Kommentar

Mannen faller

Raset i Romsdalen minner oss om det vi innerst inne vet: Vi lever alle med varslede og uvarslede katastrofer hengende over oss.

Dette skrives mandag, mens jeg følger med på VGs time-for-time-oppdateringer fra Rauma, der fjellpartiet Mannen er i ferd med å rase ut. 
«DIREKTE NÅ: Fjellet kan rase når som helst», er den ferskeste tittelen.
Slik har meldingene vært den siste uka. Det kan fortsette en uke til. Eller det kan ha rast innen dette leses.Det blir et drama på direkten, en påminnelse om de kreftene som vi mennesker ikke har kontroll på. 

Under bergfall. Det mest spesielle med raset i Romsdalen er at det er så godt varslet. De fleste ras kommer uventet, selv de som går på steder hvor det har gått ras før. Slik det gjorde, snøskredet som begravet henne som sto mitt hjerte nærmest.
Vi bor alle under bergfall, slik Olav H. Hauge skriver om i diktet:
Men du sår din åker/og trør trygt ditt tun/og lét dine born leika/og legg deg/som inkje var.
Slik er det nok også for dem som bor under Åkneset på Sunnmøre, der raset som kommer kan skape en 70 meter høy flodbølge som vil slå inn over Hellesylt. Dette scenariet er visualisert i filmen «Bølgen», som snart kommer på kino.

Sirener. Det finnes opplevelser som trenger inn i oss med så voldsom kraft at de for en tid bryter ned alt det som tidligere gjaldt.
Eller de bekrefter alt det som vi egentlig hele tiden har visst.
Da vi løp fra monsterbølgen i Thailand for ti år siden, visste jeg knapt hva det var jeg løp fra. Jeg hadde aldri hørt ordet tsunami før. Hadde aldri tenkt på at det kunne komme en enorm bølge som resultat av et jordskjelv under vann. 
Men likevel: Jeg visste jo at noe kunne skje. At noe ville skje. Bare ikke hva. Og ikke når. Det var ingen alarmklokker som ringte den morgenen bølgen kom. Men resten etterpå ulte sirenene.

Helt normalt. Da jeg vokste opp, var det trusselen om atomkrig som hang over oss. Den gjør fortsatt det, men de færreste snakker om den lenger.
Det finnes andre fjell av forferdelser som virker nærmere, mer ustø og truende. Det finnes ukontrollerbare naturkrefter som ikke engang er på utsiden av oss.
Over ti tusen nordmenn dør av kreft årlig. Den dagen man får diagnosen, kan for mange oppleves som å bli tatt av ras. Man blir truffet av noe hardt og mørkt og man må kjempe for livet mot krefter som er større enn de man selv har.
Vi kjenner alle noen som er rammet. Og når vi snakker med dem, er det en ting som går igjen. Mange sier at det som kjennetegnet tiden før de fikk sykdommen, var at alt virket helt normalt.

Sammenbrudd. «Det er lett å tenke at mine referanser er alles referanser», skriver forfatteren Göran Tunström i boken «Ventetid». Her bruker han det verktøyet han behersker best, ordene, for å forholde seg til diagnosen lungekreft.
«Gud er som vanlig ikke tilgjengelig for kommentarer», skriver han.
Slik kan det føles, selv om man – i motsetning til Tunström – bekjenner seg til et trossystem som hevder å ha svaret på alt.
Når verden raser sammen, er det umulig på forhånd å vite hvor mye som vil rase. Som geologene i Romsdalen sier, så kan det første raset lett skape ustabilitet og utløse et større sammenbrudd.

Drivkraft. Når man bor under bergfall i konkret forstand, noe noen få mennesker gjør, eller man bor der i eksistensiell forstand, noe vi alle gjør, så kan man spørre:
Har man det best ved ikke å tenke på raset som venter? Eller får man et rikere liv ved å være bevisst på katastrofen som kommer?
Det er ikke gitt at svaret er det samme for alle. Det er også stor forskjell på å engste seg for noe og å bruke noe som drivkraft for å leve sterkt.
Det finnes noen rapporter fra andre siden. Beretninger fra mennesker som har mistet det meste, unntatt livet. Jeg snakket med mange som var i en slik situasjon da jeg var pasient på Sunnaas sykehus. Og jeg har intervjuet over åtti personer i serien «Da livet snudde».
Det jeg sitter igjen med etter alle disse samtalene, er dette: 
Det som er verre enn å miste, er å ikke vite hva man hadde før man mistet. 
Våkner man til varselen om ras, så går man ikke søvnig gjennom dagen.
Aktuelt fra Vårt Land

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar