Verdidebatt

Sviket mot uføre

Det er ikke lenge siden Erna Solberg sa det var så flott at noen stod frem og snakket om sine selvmordstanker. At hun, med sitt forslag til statsbudsjett, kan være med på å inngi uføre mennesker selvmordstanker, ofrer hun tydeligvis ikke en tanke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg husker fremdeles hva Siv Jensen sa da hun hun kom til regjeringsmakt: Minstefradraget, som det var gått rykter om at regjeringen Stoltenberg ville frarøve uføre, skulle bestå. I min naivitet trodde jeg at hun mente for bestandig. Som mangeårig medlem av finanskommiteen visste selvfølgelig Siv Jensen at det uansett var snakk om en overgangsordning, frem til 2018. Det var som å få et slag i ansiktet, den dagen jeg skjønte at jeg var blitt ført bak lyset. Hverken de rødgrønne eller de mørkeblå partiene har hatt noen som helst intensjon om å la landets uføre få fortsette å ligge samfunnet til last.

Selv har jeg nettopp fått brev fra NAV om at uføretrygden heretter vil bli definert som inntekt - og skatten økes i forhold til dette. Som kompensasjon økes trygdeinntekten en smule, mens skattetrekket fremdeles er uvisst. Det bør helst bli lavere enn skattetrekket jeg hittil har hatt, ellers vil det bli skikkelig smalhans. Særlig fordi jeg på sikt heller ikke vil få trukket fra dokumenterbare utgifter til medisiner og behandlinger, beregnet på å øke livskvaliteten. Som kronisk smertepasient er jeg overfølsom overfor trekk, vind og kulde; leddene verker og jeg blir stiv som en stokk, ute av stand til å gjøre annet enn å lide meg gjennom tilværelsen. I en slik situasjon kan det mange ganger være lettere å gi opp enn å prøve å eksistere videre. Det er ikke mange ukene siden statsminister Erna Solberg mente det var så flott at enkeltmennesker stod frem og snakket om sine selvmordstanker. At hun, med sitt forslag til nytt statsbudsjett, kan være med på å inngi syke og uføre mennesker selvmordstanker, ofrer hun tydeligvis ikke en tanke. Men det er faktisk en sammenheng mellom penger og livskvalitet; med rede penger kan man i det minste kjøpe seg lindring, i praksis også et ønske om å leve videre.

Jeg kan gå med på at minstefradraget ikke skal gis uansett, bare fordi man er uføretrygdet, men at det skal kunne knyttes til dokumenterbare utgifter til livskvalitetsnødvendige medisiner og behandlinger som ikke dekkes av frikortet. På den måten vil alle de som er redd for at midlene skal gå til tant og fjas bli betrygget - og uføre få dekket noen av merutgiftene man har på grunn av alvorlig (kronisk) sykdom. Det blir som for selvstendig næringsdrivende, bare enda mer knyttet til direkte selvoppholdsdrift.

Brevet fra NAV inneholdt ingen opplysninger om hvordan jeg i all verden skal kunne opprettholde dagens livskvalitet, samtidig som det økonomiske livsgrunnlaget vil bli redusert. Derimot ble det beskrevet over flere sider hvor mye jeg skal kunne tjene ved siden av uføretrygden. Det til tross for at jeg har status som 100 prosent ufør. Kan ikke de som bestyrer landet prosentregning? Dersom jeg er i stand til å jobbe, er jeg vel heller ikke 100 pst ufør? Det sier seg jo selv. Jeg er selvsagt ikke i mot at man som ufør skal oppmuntres til å delta i yrkeslivet - og at man bør legge til rette for dette - men det finnes også mennesker som er i en såpass miserabel forfatning at yrkesaktivitet ikke er aktuelt. Alt snakk om inntektsmuligheter er bare spill for galleriet, en dårlig unnskyldning for å redusere trygden til en av de svakeste gruppene i samfunnet.

Den nye holdningen til uføretrygd viser at samfunnet er på vei tilbake til den tiden da det var familie og slektninger som måtte ta seg av dem som ikke var i stand til å brødfø seg selv. Pussig nok har landet fremdeles økonomisk bæreevne til å la arbeidsdyktige kvinner gå ett år i svangerskapspermisjon, tvinge barnefedrene ut i fedrepermisjon og la friske, unge og arbeidsføre kvinner (menn) velge om de vil ta i mot kontantstøtte eller arbeide. Jeg antar at disse rettighetene også vil bli inndratt med det første. Det hører ingen steder hjemme å understøtte friske arbeidsdyktige mennesker samtidig som man prøver å frata uføre livsgrunnlaget. Det er blitt sagt at et sivilisert samfunn måles på hvordan det tar seg av dem som ikke kan ta vare på seg selv. I så måte er Norge i ferd med å bli mindre sivilisert. Det neste blir vel å legalisere aktiv dødshjelp.

marita.synnestvedt@gmail.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt