/34)…...55(44/62)

Jemen (99 % muslimer)……-----------------------------------------………31(34/28)

Pakistan (97 % muslim)…32(30/33)…...49(32/65) →33(17/48)……45(39/63)

Saudi-Arabia (97% mu)…..32(26/36)…..-----------------------------------------------

Irak (97% muslimer)…..… 39(30/46)……42(33/50) →26(15/32).…45 (39/49)

Vestbredden/Gaza…….. 33(22/38)........-------------------------------...40(29/45)

Aserbajdjan (95% mus)…42(39/47)…….-------------------------------------------

Kuwait (>90% muslim)…..43(34/49)…….-------------------------------------------

Jordan (93% muslimer)…44(31/52)….....----------------------------….46(42/49)

Tyrkia (99 % muslimsk)...56(46/64)……54(42/63) →38(24/48)…..53(42/62)

Iran (98% shia-muslim)….57(54/60)……58(55/60) →39(30/45)…..59(58/60)

 

Gj.s nitt (>90% muslim)..41(31/47)….51(45/58)→32(20/41)……..47 (41/52)

 

Myanmar (89% buddi)…. 27(21/32)…..---------------------------------.66(65/67)

Nepal…… (80 % hindu)…38(49/34)…..--------------------------------.....76(78/75)

Singapore (34% buddi)….39(44/30)…..----------------------------------------------

Kina (konf, budd, taoi)….43(40/47)……61(59/65)→43(39/49)…...71(70/72)

Armenia (95 % kristn)…..45(41/51)…..---------------------------------------------

Bangladesh (83 % mu)…48(48/48)…..---------------------------------------------

Georgia (82 % kristne)….50(51/48)…..---------------------------------------------

Usbekis (90% ghayr/m)..50(45/56)…..----------------------------…..…67(67/67)

Kasakst (70% ghayr/m)…51(48/57)…...61(59/65)…..----------…….63(68/53)

Libanon (60% muslim)….51(44/57)…..---------------------------------------------

Taiwan (35% buddist)…..51(47/59)…..---------------------------------------------

Malaysia (61 % musli)….52(58/68……---------------------------……61(60/63)

Thailand (93% buddist)….53(52/62)……61(62/50)→33(33/34)…...70 (71/60)

Syria (60% muslimer)…....55(47/63)…...-----------------------------......48(42/53)

Vietnam (85% buddist)..57(53/62)……65(62/68) →50(45/53)..….64(62/67)

Mongolia (53 % buddi).....57(55/60)…….--------------------------….…78(81/67)

India…. (81 % hinduer)… 58(60/55)…….66(57/73) →49(37/58)…..67(64/70)

Filippine ne (80% krist)… 61(60/66)…….61(59/72) →37(34/51)….77(78/71)

Indone (86% ghayr/m)…..62(57/69)…..------------------------------…..65(64/68)

Sri Lanka (70% buddis)…66(63/69)…..70(73/76) →49(42/60)……73(67/78)

Sør-Korea (64% ateist)....76(76/76)……---------------------------……62(62/61)

 

Gj.snitt (kr,mu,hi,bu)…. 52(50/56)…...63(62/67)→44(38/51)…... 67(66/66)

 

AFRIKA

Somalia (99,8 % musli)… 25(20/30)……32(23/40) →17(9/19)……37(31/42)

Tunisia (99% muslime)….49(38/55)…..---------------------------------..48 (43/50)

Sudan (97% muslimer)…33(30/36)…..----------------------------------.52 (45/56)

Libya (97 % muslimer)…..43(23/48)…..----------------------------------..40(36/42)

Marokko (99,9 % mus).. 47(40/53)……49(41/55) →36(24/42)…...47(44/50)

Egypt (90 % muslimer)….48(47/53)…..---------------------------------...52(42/56)

Algeri (99 % muslimer)…51(45/55)…..-------------------------------…..45(42/46)

Gambia (90 % muslim)…51(54/48)…..---------------------------------------------

Gj.snitt (≥90%muslim).…43(37/46)…...41(32/53) →27(17/31)..…46(40/49)

 

Kamerun (kristn/musl)…..41(29/46)…..-------------------------------------------

Nigeria(50/40% mu/k)….42(35/45)…..-------------------------------------------

Burundi (90 % kristne)…. 45(41/49)…..--------------------------------------------

Ghana…(71 % kristne)…48(47/49)…..---------------------------------------------

Kongo… (91 % kristne)..50(46/54)…..---------------------------------------------

Eritrea (50/48% kri/m)…..52(47/59)…..----------------------------..…..67(68/67)

Elfenbenskyst (39% m)..53(45/57)…..----------------------------------------------

 Angola (mest kristne)……61(61/60)…..------------------------------…64(65/64)

Etiopia (63 % kristne)…..60(52/58)…..-------------------------------.…65(66/65)

Liberia (86% kristne)……60(55/67)…..----------------------------------------------

Sør-Afrika (80 % krist)….61(55/65)…..------------------------------…..62(57/65)

Tanzania (60 % kristn)....52(53/51)…..-----------------------------------------------

Uganda (84 % kristne)….57(57/57…..-------------------------------------------------

Gj.snitt (kristne/mus)…...52(47/55)…..--------------------------------…65(65/65)

 

Kosovo (95,6% muslim).. 31 (13/42)…..58 (53/65)→38(26/51)..…59 (55/63)

Japan (shinto/buddis)…..50 (45/63)…..------------------------------....55(52/70)

Israel (75% jøder)………..53 (48/57)…..------------------------------....60(52/65)

 

 

KOSTNADER KNYTTET TIL INNVANDRINGEN

Det er lett å se at innvandring fra kategori 1 land vil legge press på den norske velferdsstaten. Finansavisen beregnet i april 2013 at en somalier vil koste den norske staten 9 mill kr, en srilanker 1,0 mill kr, en pakistaner 5,1 mill kr og en inder 1,6 mill kr. Dette høres mye ut sammenlignet med for eksempel Sverige. Men i Norge ytes nesten dobbelt så høye trygder og stønader som i Sverige. Den norske minstepensjonen for enslige er på kr 14728 i 2014, mens den svenskeGarantipensionens storlek for ugifte er på SEK 7881/1,125 = 7005 norske kroner i 2014. Mens den norske sosialhjelpen i Oslo er på kr 6068 i 2013 er den svenske socialbidragsnormen SEK 3880/1,125 = norske kr 3449, se Uppsala. Årsaken til den store forskjellen i ytelser er at Grunnbeløpet (G), kalt prisbasbelöppet i Sverige, danner grunnlaget for beregning av pensjoner og til dels også stønader. Vårt G. justeres ved stortingsforhandlinger som baserer seg på lønnsveksten, mens prisbasbelöppet i Sverige justeres etter inflasjonen. I 1967 var G og prisbasbelöppet likt for Norge og Sverige, men de ulike måtene å regulere trygder og stønader på har ført til at det norske grunnbeløpet nå er mer enn dobbelt så høyt som det svenske, se under:

Grunnbeløp.. (% økn). Prisbasbelöpp..(% økning)

1967.. 5400 no.kr….....5500 sv. kr

1992.. 36500.. (576)….33700.. (513)

2003.. 56861.. (56)…...38600.. (15)

2004.. 58778.. (3,4)…..39300.. (1,1)

2005.. 60699.. (3,3)….39400.. (1,0)

2006.. 62892.. (3,6)….39700.. (0,8)

2007.. 66812.. (6,2)….40300.. (1,5)

2008.. 70256.. (5,1)….41000.. (1,7)

2009.. 72881.. (3,7)….42800.. (4,4)

2010.. 75641.. (3,8)….42400.. (-0,9)

2011.. 79216.. (4,7)….42800.. (0,9)

2012.. 82122.. (3,7)….44000.. (2,8)

2013.. 85245.. (3,8)….44500.. (1,1)

2014.. 88370.. (3,7)….44400.. (-0,2)

Lønnsutviklingen i Sverige var i perioden 1992-2012 på 118 %, se Lönest rukturstatistik hela ekonomin, men økningen i prisbasbelöppet var bare 31 %. I Norge steg Grunnbeløpet for samme perioden med 125 %. Avstanden mellom trygde-/stønadsmottakere og de som har arbeid i Sverige har derfor økt med 66 %. Hadde Norge brukt samme mal for regulering av Grunnbeløpet fra og med 1992, ville G i 2014 vært på bare kr 36500 + 55,5 % (SSB KPI 1992-okt. 2014) = kr 56 757. Dette betyr at med en slik regulering av G fra 1992 ville pensjonsutgiftene og sannsynligvis også sosialhjelp og stønader i Norge i dag bare vært omtrent 56757/88370x100 = 64 % av dagens.

Jeg antok at skifte til Moderatarne i Sverige i 2006 neppe kunne være hovedårsaken til Sverige hadde økt fattigdommen og ulikheten urovekkende kraftig, se Income distribution on powerty OECD 1995-2012, jf min kommentar #20, 16 og 17 til Noen leser meg som fanden leser bibelen av Jahn Otto Johansen. Svaret ligger nok hovedsaklig i at i Sverige øker den økonomiske ulikheten mellom de som er i jobb og de som står utenfor arbeidslivet. Med økt innvandring i årene framover, særlig fra store Midtøsten, vil nok Christian Tybring Gjeddes dystre utsikter for velferdstaten Norge i løpet av noen tiår kunne bli en realitet. Og vi vil bli nødt til å følge i Sveriges fotspor ved å tvinge fram økt ulikhet mellom de som har ervervsinntekt og de som ikke har.

Det vil alltid gå en øvre grense for hvor stor andel av skattebetalernes penger som kan aksepteres å gå til opprettholdelsen av en sterk velferdstat. Når denne grensen nås, vil økt antall hjelpetrengende måtte være med på å dele den samme pengesekken som tidligere. Men da skapes dessverre også et større forskjells-Norge med de store uheldige konsekvenser dette har. Sverige kan kanskje bære den sterke innvandringen og 95 000 nye asylsøknader i 2015, men spørsmålet er om de greier å takle de økte frustrasjoner og opprør som uvilsomt kommer som følge av fattigdommen og forskjellsbehandlingen.

FLYKTNINGER HJELPES BEST I SIN EGEN REGION

Norge har siden 2011 bevilget 1310 mill. kroner til syriske flyktninger i regionen og foreløpig i år 460 mill. kr. De midlene som gis fra omverdenen dekker iflg FN bare 25 % av behovet til flyktningene. Etter mitt syn burde fokuset være hvordan man kan skaffe til veie de øvrige 75 % av pengene for å hjelpe alle flyktningene, og ikke bare noen ganske få priviligerte som i praksis vil bli gitt permanent oppholdstillatelse i et vestlig land. SV vil å øke syriske kvoteflyktninger for 2014 fra 1500 til 5000, mens Krf, V og Ap ønsker 3000, jf Innst 224 S for 2013-14 og Krf ønsker «historisk-krafttak» (21.10.14). Resultatet av regjeringsforhandlingene sist fredag ble, etter press fra Krf og V, at Norge skal ta imot ytterligere 500 kvoteflyktninger på toppen av de 1500 som var planlagt.

Jeg er enig med Gunnar Stavrums uttalelse i «En milliard til syriske flyktninger»: «Hensikten med asyl er å gi vern mot overgrep - ikke å åpne for ny innvandring til Norge». I Libanon og Jordan vil bistanden til syriske flyktninger i regionen ha henholdsvis 13 og 26 ganger større økonomisk effekt enn om flyktningene gis midlertidig opphold i Norge.

Jeg tror Flyktninghjelpen, Jan Egeland og FN ville blitt temmelig målløse om Norge hadde foreslått å opprette en ny førsteklasses flyktningleier i Jordan hvor spesielt utplukkede fikk særbehandling med egen bolig etter norsk standard med innlagt strøm og vann, tv, internett, kjøkken, bad, soverom og andre fasiliteter, samt lett tilgang til helsehjelp, web-utdanning og skolebøker, kino, treningstudioer etc. som nordmenn og flyktninger flest i Norge nyter godt av. Dette ville bryte med likhetsprinsippet og ville føles diskriminerende overfor den klart største gjenværende majoriteten av flyktninger på «turistklassen». Selvsagt ville ingen vestlige land foreslå å forskjellsbehandle flyktninger på denne måten.

Spurte man alle de 3 mill. telt-flyktningene i Jordan, Libanon, Tyrkia, Irak og Egypt om de ønsket midlertidig bolig etter norsk standard, opphold i Norge eller overføring til en luksusflyktningleir, ville så godt som alle takket ja til dette. FN ønsker at Vesten tar imot 100 000 flere syriske flyktninger de nærmeste to årene. Dette utgjør likevel bare 1 % av de 9,5 mill. syriske flyktningene. For de 99 % flyktningene som ikke får den samme hevningen av sin materielle levestandard som denne ekslusivt utpekte ene prosenten, vil dette føles urettferdig uavhengig av om bygging av enebolig og tildeling av andre materielle goder skjer i samme telt-flyktningleir, en annen luksus-flyktningleir i regionen eller i Norge.

Journalist Roy Beck illustrerer på en humoristisk måte med sprettballer hvor lite det monner om USA tar imot 1 mill. flyktninger i året, se Youtu be-videoen 6 min.

Lenker til statistikken SCB, SSB og IMDI:

http://www.scb.se/Statistik/UF/UF0506/2012A01/UF0506_2012A01_SM_UF84SM1201.pdf Sverige sysselsetting 25-64 år

http://www.regjeringen.no/pages/16413697/PDFS/NOU201120110007000DDDPDFS.pdf, sysselsetting 15-64 år

http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2009/Innvandrere-i-norske-kommuner/20/3/ tab 20.3 sysselsetting 25-54 år.

http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2010 s 99 sysselsetting over 30 t/u.

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=innvregsys&CMSSubjectArea=arbeid-og-lonn&checked=true sysselsetting innvandrere 15-74 år

https://www.ssb.no/innvarbl arbeidsledighet blant innvandrere

http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef antall innvandrere spesifisert på nasjon i Norge 2014

Kommentar #1

Jørgen Sandemose

33 innlegg  752 kommentarer

Virkelig lesestoff.

Publisert nesten 7 år siden

Flott. Dette er den nyttigste artikkel jeg noen gang har sett på Verdidebatt. La oss være glad til at det ennå ikke er forbudt å offentliggjøre tall forbundet med gruppevis sysselsetting!

Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Jørgen Sandemose. Gå til den siterte teksten.
La oss være glad til at det ennå ikke er forbudt å offentliggjøre tall forbundet med gruppevis sysselsetting!

På lignende vis har Morten Uhrskov for Danmarks vedkommende dokumenteret at velfærdsstatens dage er talte - afskaffet af venstrefløjen i tandem med arbejdsgiverne.

Her hans to bøger: http://mortenuhrskov.dk/publikationer/ - den ene om omkostningerne ved ulandsindvandring.

I sine kommentarer på Jyllandspostens blogs - jp.dk/blogs - har han sandsynliggjort at det i endnu højere grad gælder for Sverige.

Hvad der overses - utroligt nok - fra officiel side, herunder MSM, er at det slet ikke er nok at omkring halvdelen af en større befolkningsgruppe er beskæftiget - og slet ikke når de, som hos indvandrerne overvejende består af folk i den erhvervsaktive alder (15-64 for tiden, gående op til 72 om nogle år).

Andelen skal op omkring de 80 % for at regnestykket skal gå op - og forskellen på f.eks. 50 og 80 % er kollosal i et velfærdssamfund med humane levevilkår for folk uden arbejde. I et samfund uden kollektiv solidarisk velfærd kan det sagtens fungere, så det er et sådant samfund, der er lagt til rette for.

Et samfund med en forrygende fattigdom og kriminalitet og lægger man dertil multietnicitet, tænker ihvertfald jeg, 'Mexico'.

Kommentar #3

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Fakta kan aldri være rasistisk

Publisert nesten 7 år siden
Jørgen Sandemose. Gå til den siterte teksten.
Flott. Dette er den nyttigste artikkel jeg noen gang har sett på Verdidebatt. La oss være glad til at det ennå ikke er forbudt å offentliggjøre tall forbundet med gruppevis sysselsetting!

Jeg takker for superlativene. I Sverige ville nok innlegget mitt blitt slettet som rasistisk. Moderator slettet faktisk det samme innlegget mitt i går fordi spaltene var skjeve, men jeg er glad for at han fortsatt lar innlegget nå bli stående, denne gangen med fire færre kolonner og noe rettere spalter. Jeg er prinsippielt imot å skjule objektive opplysninger av hensyn til å unngå stigmatisering av minoriteter. Det blir som å presse ned lokket på en kokende kjele. Oppdager høyreekstreme grupper at de er blitt ført bak lyset og informasjon søkt holdt skjult, vil deres reaksjoner bli desto mye sterkere når de selv oppdager den fulle sannheten. 

Jeg liker godt innvandrere fra alle verdens nasjoner, men å tilføre dem egenskaper og kvaliteter det er ikke er statistisk grunnlag for, vil ikke bidra til at vennskapet blir bedre på lengre sikt. Sannheten vil alltid komme fram for dagen. Derfor skal jeg «avlive noen flere myter om innvandringen» senere i dag.

Kommentar #4

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Innvandring fra u-land øker klasseskille

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
På lignende vis har Morten Uhrskov for Danmarks vedkommende dokumenteret at velfærdsstatens dage er talte - afskaffet af venstrefløjen i tandem med arbejdsgiverne.

Jeg har ikke lest uhrskovs bøker, men resultatet av den nærmest "ukontrollerte" innvandringen i Sverige, har langt på vei skapt et klassesamfunn. Siden midten av 1970-tallet har den svenske regjering med Olof Palme i spissen arbeidet for en politikk hvor lønningene skulle holdes nede for at arbeidsgiverne/eierne skulle få bedre profitt, jf Økonomis k vekst - lavere lønn (10.11.14 NRK2) (kan ses på nettet to uker til). Det synes som Sverige fortsatt har denne politikken. I programmet diskuteres fordelen av at etterspørselen etter arbeid er stor; for på den måten å holde lønningene nede. Programmet nevner ikke innvandringen, men det er åpenbart at denne legger press på lønningene i de ufaglærte jobbene. Etter dette kan man stille spørsmål ved om svenske politikere gir opphold til nærmere 80 % av alle flyktninger og innvandrere som kommer til landet av hensyn til flyktningkonvensjonens forpliktelser eller av lønnspolitiske grunner.

Kommentar #5

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

`Etter dette kan man stille spørsmål ved om svenske politikere gir opphold til nærmere 80 % av alle flyktninger og innvandrere som kommer til landet av hensyn til flyktningkonvensjonens forpliktelser eller av lønnspolitiske grunner.` (FK)

Jeg ser fram til å høre mer om dette.

...følg pengene...?

Kommentar #6

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Innvandring som middel til å nå målet om lav lønnsvekst

Publisert nesten 7 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser fram til å høre mer om dette. ...følg pengene...?

Det er nok gode grunner til at den svenske kritiske dokumentaren Økonomisk vekst - lavere lønn (10.11.14 NRK2 en time) ikke trakk innvandringen og presset på arbeidstilbudssiden inn i debatten. For hadde de gjort det, ville den neppe blitt tillatt kringkastet til det svenske folket (om den ble sendt i Sverige, vet jeg ikke). Sverige er det land i verden hvor innbyggerne har det mest liberale syn på innvandringen. På spørsmålet om man «vil tillate at mange eller noen innvandrere av en annen rase eller etnisk gruppe enn majoriteten får bosette seg i landet», svarte nesten 87 % av svenskene ja, jf den europeiske samfunnsundersøkelsen i 2008 Innvandring og innvandrere (SSB 2010) side 151. Norge kommer på femte plass med 63 % og Kypros på siste plass med bare 10 % for fremmedkulturell innvandring.

Det er neppe tvilsomt at politikerne har evnen til å påvirke folkets meninger. For hvorfor skulle egentlig svenskene ha et mer liberalt syn på fremmedkulturell innvandring enn Norge? Som det fremkommer av dokumentaren over, ville det være svært vanskelig for en politiker å overbevise lønnstakerne om at det er nødvendig å holde lønningene deres nede. Derimot er det mye lettere å overbevise folket om at svenskene skal vise seg som verdens mest humane og anti-rasistiske innvandringsland. Politikerne vet godt at høy innvandring ville presse lønningene ned, særlig ukvalifiserte arbeid og lavtlønnsjobber. Høy innvandring brukes da som et middel til å nå målet om lav lønnsvekst. Enkelte svensker som har argumentert mot den høye innvandringen er blitt kalt rasister og har sogar mistet jobbene sine. Da er det kanskje ikke så rart at et overveldende flertall av folket tilsynelatende er for innvandring fra den tredje verden.

Kommentar #7

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Somaliere og vietnamesere "Innvandringsmyte" nr. 1

Publisert nesten 7 år siden

SSBs erfarne statistiker Lars Østby sa til NRK: «Vi har hatt «håpløse» tilfeller før også. De vietnameserne som kom på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-årene hadde også uhyre vanskelig for å komme inn i det norske arbeidsmarkedet. Språklig er det kanskje ingen som har stått fjernere i Norge, og i 1990 hadde vietnameserne en lavere sysselsettingsprosent enn det somalierne har i dag, sier Østby til NRK.no.  … Langsomt klarte vietnameserne å knekke de norske kodene, og nå er sysselsettingsgraden 62,5 prosent – godt over det dobbelte av hva den var for 20 år siden og høyere enn gjennomsnittet for asiatiske innvandrere», jf derfor kan somaliere lykkes (2013)

Denne uttalelsen samsvarer dårlig med grafene i NOU 2011:7 side 193. De første mannlige vietnameserne som kom til Norge 1970-84, hadde 40 % sysselsetting stigende til nesten 80 % etter de første 6 årene i Norge. Siden steg sysselsettingen til litt over 80 % etter 17 år for så å falle noe tilbake til 67 % etter 27 år. Til sammenligning var de pakistanske mannlige arbeidsinnvandrernes sysselsetting etter 27 år nesten 20 % lavere. De chilenske og iranske mannlige flyktningene brukte nesten dobbelt så lang tid som vietnameserne på å komme opp i en sysselsettingsgrad på ca 80 %.

De kvinnelige vietnameserne brukte 7 år på å nå en sysselsetting på 65 % for så å falle til 52 % etter 27 år, mens de iranske og chilenske kvinnene bare hadde nådd i underkant av 50 % etter 7 år, se NOU2011:7 side 194. De pakistanske kvinnene kom opp i 43 % etter 11 år for så å falle til 20 % etter 27 år.

Ut fra de fire grafene som SSB har laget, kommer sri-lankerne noe bedre ut en vietnameserne, mens chilenerne og iranerne har svakere sysselsetting, særlig de første årene.

NRK-journalisten burde bedt Lars Østby dokumentere sine påstander om at vietnameserne hadde «uhyre vanskelig for å komme inn i det norske arbeidsmarkedet» sammenlignet med andre flyktninggrupper. For Lars Østby mener vel ikke at man kan sammenligne de vietnamesiske flyktningene med de første pakistanske arbeidsinnvandrerne på 1970-tallet, som hadde en sysselsetting på hele 95 % straks etter ankomst til Norge.

Når det gjelder somalierne er det lite som tyder på at lang botid øker sysselsettingen betydelig. Av innlegget mitt kan leses i tabellens 5. kolonne at somaliere med botid på syv år eller mer, bare har en sysselsetting på 37 % (17 % for ¾ stilling eller mer, uavhengig av botid, se kolonne 4 over), mens vietnameserne har en sysselsetting på 64 % (50 % for ≥75 stilling uansett botid). For somaliere øker sysselsettingsgraden med ca 11 % når man bare inkluderer innvandrere med ≥7 års botid, mens den er uendret for vietnameserne. Det reelle antall utførte timeverk blir følgelig nærmere 3 ganger så høyt for vietnamesere som har bodd mer enn 7 år i Norge som for somaliere med samme botid. Blant vietnamesere med botid over 7 år er nok den gjennomsnittlige botiden høyere enn for somalierne. Men for innvandrere fra Afrika og Asia generelt faller sysselsetting kraftig etter 10-15-20 års botid sammenlignet med nordmenn flest.

Etter dette kan ikke Lars Østbys positive uttalelse om somaliernes forventede integrering i arbeidslivet ses på som stort mer enn hyggelig og oppløftende politiske lesestoff.

Kommentar #8

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Litt på siden

Publisert nesten 7 år siden

Bra innlegg og interessante kommentarer fra Frode Klettum.

Nå er dette litt på siden, da innlegget til Frode Klettum først og fremst dreier seg om integrering. Men i USA har somaliere klart seg rimelig bra når det gjelder å være sysselsatt. Man MÅ jo i USA, men. Det er kanskje et spørsmål om hvordan `vi` bemøter og legger til rette for integrering og yrkesdeltakelse for folk som ankommerNorge. Og da handler det til dels om egne holdninger også. Som at et utenlandsk navn (av en viss type) umiddelbart blir sett på med skepsis (fra potensielle arbeidsgivere) - og som jeg har observert i ulike foraer/medier i Norge over lang tid: `det viktigste er å være sosiale sammen, så kommer arbeidet etterpå`. Da blir det lett å (bare) ansette folk som MINNER OM EN SELV.

Kommentar #9

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Den finurlige grensen mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger

Publisert nesten 7 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Men i USA har somaliere klart seg rimelig bra når det gjelder å være sysselsatt. Man MÅ jo i USA, men. Det er kanskje et spørsmål om hvordan `vi` bemøter og legger til rette for integrering og yrkesdeltakelse for folk som ankommerNorge. Og da handler det til dels om egne holdninger også.

Denne kommentaren passet helt fint inn her.  Sysselsettingen av somaliere i USA er på 55-70 %, jf somalierne i USA visar väg til jobb 2010, somal ier rett i jobb 2008, mot 28 % sysselsetting (2012) i Norge og 29 % (2007) i Sverige, jf, http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/09/07/hver-somalier-koster-staten-9-millioner-kroner

I Frp og media fremstilles det nærmest som om USA har ytt noe særskilt for å få til denne gode sysselsettingsprosenten. USA plukker somaliere i flyktningleire fra øverste hylle, dvs de som er høyt utdannet og funksjonsfriske, har spesielle kvalifikasjoner i håndverk eller annet arbeid, for så å ta dem imot på det tidspunkt USA har et konkret arbeid å tilby dem. De mottar forholdsvis færre asylsøkere som tar seg over til USA for egen hjelp enn Europa (jeg kan undersøke tallene her). Norge har i lang tid vært kjent for å ta imot minus-flyktninger (syke, uføre, eldre, barn, analfabeter og mistilpassede). Tas i betraktning at velferdsytelsene i Norge er over dobbelt så høye som i USA, er det ikke til å undres over at sysselsettingsprosenten ikke er like god her som i USA.

Denne gangen valgte Norge ved utvelgelsen av de 1000 syriske kvoteflyktningene å gå samme vei som USA har gjort i årevis i Afrika og andre fattige land. Situasjonen blir da ikke helt ulik den utplukkingen av arbeidsinnvandrere som skjedde i Punjab, særlig Kharian («little Norway») i Pakistan på 1970-tallet. Her forelå det et kontraktsforhold mellom Norge og de arbeidssøkende hvor betingelsene for å få opphold i Norge, var at de tok imot arbeid. Om disse hadde blitt hentet fra en pakistansk eller somalisk flyktningleir, ville neppe gjort noen særlig forskjell med hensyn til sysselsettingsprosenten i Norge. I de første årene i Norge var sysselsettingsprosenten nesten 95 % for pakistanske og tyrkiske menn og 40 % for kvinnene, men etter 34 år var den sunket til 29 % for mennene og  12 % for kvinnene, mot befolkningen for øvrig som de første årene hadde en sysselsettingsrate på 90-95 % for menn og 50-60 % for kvinner, og som etter 34 år var på henholdsvis 80 % og 68 %, jf N OU 2011:7 side 193 og 194.

Jeg er enig med Elisabeth Hoen i at det er viktig å tilrettelegge for at innvandrerne får jobb så fort som mulig, men i den videre oppfølgingen ser det ut som Norge blir stående nokså maktesløse å se på at enkelte innvandrergrupper, som pakistanere, tyrkere og marokkanere, faller ut av arbeidsmarkedet etter bare 10-15 år. Sri-lankere, chilenere og vietnamesere fortsetter i arbeidet nesten like godt som nordmenn flest. Det kan nesten se ut som innvandrere fra store Midtøsten har større behov god hjelp, støtte, tilrettelegging og omsorg for å fortsette i arbeidet enn andre innvandrergrupper fra den tredje verden. Uføretrygdingen blant pakistanere og marokkanere er 5 ganger så høy som blant kinesere og sri-lankere, jf NOU 2011:7 side 227. 

Kommentar #10

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Med bakgrunn i  tallene du nevner i siste linje, er det høyst forståelig at arbeidsminsteren har fremmet forslag om å heve pensjonsalderen til 75 år.  Skal vi opprettholde velferdstilbudet i en befolkning som i snitt blir mer og mer uegnet til å stå ut i arbeidslvet, må de som kan få muligheten til arbeide mere.  Men 75 år blir nok hardt i mange yrker skal jeg dømme etter meg selv.

Kommentar #11

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Takk, Frode Klettum.

Så skal jeg lese din kommentar en gang til før jeg evnt kommenterer no mer :))

Kommentar #12

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Ja, følg pengene..   Svarene blir sjelden tydeligere enn når man gjør det!

Kommentar #13

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Med bakgrunn i tallene du nevner i siste linje, er det høyst forståelig at arbeidsminsteren har fremmet forslag om å heve pensjonsalderen til 75 år.

De samfunnsøkonomiske besparelsene ved en hevning av aldersgrensen fra 70 til 72 og så 75 år, er jeg redd vil monne lite i forhold til å motvirke de framtidige trygde- og velferdskostnadene ved stor fremmedkulturell innvandring.

Kommentar #14

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Innvandrere i Norge lønner seg «Innvandringsmyte» nr 2

Publisert nesten 7 år siden

Klassekampen «Innvandrere lønner seg» (21.3.13) skrev i ingressen: «Velferd: En person født i Norge bruker mer enn to og en halv gang så mye av velferdsbudsjettet enn det en innvandrer gjør» og de skriver videre »At innvandringen truer velferdsstaten er en myte. Sannheten er at innvandrere bruker mye mindre av velferdsbudsjettet enn det nordmenn gjør, sier ansvarlig redaktør i Utrop Majoran Vivekananthan til Klassekampen».

I likhet med Utrop skiller heller ikke OECD de ulike innvandrergruppene, arbeidsinnvandrere og asylanter/flyktninger/familiegjenforeninger, fra hverandre. Likevel slår de fast at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved innvandringen er dårligere enn den lønnsomheten de innfødte skaper, jf OECD: Innvandrerne i Norge lønner seg (Aftenposten 13.6.13). Dette kan vanskelig forenes med redaktøren i Utrop Vivekananthans påstand om at nordmenn forbruker mer enn dobbelt så mye av velferdsgodene som innvandrere.

Med «innvandrer» tenker ikke folk først og fremst på svenske, danske, engelske, tyske, polske eller litauiske arbeidsinnvandrere som er ferdigutdannet og klare for å jobbe noen år i Norge. Derimot tenker de nok mer på innvandrergrupper, særlig fra store Midtøsten, som har størst vanskeligheter med å komme inn i arbeidsmarkedet. Her kan nevnes de sterkt voksende innvandrergruppene fra Somalia (35912 personer pr. 1.1.14), Pakistan (34447), Irak (30144), Tyrkia (17345) og Afghanistan (15459). De 4 førstnevnte vesteuropeiske landene bidrar positivt til samfunnsøkonomien, mens de islamske statene utgjør en stor økonomisk belastning om man også tar med fremtidige pensjonsutgifter. Finansavisen laget en tabell over kostnader pr innvandrer ved innvandringen for de 20 største landene den 7. september 2013, jf http://snaphanen.dk/2013/09/09/hjerte-minister-ullenhag/.

Hegnar.no skrev dagen etter: «Summen forutsetter at norskfødte etterkommere er perfekt integrert og at alle har like stort konsum av offentlige tjenester, en forutsetning SSB selv kaller diskutabel [jeg kommer tilbake til denne forutsetningen i en senere kommentar om «innvandringsmyter»]. Fremgangsmåten er drøftet med SSB, som gir uttrykk for at metoden er meningsfull selv om resultatene står for Finansavisens regning».

Tallene baserer seg blant annet på Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring (SSB Rapporter 15/2012 av Holmøy og Strøm) (Brochmannutvalget), og Holmøy selv går god for metoden journalist Kjell Erik Eilertsen har brukt.

Basert på Finansavisens tall er det gjennomsnittlige nettotap for innvandrere fra de seks største innvandrerlandene i store Midtøsten: Somalia (9 mill kr), Pakistan (5,1), Irak (6,2), Iran (3,8), Tyrkia (4,3) og Afghanistan (5,3) = 5,6 mill kr pr innvandrer (uveid) og ca 6 mill kr (veid). For de øvrige 5 stater i Asia er kostnaden: Vietnam (2,3 mill kr x 21721 innvandrere), Filippinene (2,8 mill kr x 19886 innvandrere), Thailand (2,3 mill kr x 16559 innvandrere), Sri-Lanka (1 mill kr x 14797) og India (1,6 mill kr x 12924 innvandrere) = 2 mill kr i gj.snitt. pr innvandrer uveid og 2,09 mill kr veid. Årsaken til det høye kostnadsnivået for filippinerne, kan skyldes de 4000-5000 filippinske au pairene i Norge, som ikke regnes som sysselsatt, jf Innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet hvem er de (SSB 22/2014) side 19 og 29.

Men tallene Finansavisen har beregnet baserer seg på at den prosentvise andelen av de sysselsatte på deltid er lik. Men som man ser i mitt hovedinnlegget kolonne 4, er andelen på ¾ til full stilling på de seks Midtøsten-statene bare 61 %, 70 % for de øvrige asiatiske statene og 72,4 % for nordmenn. Dermed vil kostnadsforskjellen mellom disse to gruppene øke med 15 % x ca 0,6. For alle nordmenn utgjør de med minst ¾ stillingsbrøk 72,4 %. Det er ikke nok data til å beregne utførte timeverk på hver innvandrergruppe, men jeg forutsetter her at de som jobber mindre enn 75 % stilling har en gjennomsnittlig arbeidstid på 15 t/u (40 % stilling), jf tabell 4.3 side 98 Innvandring og innvandrere (SSB 2010).

Med dette utgangspunktet vil kostnadene på Asia-gruppen øke fra 2 mill kr til 2 mill kr x [(72,4/70=1,034 ) x (1 stilling – 0,4 = 0,6)] =2,06 mill kr (uveid) og 2,21 mill kr veid.

Og kostnadene for Midtøsten-gruppen øker til 5,61 mill kr x [(72,4/61=1,19 x (1-0,4) =6,24 mill kr (uveid) og 6,67 mill kr veidi forhold til antall innvandrer fra hver gruppe.

Grunnen til at det veide resultatet blir større enn det uveide, er at kostnaden pr innvandrer er større for de store og dyreste innvandrergruppene som somaliere og filippinere, som her derfor trekker gjennomsnittet opp.

Etter dette er kostnaden pr innvandrer fra de seks største innvandrerstatene i Midtøsten tre ganger så høy pr innvandrer som kostnaden for de 5 største øvrige innvandrerstatene i Asia. I min sannhetssøken etter å finne svaret på hva som kan være årsaken til denne enorme forskjellen mellom de to innvandrergruppene, vil jeg gjøre nærmere undersøkelser, og håper at redaktøren ikke har noe i mot det.

Kommentar #15

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Ikke hverdagskost

Publisert nesten 7 år siden

Jeg har lyst til å si at jeg ikke kan huske, og jeg har lest mye, en slik meget god, eksepsjonell måte å ta opp dette - hva skal en kalle det - brennbare temaet på. Ser Ørjasæthers innlegg i Aftenposten i dag. Men din artikkel og påfølgende kommentarer -

You`re the boss.

Ha en fin dag!

 

Kommentar #16

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Grunnlagsmaterialet må drøftes før konklusjonen

Publisert nesten 7 år siden

Jeg takker for et slikt smigrende skussmål. Jeg er enig i mye av det Elin Ørjasæter skriver i dagens Aftenposten-kronikk Norden blir som Italia Der er 25 prosent av barnefamiliene fattige. Likeså er jeg enig med sjefsøkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen i at det er «arbeiderklassen og alle andre som er avhengig av velferdsstaten», som må bære byrden ved innskrenkninger og innsparinger i velferdsstatens ytelser, jf Finansavisen 13.4.13.

Skal man bli enige om felles slutninger, bør man også ha fått kunnskap og oppnådd enighet om det samme faktagrunnlaget. Innvandringsdebatten starter ofte i feil ende. A setter fram en ubegrunnet påstand om at innvandringen er økonomisk ulønnsomt, mens B forarget tilbakeviser dette uten noen nærmere grunnlag. Det blir som å diskutere smaken: A påstår at kjøtt og fisk smaker aller best, mens motdebattant B påstår at vegetarkost er det aller mest velsmakende. Forskjellen på disse to temaene er at i innvandringsdebatten er det mulig å komme til enighet om det objektive faktagrunnlaget, mens smaken vil alltid forbli subjektiv.

Jeg har intet fasitsvar på hvorfor flyktninger og innvandrere fra strenge islamske regimer er vanskeligere å integrere i norsk arbeidsliv enn flyktninger og innvandrere fra asiatiske og afrikanske stater/regimer hvor religionsfriheten er større. Derimot er det lettere å finne offentlige dokumenter som til dels utelukker mulige årsakssammenhenger. Dette skal jeg se nærmere på i morgen.

Kommentar #17

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

`Jeg er enig i mye av det Elin Ørjasæter skriver i dagens Aftenposten-kronikk` (Frode Klettum)

Ørjasæter hadde en annen kronikk for en tid tilbake, hvis jeg husker rett. Den handlet om problemene som oppstår når de som bestemmer (politikere på stortinget) har fjernet seg fra folket ellers - som det ble skrevet: hvem er det til å engasjere seg for offentlige sykehus? For offentlige skoler? Når deres egne barn ikke benytter (trenger å benytte) dette? Som ble sagt tidligere i denne tråden så er mitt stalltips å følge pengene. Noen tjener kontant på (som du, Klettum, har påpekt) at andre `blir litt fattigere` og det blir da i deres interesse å evnt finne argumenter for at dette kan fortsette (Sveriges tidl statsministers ord: vi er humanister -retorikk). Først bør han vel bosette seg et sted i Malmø, i ett års tid - så kan han få uttale seg bedre. Men nei - han trenger ikke oppleve slikt - og kan trekke seg tilbake til sitt rom - met ett glass røtt, gott, vin.

Neida. I`m just kidding ;)

Kommentar #18

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Fattigdom i opprinnelseslandet årsak til integrasjonsproblemer «Invandringsmyte» nr 3

Publisert nesten 7 år siden

I dette Tv2-intervjuet (15.11.14), jf Tv2 lørdagsmagasinet, sier Christian Tybring Gjedde: «Hva er det med denne religionen som skaper så mye elendighet for så mange mennesker?» Ståle Hansen stiller raskt spørsmålet: «Er du sikker på at det er religionen? det kan være fattigdommen også for eksempel.»

Norge gir like gode velferdsytelser til alle uansett religiøs tilknytning. En del hevder at fattigdommen eller svært trange økonomiske kår i de landene innvandrerne kommer fra, kan gjøre det vanskeligere for dem og til dels også deres barn, å bli integrert i Norge. Det er ingen tvil om at foreldrenes sosioøkonomisk levekår har betydning for hvorvidt dem selv og deres barn senere vil lykkes  med integreringen, men det er ikke tema her. Hovedspørsmålet er hvorfor innvandrere med samme sosioøkonomiske bakgrunn ikke lykkes like godt i integreringen.

Verdensbanken har beregnet hvor stor andel i % av befolkningen som lever av 2 $ om dagen samt også BNP pr innbygger  for en del nasjoner i verden, jf Worldbank gdp pr capita 2013

Land__________________% $2______BNP______Arbeidsløs  %____Ant innvandrere

______________________dagen_____innb._____(k/m) 3.kv.14____1.1.2013 og 2014

ASIA (islam)

Afghanistan (99,9%mu)____________678 $________8(8/8)________14449→15459

Jemen (99 % muslimer)___________1 473 $_______17(14/19)______374→403

Pakistan (97 % musl)____ 51%_____1 299 $_______5(7/3)_________33634→34447

Saudi-Arabia (97% mu)__________25 852 $_____________________358→446

Irak (97% muslimer)_____21%_____6 670 $_______9 (10/8)_______29614→30144

Vestbredden/Gaza_______________2 530 $______10(11/10)______3716→3825

Aserbajdjan (95% mus)___________7 812 $_______6(6/6)_________ 90→599

Kuwait (>90% muslim)__________56 367 $_______8(5/8)__________431→459

Jordan (93% muslimer)___1%_____5 214 $_______6(9/4)__________492→521

Tyrkia (99 % muslimsk)___ 3%____10 946 $_______5(6/4)_________17004→17345

Iran (98% shia-muslim)___________4 763 $_______5(5/4)_________18861→19793

 

Gj.sni tt (>90% muslim)__ 19%____11 236 $_______8(9/7)________119523→123441

 

 

Somalia (99,8 % musli)_____________226 $*______11(10/12)______33117→35912

Som+Pak+Ira+Ir+Af+Ty___________4 097 $________ 7,2_________146679→153100

ASIA for øvrig

Myanmar (89% buddi) _____________915 $*______7(6/8)_________3856→3974

Nepal…… (80 % hindu)___56%_______694 $_______4(2/6)________1256→1418

Singapore (34% buddi)___________55 182 $_______4(2/8)________409→442

Kina (konf, budd, taoi)____19%_____6 807 $_______4 (5/4)________9025→9491

Armenia (95 % kristn)____16%_____3 505 $________5(4/7)________311→336

Bangladesh (83 % mu)_____________829 $________5(4/6)________1026→1086

Georgia (82 % kristne)____31%_____3 602 $____________________313→339

Usbekis (90% ghayr/m)____________1 878 $_______8(9/7)________446→492

Kasakst (70% ghayr/m)____1%_____13 172 $_______8(7/9)________889→956

Libanon (60% muslim)_____________9 928 $_______6(8/4)________2599→2624

Taiwan (35% buddist)_____________22 002 $*______7(9/3)________251→259

Malaysia (61 % musli)_____________10 514 $______3(4/1)________668→713

Thailand (93% buddist)___ 4%_______5 779 $______5(5/5)________15583→16559

Syria (60% muslimer)______________5 100 $*______9(10/8)_______2820→3977

Vietnam (85% buddist)___13%______1 911 $_______4(4/4)________21351→21721

Mongolia (53 % buddi)_____________4 056 $_______9(9/8)________128→140

India….(81 % hinduer)___ 61%______1 499 $_______4(4/3)________11960→12924

Filippinene (80% krist)___42%_______2 765 $_______4(4/4)_______18007→19886

Indone (86% ghayr/m)___ 43%______3 475 $_______4(4/4)_______­­_1439→1468

Sri Lanka (70% buddis)___24%_______3 280 $_______6(7/5)_______14591→14797

Sør-Korea (64% ateist)____________25 977 $_______2(2/2)________957→1040

 

Gj.snitt (kr,mu,hi,bu)____28%______8 708 $_______5(5/5)­_______106928→114642

 

Tha i+Vie+ Ind+ Fil+Sri_____________3 047 $_______4,6___­_______81492→85887

 

 

AFRIKA (islam)

Somalia (99,8 % musli)______________226 $*_____11(10/12)_____33117→35912

Tunisia (99% muslime)___5%_______4 329 $_______6(9/5)________1265→1279

Sudan (97% muslimer)____________1 753 $_______10(10/9)______2482→3092

Libya (97 % muslimer)____________12 167 $______11(11/11)______539→565

Marokko (99,9 % mus)____________3 109 $_______6(7/5)________8844→9111

Egypt (90 % muslimer)____________3 314 $_______7(7/7)________1046→1118

Algeri (99 % muslimer)____________5 361 $_______7(8/6)________1627→1635

Gambia (90 % muslim)_____________494 $________7(8/7)________1565→1606

 

Gj.snitt (≥90%muslim)____________3844 $________8(9/8)_______50486→54318

AFRIKA for øvrig

Kamerun (kristn/musl)____________1 315 $________9(8/11)_______602→692

Nigeria(50/40% mu/k)___82%_____3 006 $_________7(4/9)________1780→1964

Burundi (90 % kristne)______________267 $________(6/10)________1305→1350

Ghana…(71 % kristne)____________1 850 $________7(6/8)________2281→2424

Kongo… (91 % kristne) __57%_______454 $________10(9/11)______2369→2590

Eritrea (50/48% kri/m)______________544 $_______ 6(5/6)________11758→14397

Elfenbenskyst (39% m)____________1 700 $*_______11(9/13)_______299→308

Angola (mest kristne)_____________5 668 $________11(13/8)______493→504

Etiopia (63 % kristne)___72%________498 $________6(5/6)________7096→7807

Liberia (86% kristne)_______________454 $________13(11/15)_____1189→1220

Sør-Afrika (80 % krist)___­26%______6 618 $________4(3/4)________914→951

Tanzania (60 % kristn)______________695 $________6(6/6)________823→821

Uganda (84 % kristne)___63%_______572 $________7(7/7)________1068→1167

*Wikipedia

 

< p>< p>Gj.snitt (kristne/mus)___ 60%_____1 818 $________8(6/9)________31977→36195

3 vestlige stater

Kosovo (95,6% muslim)___________3 816 $________6 (6/6)________14064→14408

Japan (shinto/buddis)____________38 492$________4 (5/1)________909→616

Israel (75% jøder)_______________ 36 151$________4 (5/2)________687→697

51 % av innbyggerne i Pakistan lever av 2 $ om dagen, mens tallene for inderne er 61 %. Ekstrem fattigdom i innvandrernes føde- og oppvekstland kan i seg selv ikke forklare at sysselsettingen blant indere som har bodd minst 7 år i Norge er hele 67 %, mens pakistanernes sysselsetting er bare 45 %. BNP pr innbygger er nesten lik for disse to landene: 1300 $ for pakistanere og 1500 $ for indere. At det ikke er en positiv årssakssammenheng mellom fattigdom og dårlig evne til integrering, viser seg ved at sysselsettingsprosenten for etiopiere og sør-afrikanere som har bodd i Norge i over 7 år, er henholdsvis 65 og 62 %. I de etiopiske og sør-afrikanske innvandrernes opprinnelsesland, lever henholdsvis 72 og 26 % for bare 2 $ om dagen.

BNP pr innbygger for de ovennevnte seks islamske statene i store Midtøsten, som Finansavisen har beregnet innvandrerkostnadene til, er høyere enn BNP’en for de fem øvrige statene i Asia: Filippinene, Thailand, Vietnam, India og Sri-Lanka.

I kolonne fire framkommer det at arbeidsløsheten blant de seks muslimske innvandrergruppene er 7,2 % uveid og 7,5 % veid. For de øvrige fem asiatiske landene er den bare 4,3 %. Jeg kan ikke se at fattigdommen i innvandrernes opprinnelsesland kan være årsaken til denne store forskjellen i arbeidsløshet, jf https://www.ssb.no/innvarbl

Av kolonne fem framkommer det at det i Norge pr 3. kvartal 2014 er bosatt 152 000 innvandrere og innvandrerbarn fra de seks muslimske landene og 86 000 fra de øvrige fem asiatiske landene.  Disse utgjør da 70 % av innvandrerne fra Asia inkl. Tyrkia og Afrika, jfhttp://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef .

Etter dette blir konklusjonen at fattigdom i innvandrernes fødeland ikke har noen betydning for deres sysselsetting og arbeidsledighet i Norge.

Kommentar #19

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Innvandrernes utdannelse er hovedårsaken til den lave sysselsettingen «Innvandringsmyte» nr 4

Publisert nesten 7 år siden

ABC-nyheter spurte Ann-Magrit Austenå i NOAS (2013):  Tamiler er en minoritet som kommer fra en undertrykkende borgerkrig i Sri Lanka.  Hvordan kan det ha seg at de klarer seg så godt i Norge?

Austenå svarte: «Det vet jeg ikke, men vil tro at utdanningsnivået der er langt høyere enn hos den gjennomsnittlige somalier».

Utdanningsnivået blant sri-lankere i Sverige og også Norge er mye høyere enn blant somalierne, jf Mange innvandrere er mer utdannet enn resten av befolkningen (SSB 2001), men dette alene forklarer ikke forskjellen i sysselsettingen. I tabellen under har jeg sammenlignet innvandrergrupper fra islamske stater med ikke-islamske stater innenfor samme utdanningskategori. For begge hovedkategoriene, store Midtøsten og Asia, minsker den prosenvise forskjellen i sysselsettingen jo høyere utdanning de har. Dette gjelder særlig mellom somaliere og srilankere. For innvandrere med bare grunnskolen har somaliere en sysselsetting på 18 %, mens tamilene ligger på 51 % (+183%); for 12 (13) års utdanning er den på henholdsvis 45 og 72 % (+60%) og for minst 3 år på universitet/høyskole, er den på henholdsvis 49 og 75 (+53%).

På den annen side ser man ikke denne tendensen for nabolandene Pakistan og India som har en sysselsetting for de tre utdanningskategoriene grunnskole, vdg og universitet, på henholdsvis 36 og 56 % (+53), 51 og 72 (+41%) og 36 og 64 % (+77%).

Den prosentandelen blant innvandrere fra store Midtøsten som bare har folkeskole/grunnskole er noe høyere (30% uvektet) enn for de fem asiatiske statene (26% uveid).

Svensk sysselsettingsprosent blant innvandrere 25-64 år etter utdannelse 2010

Land_______Antall____Grunn-___3 år______Univ/høg____Totalt

Land_______innva-____skole  ___videreg____≥3år _______syssel-Land_______ndrere___(%innv)__(%innv)____(%innv)____setting

[Født svensk__3,92 mi.___69(13)___84(48)____91(24)_______84]

Store Midtøsten

Somalia_____20775_____18(44)____45 (25)___49 (25)_______25

Pakistan_____8241______36(9)_____51 (17)___36 (29)_______32

Afghanistan__7549_____31(30)____51 (29)____59 (16)_______41

Tyrkia______33895_____50(44)____65(33)____65(9)________56

Iran________52001_____41(10)____59(38)____68(31)_______57

Irak________77178_____30(31)____47(26)____47(22)_______39

Gj.snitt____[199639]___34(30)____53(28)____54(22)_______42

 

 

Asia forøvrig

India_______12870______55(9)____72 (28)____64 (32)_______58

Sri-Lanka____5489______51(17)___72 (46)____75 (19)_______66

Filippinene__7418_______58(18)___67(32)____62(28)________61

Thailand____22285______52(45)___65(24)____53(14)________53

Vietnam_____4399______51(42)___67(35)____61(10)________57

Gj.snitt_____[52461]____53(26)___69(33)____63(21)________59

 

 

Gaza/Vestb__1318_______22(25)___35 (28)___47 (23)_______33

Libanon_____7382_______41(36)__59 (38)____68 (11)_______68

Sør-Korea___7239_______55(5)___77 (35)____81 (39)_______76

 

Det er interessant å merke seg at sysselsettingen øker med 32 % for innfødte svensker som følge av at de tar videregående opplæring etter 10 år på skole. For asiatene er økningen omtrent den samme, dvs. 30 %. Men for innvandrere fra store Midtøsten øker den med nesten det dobbelte, 59 %. Men likevel er det fortsatt stor forskjell (+17%) på sysselsettingen mellom de høyest utdannede asiatene og innvandrerne fra store Midtøsten.

Statistiska centralbyråns kategori «grundskola/folkskola eller motsvarande), er nokså vag. En grunnskoleutdanning i Somalia og Pakistan behøver ikke holde samme formelle kvalitet som vår 10-årige grunnskole. I Somalia går mange barn først 3-4 år på en Koran-skole, så starter den ordinære skoleundervisningen. I den grad resitering av Koranen kommer som erstatning for ordinære skolefag, blir det vanskelig å sammenligne innvandrere med grunnskole fra islamske stater med andre innvandrere på samme utdannelsesnivå i Asia, jf Sender barna til Afrika fordi norsk skole er for dårlig (ABS-nyheter 7.4.14)

Også i Pakistan har man grunnskoler der koranlesing kan erstatte ordinære skolefag. I utredningen Skolegang i Pakistan (Regjeringen 2006) side 16 står det: «Musharrafs regjering [har] tatt mål av seg til å modernisere læreplaner og utdanningssystem, inklusive koranskolene som i tillegg til å tilby koranundervisningen også skal følge offentlige læreplaner. Nayyar og Salim (2003) påpeker at islam historisk har vært en av bærebjelkene i pakistansk utdanning siden opprettelsen av staten Pakistan,…». Og på side 76 refereres fra den norsk-pakistanske gutten: «Osman forteller at å lære Koranen utenat er nesten umulig i Norge, fordi man får ikke fri fra vanlig skole. På den skolen han går på i Pakistan er det et spesialtilbud om fritak fra en del vanlige fag slik at tiden kan disponeres til å lære Koranen utenat». I Nei til muslimsk ungdomsskole (Utrop 28.4.14) skriver generalsekretæren i LIM, Sylo Taraku: «Noen foreldre prioriterer å sende sine barn til daglige koranskoletimer, ofte på bekostning av skolearbeid».

Å lære seg Koranen utenatt på urdu gir god trening for hjernen, men det er ikke denne typen kunnskap som norske arbeidsgivere etterspør. NHOs næringsliv, som omfatter 20 % av den samlede arbeidskraften i Norge, etterspør arbeidskraft med kompetanse innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (28 %) og økonomiske og administrative fag (13 %), jf Kompetansebarometer for NHO bedriftene 2014 side 54. NHO-undersøkelsen viser hvilke krav næringslivet setter til sine nytilsatte. Det kommer her fram at muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk er de to viktigste punktene under kompetanse ved nyansettelser, jf side 55.

Om man tenker seg at studiet av Koranen har gått på bekostning av språk, regning og almennfag, og derfor er den indirekte årsaken til den lave sysselsettingen blant innvandrere med grunnskole fra islamske land, vil dette likevel ikke forklare forskjellen i sysselsettingen på høyere nivå i utdanningen, idet elevene da har tatt igjen det de eventuelt manglet fra grunnopplæringen.

Jeg er enig med Austenå i at utdanning er en viktig faktor, men den er ikke den eneste som avgjør hvor lett man får jobb. Svenske innvandrere fra multireligiøse stater i Asia har 40 % høyere sysselsetting enn innvandrere fra islamske stater. Å legge all skylden for den svake sysselsettingen på utdanningen, blir for lettvint og det er feil. En mulig delforklaring kan være at viljen til å søke på ikke-status jobber man er overkvalifisert for, kan variere, jf eksempel fra «Skolegang i Pakistan» side 50.

Kommentar #20

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Trådene knyttes sammen

Publisert nesten 7 år siden

Fortsettelsen og konklusjonen på temaet har jeg skrevet i følgende kommentarer til Feilslått integreringspolitikk (VD 9.12.14) # 15 og i innlegget  På vegne av likegyldigheten ## 107, 124, 127, 131, 134, 137, 149-152, 154 og 155.

Kommentar #21

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ikke lest uhrskovs bøker, men resultatet av den nærmest "ukontrollerte" innvandringen i Sverige, har langt på vei skapt et klassesamfunn. Siden midten av 1970-tallet har den svenske regjering med Olof Palme i spissen arbeidet for en politikk hvor lønningene skulle holdes nede for at arbeidsgiverne/eierne skulle få bedre profitt, jf Økonomis k vekst - lavere lønn (10.11.14 NRK2) (kan ses på nettet to uker til). Det synes som Sverige fortsatt har denne politikken. I programmet diskuteres fordelen av at etterspørselen etter arbeid er stor; for på den måten å holde lønningene nede. Programmet nevner ikke innvandringen, men det er åpenbart at denne legger press på lønningene i de ufaglærte jobbene. Etter dette kan man stille spørsmål ved om svenske politikere gir opphold til nærmere 80 % av alle flyktninger og innvandrere som kommer til landet av hensyn til flyktningkonvensjonens forpliktelser eller av lønnspolitiske grunner.

Man skal heller ikke være blind for den bobbel-effekt man får i økonomien, når man overbelaster boligmarkedet med masseindvandring. Som jeg er orienteret har sådanne 'luftpenge' en vis betydning for at svensk økonomi hidtil har klaret sig overraskende godt.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere