Verdidebatt

Når ubehaget gjør oss inhumane

Arendal er første by ut når det gjelder å forby tigging. Min utfordring til politikerne i Arendal er at de nå har en human ryddejobb foran seg, for det er aldri for sent å snu inhuman politikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Les og se saken her: http://www.nrk.no/sorlandet/arendals-siste-tigger-1.12032046

Det er et stort tankekors at talspersoner innen politikk og politi mener at den eneste måten å rydde opp i forhold til kriminelle og agressive tiggere er å kriminalisere alle tiggere.

Forskning har vist at det ikke er overrepresentasjon av kriminalitet blant utenlandske tiggere, så denne argumentasjonen holder ikke. De fleste tiggere er fattige mennesker som ikke får jobb i hjemlandet og som kommer i håp om å kunne brødfø sine familier.

Forskningsrapporten kan leses her:

Politiet har flere steder hatt en dialog og håndheving opp mot agressive tiggere slik at disse nå har satt seg ned eller står i ro uten å plage forbipasserende på en aktiv måte. Dette viser at også dette problemet fint kan håndteres ved hjelp av dagens politilov § 7 som sier at politiet kan gripe inn ved forstyrrelse av den offentlige ro og orden.

På hvilket grunnlag forbys da tigging? Hva handler dette egentlig om? Hvorfor er det nødvendig å gå til det drastiske skritt å kriminalisere mennesker som sitter i ro med en utstrakt hånd? Hvorfor skal det å be om hjelp gjøres til en kriminell handling?

I Florida i USA har resultatet av forbud mot tigging nå ført til at de som velger å hjelpe mennesker i nød også kriminaliseres. Arnold ble arrestert fordi han gav mat til hjemløse. Myndighetene i Florida mener at hjemløse må benytte seg av statens tilbud og ikke får ta i mot hjelp på annen måte. Dermed blir det heller ikke lov til å gi dem mat i det offentlige rom. Myndighetene velger å se bort fra at ikke alle kan tvinges inn i de strukturer staten mener er de korrekte.

Det er skrevet mye om ubehaget vi kjenner på når vi må passere mennesker som sitter der med koppen sin. Vi som er rike liker ikke å bli minnet på at andre ikke har det like godt som oss. Jeg tror det er dette ubehaget vi først og fremst søker å gjøre noe med. Hvis vi får ryddet disse menneskene bort fra gatene våre og inn i rom der de ikke lenger sees slipper vi å kjenne på ubehaget ved fattigdom og nød og vår egen utilstrekkelighet i møte med den.

I stedet for å ta tak i det egentlige problemet velger vi å kriminalisere humanitet.

Dermed blir vi selv inhumane i våre handlingsvalg. Vi demoniserer den fattige og rettferdiggjør oss selv gjennom usaklig argumentasjon.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt