Verdidebatt

Er DU lykkeligere enn meg...?

Ja, slik kom den setningen da jeg snakket med min venninne om min tro på Jesus. Hun har ennå ikke tatt imot Jesus som Frelser i sitt liv, men hun liker å snakke om dypere spørsmål i livet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg så at hun ble nesten indignert når jeg fortalte om den optimale lykke som jeg har opplevet ved min kristen-tro. JEG har jo vært i FØR-tilstanden og nå altså i ETTER-tilstanden og kan jo sammenligne hva som har vært virkelig viktig og stort for meg i livet.

Jeg måtte fortelle venninnen min at det gikk ikke an å måle menneskelig lykke, men jeg kunne fortelle om den åndelige lykke - å ha en fast tro, et anker for sitt liv, en himmelsk Far å søke i vanskelige spørsmål i livet.

Min første sjelskrise har jeg fortalt om mange ganger her på verdidebatt, om at jeg var midt i tyve-årene og opplevet den vekkelsen at jeg ble direkte tiltalt av en stemme som på overnaturlig vis kom inn i stuen en tidlig morgen. Jeg bodde sammen med min mor i en leie-går på Grünerløkka i Oslo. Dette var på sytti-tallet. Jeg var et naivt menneske som bare gikk rundt og drømte om film og teater og selvsagt var Hollywood-filmene den store drømmen og også et mål for min fremtid. Jeg gikk mye rundt og dagdrømte på den tiden. Jeg var ikke noe skolelys. måtte gå samme klasse på realskolen to ganger (påtrykk fra familien, jeg skulle vel heller fått på Framhaldskolen som det het den gangen)  og kunne ikke noe særlig om noe. Redd for mange ting, både mennesker og fremmede omgivelser.

Jeg hadde den gangen da jeg var i tyve-årene bare følge med mannen min, som faktisk var et bønne-svar. Det var en kjekk og sporty gutt fra Tyskland og heldigvis må jeg si, av sosialdemokratisk familie, slik at jeg ikke hadde noe å skamme meg over når jeg fortalte folk at jeg hadde følge med en tysker. Jeg synes det var belastende at Tyskland hadde hatt en så mørk fortid og var veldig glad for at mannen min kom fra en sosialdemokratisk familie, hvor senere min manns bestefar på min svigerfars side, ble innenriksminister etter krigen - med oppdrag å "ta seg av enker og faderløse", for å si det slik. Han het Ernst Born.

Men tilbake til den skjellsettende hendelsen i min mors stue en tidlig morgen hvor jeg enda lå i sengen. Det kom en tydelig stemme til meg liksom fra oven - taket i stuen - som sa klart at jeg skulle dø. Bare den enkle setningen, som kom fra en manns-stemme og likevel stillferdig stemme. Kan noen tenke seg at jeg fikk fullstendig panikk og kunne klatret oppetter veggene bare av skrekk. Jeg tenkte også på at jeg noen dager eller uker i forveien sto i stuen og sto med koks-bøtten (den gangen på førsten av sytti-tallet fyrte enda mange med koks og kull som brensel og oppvarming. Iallefall i gamle gårder. Da kom også en klar stemme som enten sa navnet mitt eller Hallo...jeg vet ikke. HVEM blir ikke redde når vår 6. sans rokkes og vi ikke skjønner noen ting. Jeg ble bare fra meg av skrekk, slengte koksbøtten i gulvet og løp ut av stuen i en viss fart. Vettskremt. Og altså noen dager før stemmen kom fra oven.

Det skulle gå rundt ni måneder (merk ni måneder - som en slags fødsel) hvor jeg gikk i en skygge av døds-angst. Jeg satt i sengen når jeg skulle sove, av redsel for å sovne inn. Tenkte på trafikk-ulykker og alt som kunne hende meg. Selvom jeg var oppvokst i et kristent hjem og hadde en mor som jeg anså som en skjønn engel og lot meg gå på søndagsskolen i Frelses-armeen så var liksom Jesus en perifer person som jeg ba til hvis noen i familien var syke eller annet. Eller altså å få meg en ekte-mann.

Da jeg en kveld rundt ni måneder senere var barnevakt for min tremenning som også er kristen, kom det en slik angst over meg (etter at jeg hadde lagt barna), at jeg måtte ned på kne hvor jeg gråt og ba Jesus om å ta denne forferdelige byrde fra meg. Jeg ba sikkert om mange andre ting også, jeg øste iallefall ut hva som lå meg på hjertet. Etter bønnen følte jeg ikke noe spesielt, selvom jeg ble roligere. MEN - i tiden etter - ble jeg som forvandlet. Jesus som før føltes fjern, ble plutselig nær. Jeg ble helt sugen på å lese Bibelen og lese kristne bøker. Jeg ba mye og skrev til ALLE dagsavisene i Oslo om min omvendelse, om synd og soning og mye annet som hadde med min kristne tro å gjøre. Dette har jeg holdt på med hele tiden. Det var som en brann eller ild i mitt indre. Jeg skrev til både politikere og biskoper om viktigheten av Bibelens ord og at de ikke bare skulle tolkes. Jeg skrev og skrev og jeg som aldri før hadde kunnet ordlegge meg ordentlig. OG ikke nok med det. Jeg tenkte også på at jeg var født på ny- hadde fått en ny ånd i meg, som også Bibelen skriver om: Uten at du blir født på ny skal du ikke se Guds rike.

OG altså het min mann Born - født (eng) så jeg fikk liksom stadfestelse på at jeg bokstavelig talt var født på ny. Ja, Guds veier er sannelig uransakelige og merkelige mange ganger. Nå etter førti år har jeg hatt en fysisk lidelse som jeg også har slitt med i ni måneder (merkelig dette med ni måneder). Jeg søkte derfor på nettet etter en kristen forbeder og han anbefalte at jeg skulle døpes på ny - (jeg var jo døpt som et lite barn i Kirken den gangen). Så nå har jeg døpt meg og er altså født på ny og døpt i Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds navn. Jeg ba jo hele tiden til Jesus om helbredelse fra plagene og ba Han vise meg vei og det har Han riktignok gjort. Jeg måtte gå mange veier, både gjennom fysikalsk behandling, strekk og bøy og jeg vet ikke hva og syntes ikke noe hjalp og jeg ropte ofte fortvilet til Jesus. Men det var vel det som måtte til at jeg skulle døpes - og jeg søkte en menighet her i Oslo, som jeg var kjent med fra jeg var liten - hørt navnet - og der ble jeg altså døpt. Det er vidunderlig OG lidelsen er borte, nå er det bare en liten sitring igjen bak det ene øret, men det er jo ingenting mot hva jeg har hatt.

Jeg tror Jesus måtte la meg lide for at jeg skulle la meg døpe, hvilket også Jesus sier med klare ord i Bibelen. Det skal jo være fullbrakt alt sammen.

Kjære medmenneske. La Jesus hjelpe deg og be om veiledning og at Han sender mennesker eller tegn på den veien du går slik at du blir ledet til å bli både frelst og helbredet. Det er mennesker som er salvet - som det heter - nettopp til å frelse og helbrede mennesker. Selv ber jeg for mennesker på gater og trikker og overalt at de må få kjenne kjærlighetskraften fra Jesus så de kan våkne og lære den OPTIMALE lykke å kjenne. For MEG - finnes det ikke annen lykke i verden enn å ha verden kjærligste Far til leder og mentor og helbreder. Det er vidunderlig. SØK DEN SANNE LYKKE, men i Jesu navn. ALT godt for dere alle i Jesu navn. TENK, LÆR OG SØK. Det er skjulte skatter av vidunderlige ting der ute som ligger klar for deg. Gud velsigne dere i Jesu navn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt