Verdidebatt

Rasisme – et konstant problem

«Jøde» og »jødesvin» er vel ikke noe verre enn andre skjellsord, sa en lærer til meg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Interessen for antisemittisme, sigøynerhat, diskriminering av tatere og rasisme generelt kommer i rykk og napp. Det skal en ekstra dramatisk begivenhet til eller en bok som mediene fatter interesse for så lenge det varer. Men så er det tilbake til den vanlige tredemølle der journalister og publikum er mer opptatt av de banale og nære ting.

Slik har det vært så lenge jeg har arbeidet med disse spørsmålene, og det har jeg gjort i hele mitt yrkesaktive liv. Gang på gang har jeg fra kolleger og publikum fått velmente og ikke fullt så velmente spørsmål om hvorfor jeg beskjeftiger meg med dette. Mangelen på kunnskap har gjort at mange til og med tror at jeg er jødisk fordi jeg for mange år siden skrev boken «Min jiddische mamma». De vet ikke at dette er en metafor – symbolet på den omsorgsfulle gamle jødiske kona som alltid har varm hønsesuppe klar og te med honning i og som passer på at du tar på deg ullskjerf og votter når det er kaldt. Det er symbolet på omsorgsfullhet. Så vidt jeg vet har jeg ingen jødiske formødre.

Grunnen til at jeg stadig er opptatt av disse spørsmål er at de etter min mening er et godt måleinstrument på hvor sunt eller sykt et samfunn er. Rasisme og fremmedhat er et sykdomsfenomen.

Nå er det kommet to viktige bøker som begge tar opp jødehatet og nordmenns holdning til og medansvar for dette – Tore Rems bok om Knut Hamsun og Hitler, og Marte Michelets «Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust». Mediene har, som man burde kunne ha ventet, ofret disse to bøker bred omtale, og begge har fått meget positive anmeldelser. Jeg håper bare at denne interessen holder seg og at mange kjøper og leser disse to bøkene, og ikke minst at lærerne bruker tid på dem og bringer budskapet videre til sine elever. For det er en frapperende mangel på skolebøker om dette, bøker som kan leses av unge mennesker og som ikke belastes av et kvasi-akademisk språk med flere sirlige fotnoter enn hovedtekst. Slikt leser ikke unge mennesker.

Jeg har gjennom årene ofte vært rundt på skoler og i ungdomsmiljøer og snakket om antisemittisme og sigøynerhat og mener det er ikke noen feil på de unge, selv om noen bruker «jøde» som skjellsord i skolegården og mange jødiske barn er redde for å bære et jødisk symbol som kippa-luen eller Davidsstjernen. Tenke seg til at en minoritet som knapt omfatter 1500 mennesker skal måtte være redde i vårt norske samfunn.

Det er lærerne og foreldrene som må gripe fatt i dette. Noen lærere er oppriktig redde, andre synes ikke antisemittisme er så viktig og mener at vi heller burde snakke om Palestinaproblemet som jøder generelt ofte gjøres ansvarlige for. Jeg har også konkrete eksempler på at når jødiske barn er blitt skjelt ut i skolegården har lærere og rektor ikke grepet inn. «Jøde» og »jødesvin» er vel ikke noe verre enn andre skjellsord, sa en lærer til meg.

Både lærere og foreldre og de unge selv trenger litteratur som er relativt lettlest og ikke for omstendelig. Marte Michelets bok oppfyller disse krav, likeså Tore Rems Hamsun-bok selv om den kanskje er for noe mer avanserte lesere. Rems bok har jeg ventet lenge på. Nå bør ingen lenger være i tvil om Knut Hamsuns nazistiske og antisemittiske holdninger.

Uansett så registrerer jeg stadig behovet for slik litteratur. De to første bøkene i mitt Minoritetsbibliotek, om antisemittisme og om sigøynerdiskriminering, kom i to opplag og er revet bort. Jeg får ingen økonomisk støtte til å trykke enda flere opplag. Derimot ringte Biblioteksentralen meg og spurte om de kunne få 100 eksemplarer gratis av hver bok, for bibliotekene ville ha dem. Det sa jeg ja til, men ba dem selv betale transporten. Jeg forventer meg ikke noe fra Kulturråd og departement. Men Fritt Ord har alltid trådt støttende til. Og ære være dem for det.

Du overdriver, er det mange som sier til meg: Dette er da ikke så utbredte problemer som du vil ha det til. Victor Linds kunstprosjekt «Dette er et fint sted» som hedrer Carl Fredriksens Transport av jøder illegalt til Sverige, ble nylig griset til. Det hender fra tid til annen at jødiske gravsteder blir ramponert og at det males antijødiske slagord på jødiske institusjoner og jødiske hjem. Er dette bare guttestreker eller noe mer alvorlig? Jeg mener vi ikke kan kimse av det. Ofte er det unge mennesker som begår slike ugjerninger, og det er ekstra skremmende. De er kanskje upåvirket av informasjon, men unge flest trenger det og vil ha det. Derfor må vi stadig kjempe mot anti- semittisme, sigøynerhat, tater-diskriminering og rasisme generelt.

Vi skal være oppmerksom på hva slags høyreekstreme og fascistiske grupper som står bak og som til og med anklager muslimer generelt for jødehat. Disse typer seiler ikke under rent flagg, og jødene betakker seg for den slags støtte. En annen sak er at mange imamer burde komme sterkere ut og fordømme antisemittisme.

Kampen mot antisemittisme og mot rasisme generelt må skje over en bred front med mobilisering av alle gode og ansvarsbevisste mennesker. Den kampen blir ikke mindre viktig og mindre krevende i tiden fremover.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt