Rune Larsen

Artist
1

Et skrik av stillhet

Lyden av stillheten må være den verste lyden i verden når den kommer som et svar på et skrik om hjelp. For er det ikke akkurat det millioner av kristne mennesker i dag hører: Et skrik av stillhet?

Publisert: 14. nov 2014

For noen uker siden skulle jeg holde appell og delta på en kirkekonsert på Stord. Anledningen var et fakkeltog og en solidaritetskonsert for de forfulgte kristne i Midtøsten. To dager tidligere ble jeg oppringt av en journalist fra avisen Sunnhordland som spurte om det ble noen Lollipop-sanger i forbindelse med arrangementet. Til det måtte jeg svare benektende. Jeg fortalte at det nok ble et helt annet budskap som skulle fremføres den dagen.

Men etter jeg hadde lagt på røret kom jeg plutselig til å tenke på en Simon & Garfunkel-sang fra 60-årene som, rent tematisk, hadde et budskap som ville passe godt. Den heter «Sound of silence». Selv spilte jeg den inn på norsk i 1966 under navnet «Et skrik av stillhet».

For er det ikke akkurat det millioner av kristne mennesker i dag hører: Et skrik av stillhet? Lyden av stillheten må være den verste lyden i verden når den kommer som et svar på et skrik om hjelp.

De siste månedene er det blitt avdekket en brutalitet nesten uten sidestykker i menneskehetens historie. Offentlig halshugging, henging og korsfestelser, henrettelser av menn og voldtekt av kvinner, bare fordi de er kristne.

De skriker om hjelp og vi har lenge svart dem med et skrik av stillhet. 

Utslettelse. For ti år siden var det 1,5 millioner kristne i Irak. I dag er det knapt 300.000, og disse er på flukt for å berge livet. For første gang på 1.600 år blir det ikke lenger holdt gudstjenester i Mosul, en av byene som er okkupert av IS-krigere. I byen Raqqah i Syria har IS gått brutalt frem og gitt de kristne valget mellom å konvertere til islam, eller bli erklært som fiender. 

Lederne av den evangeliske og protestantiske kirken i Syria og Libanon har sendt Stefanusalliansen et lengre brev med appell om umiddelbar hjelp. Det er signert av 30 ulike organisasjoner, kirker og institusjoner i de to landene. 

«Dere må handle på våre vegne nå, ellers blir vi utslettet», er hovedinnholdet i brevet.

De skriver videre: «Vi har beveget oss forbi stadiet der det dreier seg om å arbeide for likhet og rettigheter og beskyttelse mot forfølgelse av de kristne i Midtøsten. Nå roper vi ut en advarsel før flere hendelser fører til utslettelsen av det kristne nærværet i Midtøsten.»

Frykt for livet. Men det er ikke bare i Syria og Irak. Kristne flykter for livet i Nigeria der Boko Haram-terrorister de siste fem årene har drept 5.000 kristne. Samuel Dali, som er leder av et kirkesamfunn i det nordlige Nigeria skriver i et brev. «Hver kveld går vi til sengs med hjerte i halsen – i frykt for våre liv.»

I Somalia, og i regionen rundt, sprer Al-Shabaab kaos, vold og frykt. Og felles for dem alle er at de skriker et «hjelp oss!»

Vi kan ikke svare dem med et skrik av stillhet.

Men dette er ikke bare et anliggende for kristne. Flere muslimer i Norge har tatt offentlig avstand fra ytterliggående islamister som – slik de ser det – krenker Koranens fredsbudskap. I denne kampen står vi sammen, ateister, muslimer, hinduister, buddhister og kristne. 

Korset. Noen mener at vi, på bakgrunn av det som skjer i verden, skal hindre andre religioner å få etablere seg i landet vårt. Jeg er helt imot det. Vi skal forsvare de liberale og demokratiske verdier det norske samfunnet er bygget på.

Men det betyr ikke at vi skal være usynlige og «nøytrale». Vi skal være tydelige på hva vi tror på, og bære vårt kors med stolthet, men vi skal samtidig gi rom for andre trosoppfatninger enn våre egne. Retten til trosfrihet skal gjelde for alle livssyn og trosretninger. Selv om ikke andre land praktiserer disse verdiene, skal vi gjøre det. 

Vår Herre og Mester sa en gang. «Dere har hørt det er sagt. Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender!»

Det er jo disse verdiene vi står for, og tror på. 

I lys av det forferdelige som skjer i verden i dag, har jeg forståelse for  at et slikt budskap kan virke både naivt og virkelighetsfjernt. Men det er faktisk Jesu ord. Ikke mine.

Ikke hate. Vi lever i en fredfull oase i verden. Barnebarnet mitt, på fem år, er nettopp begynt på en skole i Oslo hvor 85 prosent av elevene har en annen hudfarge enn ham. Men bryr han seg om det? Nei! Han gleder seg til hver skoledag. Fordi ingen voksne ennå har fortalt ham hvem han skal hate, og hvem han skal elske. 

Da han for tre uker siden feiret fødselsdagen sin, delte han kake med både Abdul, Miriam og Ali, og de hadde en strålende fest.

Disse verdiene er ikke en selvfølge i verden i dag, men vi må kjempe for å spre dem. Det er vår ene oppgave.

Men vi har også en annen oppgave, fordi Jesus sier: «Det du har gjort mot en av disse mine minste brødre, det har du gjort imot meg.»

Vi kan, og bør, gjøre begge deler. Vi kan vise i praksis her hjemme at det er mulig å leve i fred og harmoni med hverandre, og vi kan svare den lidende og forfulgte kirke  med løfter om hjelp, både åndelig, materielt og politisk.

Kraftløs tvilling. Nobelprisvinner, Martin Luther King jr. sa en gang: «Når alt er slutt vil vi ikke huske ordene fra våre fiender, men stillheten fra våre venner.»

Derfor tente vi fakler der på torget, og forsøkte å rope så høyt at våre kirkeledere, våre statlige myndigheter og våre venner fra andre trossamfunn skulle høre det. Tiden er nemlig forbi da vi kunne besvare de forfulgtes rop om hjelp med et skrik av stillhet. Det er ikke lenger nok med «sympati», for sympatien er kjærlighetens kraftløse tvilling. Kjærligheten viser seg alltid i handling.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14. NOVEMBER 2014

Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Politikere og troende må bidra

Publisert rundt 7 år siden
Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.
sympatien er kjærlighetens kraftløse tvilling.

Norge må åpne dørene primært for kristne som er forfulgte og slutte å bruke muslimer som grensetolker.

Kanskje burde alle land med kristen-humanistiske verdier stå sammen om å ønske forfulgte kristne velkommen og si det høyt så verden hører det.

Det er liten risiko for at muslimer vil lyve på seg en konvertering, hvis det er det de frykter. Konvertering som er forbundet med dødsstraff, er ingen lettvinn løsning for noen.

Den enkelte troendes bidrag kan være å være vennlig i hverdagen, be for de forfulgte og gi den forfulgte kirke økonomisk støtte dersom det kan være til hjelp.

Kommentar #2

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Viktig innlegg, Rune. Men problemet er at det er dårlig business å hjelpe forfulgte kristne. Vestlige land som USA og Norge er først og fremst opptatte av å sikre økonomiske interesser, og da samarbeider man heller med dem som forfølger kristne enn å hjelpe dem. Dessuten så er kristenheten i Vesten sovende. Den klarer knapt nok å ta vare på seg selv og egne nærområder, enda mindre å bry seg om sin lidende familie i andre deler av verden. Det ser mørkt ut for de forfulgte - hadde det ikke vært for at Herren selv kan gripe inn på den måten han mener er best...

Kommentar #3

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

For ti år siden..

Publisert rundt 7 år siden
Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.
For ti år siden var det 1,5 millioner kristne i Irak. I dag er det knapt 300.000, og disse er på flukt for å berge livet.

Jeg bejaer hele innholdet i denne artikkelen, men det kan også være nyttig å ha i bakhodet noe av årsaken til tragedien i Irak.

For litt over ti år siden hadde de kristne i Irak etter forholdene ganske frie vilkår, selv under diktatoren Saddam Hussein. Utenriksministeren, Tariq Aziz, tilhørte selv den koptiske kirken i Irak.

Så kom den amerikanske kristne presidenten George W. Bush og hans forsvarsminister Colin Powell på banen og overbeviste via et lysbildeshow FN om at det var nødvendig å invadere Irak og styrte den irakiske presidenten på grunn av angivelig udiskutable bevis for at Irak var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen. FN sa nei til krig, men Bush lot seg ikke stanse av formaliteter som folkerett.

President Bush ble omgående advart om hvilke konsekvenser en slik invasjon ville ha for de kristne i Irak dersom presidenten ble styrtet. Vatikanet advarte. I en helsides annonse i New York Times rykket hundrevis av jødiske rabbinere, katolske og protestantiske prester og muslimske imamer inn en fellesannonse med bl.a. advarselen "Krigen vil være i mot Jesu Kristi lære..".

En annen kristen gruppe, ledet av tidl. Demokratiske Kongressrepresentant Robert Edgar, rykket også inn en helsides annonse i flere aviser, bl.a. New York Times, med overskriften "Jesus forvandlet ditt hjerte. La ham nå forvandle ditt sinn".

Men presidenten valgte å ikke lytte til slike røster. Han hadde bestemt seg. I dag, ti år senere, ser vi resultatet. Ingen bør være overrasket.

Slik skrev det amerikanske tidsskriftet The American Conservative i en overskrift senere: "Hvordan krigen ble en krig mot kristne".

Er det kanskje dette vi nå konfronteres med? Den tause krigen mot våre trosfeller langt borte uten at vi selv forstår det?

Kommentar #4

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Norske kristne er flinke å gi

Publisert rundt 7 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.
Viktig innlegg, Rune. Men problemet er at det er dårlig business å hjelpe forfulgte kristne. Vestlige land som USA og Norge er først og fremst opptatte av å sikre økonomiske interesser, og da samarbeider man heller med dem som forfølger kristne enn å hjelpe dem. Dessuten så er kristenheten i Vesten sovende. Den klarer knapt nok å ta vare på seg selv og egne nærområder, enda mindre å bry seg om sin lidende familie i andre deler av verden. Det ser mørkt ut for de forfulgte - hadde det ikke vært for at Herren selv kan gripe inn på den måten han mener er best...

Nå er det vel ikke de vestlige lands regjeringer plikt å hjelpe kristne, men kristne skal hjelpe kristne. Jeg vil påstå at norske kristne er flinke til å hjelpe andre kristne som lider omkring i verden. Norge er vel kanskje det landet i verden som gir mest på dette området, vi snakker om milliardbeløp som kristne gir hvert år til sine trossøken som lider rundt omkring i verden.

Kommentar #5

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.
Det ser mørkt ut for de forfulgte - hadde det ikke vært for at Herren selv kan gripe inn på den måten han mener er best...

Når alt kommer til alt så har vi bare Jesus, i liv og død. Noen bedre trøst finnes ikke og ingen større ære heller.

Kommentar #6

Terje Finne

4 innlegg  328 kommentarer

Skriket

Publisert rundt 7 år siden
Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.
«Dere må handle på våre vegne nå, ellers blir vi utslettet», er hovedinnholdet i brevet. De skriver videre: «Vi har beveget oss forbi stadiet der det dreier seg om å arbeide for likhet og rettigheter og beskyttelse mot forfølgelse av de kristne i Midtøsten. Nå roper vi ut en advarsel før flere hendelser fører til utslettelsen av det kristne nærværet i Midtøsten.»

En veldig vakkert og tankevekkende innlegg. Og samtidig med en så dyster undertone og en så forferdelig innramming, sett i forhold til hva som nå skjer over hele Midtøsten, at man vet ikke hva.

Vi er i ferd med å miste pusten.

Hva er det vi står overfor? Et folkemord på kristne? Et kristent holocaust? Og så tror vi at vi kan forhindre det med våre tause skrik ... hvor mange er "vi"?

Hadde vi bare vært mange nok her i - relativt - trygge Vesten akkurat nå, ville dette tause skriket kanskje ha kunnet "materialisere" seg som noe med tyngde og som hadde kunnet monne, og som kunne ha stoppet islams ubønnhørlige og nådeløeløse krigsmaskin og blodtørst, og sikret både muslimer, kristne og andre frihet og fremtidig trygghet i området.

Men tror vi at dette hadde vært mulig? Og kan vi tillate oss  å drømme om en slik irr-realisme?

I lang tid tid nå har Vesten lukket både ører og øyne for forfølgelser av kristne over store deler av kloden og grunnen er vel at Vesten ikke på noen måte vil kalle seg et kristent kontinent lenger.

"Eliten'" synes å være flau av kristennavnet og forsøker å skjule sine relasjoner med den kristne tro, (selv om det fins unntak). I stedet har "eliten" beskyldt kristenheten og de kristne verden over for å løpe kapitalens og imperialismens ærend, selve ondskapen.

Visse muslimer kaller Israel henholdsvis den lille og store Satan og en slik terminologi faller i disse dager lett inn i store deler av Vestens kollektive og mentale billedstruktur. Ved indirekte, diskret eller dikrekte å støtte all motstand mot Vesten og "kristenheten"  både innovervendt og utovervendt inadrettet, ønsker man så å si å sette inn selve nådestøtet mot den kristne sivilisasjon eller det som er igjen av den. Det rette tidspunkt for den fullstendige oppløsning ser ut til av mange å ha vært beregnet fra rundt 1965 til nå og en liten stund - eller kanskje noe tiår frem i tid.

Sånn kan det se ut for og føles som, for mange, ja, altfor mange. Og dette i seg selv er ingen konspirasjonsteori, jeg peker bare på fakta. For det er altfor mange som føler seg paralysert og sviktet av egne eliter eller representanter. Ideologiseringen - selv om denne prosessen ikke kalles ved dette navn - har slukt religion og tro og dermed undergravd alle tradisjonelt sett virkelige, sanne, umistelige og eneste fundamenter, hentet nettopp fra den kristne sivilisasjons begrunnelse og eksistensgrunnag.

Ateismen og/eller humanismen har sett i det store maktperspektiv seiret og siden ateismen og denne humanismen har vært helt avhengig av å legge krisendommen og de kristne for hat og forakt, er det ikke rart at man i fortsettelsen heller nå enten direkte eller indirkete støtter krefter som går løs på kristne enn støtter krefter som aktivt heller ville støtte dem.

For et svik må ikke kristne, der det gjelder nå, føle at Vesten utsetter dem for.

Kommentar #7

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Å bryte ned sine egne

Publisert rundt 7 år siden

Kristne burde slutte med å trykke ned sine egne.

Alltid blir det gjentatt, vi gjør ikke nok, vi evangeliserer ikke nok, vi ber ikke nok, vi gir ikke nok, vi gjør for lite, mesteparten er sløv og frafallen.

Et eller annet er galt hele tiden. Men er dette et riktig bilde? Det tror jeg ikke. Norske kristne er flinke på alle områder. Norske kristne er ikke på noen måte frafallen og likegyldig. Kanskje de som holder på sånn skulle slutte å hakke på sine egne? Det er ikke akkuartt motiverende å holde på sånn.

Paulus sier at vi skal oppmuntre hverandre så ofte som vi kommer sammen, og om å kappes om å hedre hverandre. Dette tror jeg han sa fordi han vet hvor mye dette betyr for den enkelte.

 

Kommentar #8

Terje Finne

4 innlegg  328 kommentarer

Vi gjør nok

Publisert rundt 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Kristne burde slutte med å trykke ned sine egne.

Alltid blir det gjentatt, vi gjør ikke nok, vi evangeliserer ikke nok, vi ber ikke nok, vi gir ikke nok, vi gjør for lite

De kristne gjør med andre ord nok for å støtte de kristne som blir fordrevet og drept i Midtøsten nå.

Men hvem er kristne i dagens Norge? Og hvor mange kan de være? Er det nasjonen som er kristen, og gjør nasjonen eller vi som et folk tilhørende det kristne Vesten nok, mener du?

Hvem er det som forresten trykker ned sine egne her? Hvem er det som sier at vi ikke evangeliserer nok? At vi ikke gir nok?

Kommentar #9

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Hjelpearbeid

Publisert rundt 7 år siden
Terje Finne. Gå til den siterte teksten.
De kristne gjør med andre ord nok for å støtte de kristne som blir fordrevet og drept i Midtøsten nå.

Men hvem er kristne i dagens Norge? Og hvor mange kan de være? Er det nasjonen som er kristen, og gjør nasjonen eller vi som et folk tilhørende det kristne Vesten nok, mener du?

Det er sikkert alltid noen som kan gjøre mer, men stort sett er svært mange norske kristne involvert i hjelpearbeid ikke bare i Midtøsten men over hele verden.

Kristne i Norge er de som personlig har tatt imot Jesus, vi kaller oss frelst.

Hvor mange det er vet ingen, men vi snakker om flere hundretusen.

Nei, en nasjon kan selvsagt ikke være kristen, da frelsen er personlig.

Kommentar #10

Terje Finne

4 innlegg  328 kommentarer

Hva slags hjelp

Publisert rundt 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Det er sikkert alltid noen som kan gjøre mer, men stort sett er svært mange norske kristne involvert i hjelpearbeid ikke bare i Midtøsten men over hele verden.

Men hva mer kan man gjøre? Og hvilken hjelp er det de kristne i de områdene Larsen nevner trenger?

Er det det snakk om noe mer enn bare vanlig humanitær hjelp? Eller bør kristne i trygge omgivelser stimuleres til å arbeide for mer aktive handlinger og inngrep, f eks militær intervensjon av ett eller annet slag? Bør IS og Boko angripes på bredest mulig front og med hardest mulig motstand og metode?

Det går ikke tydelig fram av Larsens innlegg hva han måtte mene om slike ting. En full religionskrig i større målestokk er vel utenkelig og uønskelig for de fleste, men det synes å ligge en forutsetning i alle disse høyst forstålige og fortvilte  rop om hjelp om at det ikke vil holde med vanlig tradisjonell fredsbistand og diplomati og "ullteppe- og matpakkeforsendelser" fra "det kristne Vestens" side. 

Kanskje ligger det innbakt i ropene en forestilling om at Vesten ikke bare burde hjelpe, men at Vesten også KAN hjelpe og en forvissning om at Vesten er i stand til å nedkjempe og ufarliggjøre fienden.

Slik det ser ut akkurat nå ser det ikke ut til at Vesten er i stand til noe som helst. Kan det skyldes avkristningen av Vesten?

Kommentar #11

Terje Finne

4 innlegg  328 kommentarer

Økonomisk støtte

Publisert rundt 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Den enkelte troendes bidrag kan være å være vennlig i hverdagen, be for de forfulgte og gi den forfulgte kirke økonomisk støtte dersom det kan være til hjelp.

Vel, Vesten forsøker vel nå også i gi militær hjelp, svært så overfaltisk hjelp, riktig nok, men uten at det ser ut til å hjelpe stort. Denne hjelpen ser bare ut til å fungere som ytterlige påskudd for stadig fler angrep og grusomheter mot kristne. Og dette vil nok øke på, selv om vi hjelper dem øknomisk isolert fra alt annet.

En uhyggelig utvikling beskrives her:

https://www.document.no/2014/11/is-rykker-kristendommen-opp-med-roten-i-dens-eldste-omrader/

Er det slik nå at Vesten faktisk ofrer sine trosfrender, eller lar dem ofres, for at vi skal kunne føle oss trygge, og for ikke å vekke uro blant den muslimske delen av befokningen?

Dette må være den største utfordringen vi står overfor i dag, og hvor lenge skal denne rope mot oss?

Kommentar #12

Ingar Evje

8 innlegg  183 kommentarer

Jeg bejaer...

Publisert rundt 7 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
Jeg bejaer hele innholdet i denne artikkelen, men det kan også være nyttig å ha i bakhodet noe av årsaken til tragedien i Irak.

Takk, Leif Gullberg!

Jeg deler fullt og helt din analyse. Hadde selv tenkt å kommentere noe tilsvarende og ble glad da jeg så at det er andre som tenker i de samme baner.

For egen del vil jeg tilføye informasjon som framkom i en dokumentarfilm på NRK for en stund siden. Den pekte på at USA's "ryddegutt" Paul Bremer, som hadde minimale kunnskaper om Irak, valgte å avsette alle de militære i Saddam Hussein's hær. Svært mange av disse, som da mistet levebrødet for seg og familiene, skal være sentrale i IS-hæren.

I et litteratur-bilag i dagens Vårt Land, er det et intervju med den danske journalisten, Klaus Wivel, som har skrevet boken Den siste nattverd med fortellinger fra en reise han har foretatt blant de kristne i flere land i Midtøsten. I artikkelen er det også en tabell som viser antall kristne i forskjellige land i 2013, og utregnet prosentvis andel av befolkningen. Dette er sammenlignet med prosentvis andel fra et tidligere år. Dessverre er "før"- året forskjellig fra land til land og det er heller ikke oppgitt antallet kristne i "før"-året, noe som gjør sammenligningen vanskelig. Men det er ingen tvil om at situasjonen har vært spesielt dramatisk for Irak, med reduksjon fra hele 10% i 1980 til 1% i 2013. Det som overrasket meg var at andelen kristne i Jordan var økt fra 6% i 2000 til estimert 10% i 2013 (620 tusen), mens den i Israel var drastisk redusert fra 20% i 1948 til 2% i 2013 (147 tusen).

Kommentar #13

Terje Finne

4 innlegg  328 kommentarer

Et lite supplement

Publisert rundt 7 år siden
Ingar Evje. Gå til den siterte teksten.
Men det er ingen tvil om at situasjonen har vært spesielt dramatisk for Irak, med reduksjon fra hele 10% i 1980 til 1% i 2013. Det som overrasket meg var at andelen kristne i Jordan var økt fra 6% i 2000 til estimert 10% i 2013 (620 tusen), mens den i Israel var drastisk redusert fra 20% i 1948 til 2% i 2013 (147 tusen).

Det kan være vanskelig å få tak i det store bildet, ja, og å få oversikt over alt som skjer. Men her er et lite supplement - som jeg legger ved i det seneste laget - til det du bidrar med av tall, selv om det kanskje ikke er helt relevant ut fra den vinekelen du belyser tingene på:

The evangelical group Open Doors, devoted to  monitoring anti-Christian persecution, estimates that one hundred million Christians worldwide presently face interrogation, arrest, torture, or even death because of their religious convictions. Protestant scholar Todd Johnson of Gordon-Conwell Theological Seminary, an expert on religious demography, has pegged the number of Christians killed per year from 2000 to 2010 at one hundred thou- sand. That works out to eleven Christians killed every hour, every day, throughout the past decade. Some experts question that number, but even the low-end estimate puts the number of Christians killed every day on the basis of religious hatred at twenty, almost one per hour.

(Fra John Allen jr - bok omtalt på Amazon)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere