Kristin Clemet

73

Hvorfor er næringslivet skuffet?

Det regjeringen nå har foreslått for formuesskatten, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet.

Publisert: 7. nov 2014

I Vårt Lands leder 5. november forsvarer avisen KrFs forslag om ikke å gjennomføre noen lettelser i formuesskatten neste år, samtidig som den angriper NHO-sjef Kristin Skogen Lund, fordi hun mener at «KrF blåser med vinden» og ikke følger opp sine løfter om formuesskatten.

Også Civita blir avlagt en ­visitt. Avisen viser til at Civita under min ledelse «har kjørt mange runder om hvor håpløs formuesskatten er» og knytter dette til at NHO er «en stor eier» i Civita, og at «båndene til Høyre er meget tette».

Jeg har tidligere, både i og utenfor spaltene, hatt noen disputter med Vårt Land. Årsaken er den måten Vårt Land debatterer på, som jeg ikke gjenfinner i andre medier. Fremfor å argumentere saklig for å beholde formuesskatten – eller mot å fjerne den – insinuerer Vårt Land at avisens meningsmotstandere nærmest er kjøpt og betalt.

Dette gjelder selvsagt ikke, hvis noen i Civita har et standpunkt Vårt Land liker. Men har vi et standpunkt avisen misliker, sitter slike beskyldninger løst. Jeg syns ikke denne måten å diskutere på tjener samfunnsdebatten.

Nytt system. I Civita er det hovedsakelig samfunnsøkonom Villeman Vinje og jeg som har engasjert oss i debatten om formuesskatten. Vinje har fremlagt en skisse til et helt nytt skattesystem, der han fjerner både rentefradraget og formuesskatten og reduserer inntektsskatten, blant annet for å få et mer vekstfremmende skattesystem.

Selv har jeg, i ulike sammenhenger og blant annet sammen med KrF, arbeidet for en reduksjon og avvikling av formuesskatten i over 20 år, fordi jeg mener denne skattens skadelige virkninger for næringsvirksomhet og arbeidsplasser er større enn fordelene.

Vinje, og delvis jeg, har skrevet flere rapporter, notater og artikler om formuesskattens virkninger, og alt kan leses og lastes ned på vår hjemmeside civita.no. I dette innlegget skal jeg derfor bare minne om historien, som jeg altså stort sett deler med KrF:

Flertall. Allerede i stortingsperioden 1989 – 93, da jeg var stortingsrepresentant og statsråd i en H/Sp/KrF-regjering, var det flertall på Stortinget – med blant annet KrF og Høyre – for å fjerne formuesskatten på næringsvirksomhet. Det skjedde likevel ikke.

Heller ikke sentrumsregjeringen, som jeg ikke var en del av, gjorde noe med formuesskatten.

Da KrF, Venstre og Høyre sammen gikk i regjering i 2001, lovet de å styrke norsk eierskap «bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten». Nedtrappingen­ ble ytterst beskjeden, så da utbytteskatten ble innført, fremla de tre partiene nye løfter.

Bondevik II-regjeringens plan var da at «det legges opp til en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, hoved­sakelig ved reduserte satser, økte innslagspunkt og eventuelt en felles reduksjonsfaktor for alle aksjer ved verdsetting. Formues­skatten trappes deretter videre ned med sikte på avvikling.»

Gjør det ikke. Bondevik II-regjeringen fikk ikke fornyet tillit, så heller ikke dette ble noe av. I stedet har formuesskatten på næringsvirksomhet siden økt fra 2,2 til 6,8 milliarder kroner i 2013 – med en utbytteskatt på ca. åtte milliarder kroner på toppen.

KrF påpeker ofte at partiet er for å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital». Alle som er opptatt av formuesskattens skadelige virkninger, er enig i dette. Så hvorfor gjør man det ikke?

Man gjør det ikke, fordi det teknisk sett viser seg å være praktisk vanskelig. Den KrF-ledede Bondevik II-regjeringen arbeidet med dette i fire år, men fant ingen god måte å gjøre det på.

Men samtidig er problemet i ferd med å forsvinne: Jo høyere bunnfradraget er, jo mer av den gjenværende formuesskatten er på næringsvirksomhet, altså «arbeidende kapital».

Eller sagt på en annen måte: De som har en formue på 10 millioner kroner eller mer, betaler i hovedsak formuesskatt på «arbeidende kapital».  I 2015 vil over 80 prosent av den formuesskatten de rikeste personene, med formuer over 100 millioner kroner, betaler, være på «arbeidende kapital», altså på næringsvirksomhet.

Det samme. Det Regjeringen nå har foreslått, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet. I mellomtiden er altså formuesskatten på næringsvirksomhet økt, samtidig som utbytteskatten har blitt betydelig.

Da er det kanskje ikke så rart at store deler av næringslivet er skuffet over KrF nå.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7.1..2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torry Unsgaard

10 innlegg  496 kommentarer

Praktisk vanskelig?

Publisert over 6 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
KrF påpeker ofte at partiet er for å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital». Alle som er opptatt av formuesskattens skadelige virkninger, er enig i dette. Så hvorfor gjør man det ikke?

Man gjør det ikke, fordi det teknisk sett viser seg å være praktisk vanskelig. Den KrF-ledede Bondevik II-regjeringen arbeidet med dette i fire år, men fant ingen god måte å gjøre det på.

Når svenskene fikk dette til for mer enn ti år siden, kan det vel ikke være så vanskelig. De hadde et slikt skattesystem i mange år og den nåværende regjeringen i Sverige ønsker å gjeninnføre dette. Kan du forklare hvorfor det er så vanskelig å kutte formueskatten bare på "arbeidende kapital"?

At høyredominerte regjeringer som Bondevik II og Reinfeltregjeringen ikke ville ha slike ordninger er ikke så rart. At Siv Jensens finansdepartement også finner dette vanskelig, skal man heller ikke undres over. Både Høyre og FrP har alltid ønsket skattelettelser, og har ikke hatt noe imot at det blir mest lettelse på dem som har mest og derfor ofte betaler mest skatt.

Siden alle som er opptatt av formuesskattens skadelige virkninger, er enig i at skatten må bort på "arbeidende kapital", burde et slikt system kunne gi grunnlag for et bredt skatteforlik. Det er viktig i en tid med skiftende maktforhold på Stortinget.

Kommentar #2

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Bortreist Clemet?

Publisert over 6 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
Jeg har tidligere, både i og utenfor spaltene, hatt noen disputter med Vårt Land. Årsaken er den måten Vårt Land debatterer på, som jeg ikke gjenfinner i andre medier. Fremfor å argumentere saklig for å beholde formuesskatten – eller mot å fjerne den – insinuerer Vårt Land at avisens meningsmotstandere nærmest er kjøpt og betalt.

Tror virkelig Kristin Clemet at NHO ville tillatt hvem som helst - eller en person med et hvilket som helst ideologisk ståsted - å sitte i hennes stol? Selvfølgelig er du kjøpt og betalt nettopp for dine meninger, men det kan man jo selvfølgelig like gjerne si om Vårt Lands eller andre mediers ansettelser.

Dersom Clemet virkelig ønsker å granske problemet med kjøpte meninger til bunns anbefaler jeg Udo Ulfkottes siste bok som en liten begynnelse.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere