Verdidebatt

På vakt mot islam-monopol

Det er viktig å være på vakt når noen begynner å hevde monopol på sin forståelse av islam.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Radikalisering har preget nyhetsbildet det siste året. PST anser islamistisk ekstremisme som den største trusselen for terror i Norge og frykter et angrep innen ett år. Selv om regjeringen har fått på plass en handlingsplan, fortsetter antallet fremmedkrigere å øke – og ekstreme grupper som IS/ISIL får flere sympatisører. Det totale bildet er at vi har et skrikende behov for forebygging.

Vi erfarer at det er et prekært behov for fenomenkunnskap om voldelig radikalisering med islamistisk fortegn, både fordi dette er et relativt nytt fenomen i norsk sammenheng og fordi den religiøse komponenten gjør det enda mer sensitivt.

Med økt kompetanse kan vi demme oppunder uvitenhet og fremmedfrykt. Det kan stimulere til fruktbare løsninger, så vi direkte kan adressere de som står i fare for å gå inn i en radikaliseringsprosess og ende opp med kanskje å bruke vold.

Stigmatisert. Samtidig som vi arbeider med målrettede forebyggende tiltak, må vi også jobbe med inkludering. Mange unge norske muslimer føler seg stigmatisert og mistenkeliggjort i det norske samfunnet – vi må klare å skille mellom muslimer flest og de få individene som har ekstreme tendenser.

Vi observerer daglig hatefulle ytringer mot muslimer på sosiale medier, og vi vet at fremmedgjøring og mangel på tilhørighet er sentrale faktorer i en radikaliseringsprosess, derfor er en bred forebyggingsplattform utrolig viktig. Foreldre har på sin side et særlig ansvar til å styrke deres barns posisjon i samfunnet og ikke medvirke til segregering og mistillit ovenfor storsamfunnet.

Den transnasjonale virkeligheten mange unge lever i, særlig på internett, må tas på alvor. Vi må tørre å snakke om de vanskelige temaene som ungdommer bekymrer seg for og tenker mye på, som internasjonale kriger og konflikter, som store deler av majoriteten kun har et upersonlig forhold til via nyhetene.

Ungdom har ofte en utpreget rettferdighetssans som bør få mulighet til utfolde seg i et konstruktivt samfunnsengasjement. Å underkommunisere global urettferdighet, undertrykking og skjeve maktforhold vil gjøre det lettere for ytterliggående aktører å definere et fiendebilde og en løsning til rotløse unge sinn.

Identitet. Søken etter identitet og tilhørighet er sentralt for å forstå hvorfor noen slutter seg til ekstreme grupper. Mange unge muslimer føler at det er vanskelig å bli akseptert som norsk, selv om de er født og oppvokst her.

Dette skyldes en trang forestilling om hva det vil si å være norsk, både i storsamfunnet og hos foreldregenerasjonen. Dannelsen av en norsk muslimsk identitet blir preget at den offentlige debatten ofte setter islam og «det norske» i et motsetningsforhold.

Mange unge muslimer løser dette motsetningsforholdet ved å innta en «universell islamsk orientering», både mentalt og sosialt. Religiøse fellesskap kan gi en følelse av tilhørighet som beskytter medlemmene mot kulturell fremmedgjøring.

Unge muslimer som blir mer opptatt av sin religiøse bakgrunn, tilegner seg kunnskap om hvordan islam best kan praktiseres i et flerkulturelt samfunn. Mange fremhever sin religiøse tilhørighet som en styrke og ressurs, som et positivt bidrag til det mangfoldige Norge. Hvis ikke dette identitetsarbeidet blir anerkjent, kan konsekvensen være at man faller ut av samfunnet og lettere blir tiltrukket ytterliggående grupper som tilbyr fellesskap og beskyttelse.

På vakt. Det er viktig å være på vakt når noen begynner å «rendyrke» sin religiøse identitet, hevder monopol på sin forståelse av islam, og stempler alle som er uenige med ens oppfatninger som avvikere, hyklere eller frafalne. Dette er en del av dehumaniseringen av de andre.

Når denne rendyrkede identiteten blir satt under press, kan det reageres med aggresjon eller vold. Det tegnes opp nye linjer mellom rett og galt, sammen med de utvalgte menneskene man deler virkelighetsoppfatning med. Slik dannes det et meningsfellesskap som forsterker ens subjektive identitet. Å motarbeide monopoliserte, ekskluderende identiteter er et vesentlig ledd i arbeidet mot radikalisering.

FØRST PUBLISERT PÅ DEBATTSIDENE I VÅRT LAND 11.11.2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt