Marte Bauge

6

Respekter asylbarnas rettigheter

Det oppleves som urettferdig at regjeringen har innført nye regler for lengeværende asylbarn, men ikke sikrer familiene nødvendig rettshjelp og informasjon om de nye reglene. Rettshjepsdugnaden skal sikre at barnas saker blir prøvd på nytt.

Publisert: 27. okt 2014

Da jeg leste saken om Neda 13 år som etter å ha bodd 10 år av sitt liv i Norge ble sendt til Jordan med familien sin, stilte jeg meg spørsmålet: Hva er viktigere enn hensynet til barnets beste i en slik sak? Når man nylig kunne lese at tingretten har bestemt at Neda ikke får komme tilbake til Norge fordi retten mener hensynet til innvandringsregulerende hensyn må veie tyngre enn hensynet til barnets beste, er spørsmålet igjen høyst aktuelt.At Neda og familien hennes fikk prøvd saken sin på nytt i tingretten, og ikke vant frem, oppleves som svært urettferdig. Dette og flere andre saker om lengeværende asylbarn har engasjert, og utfordret den allmenne rettsfølelsen. Det oppleves som urettferdig at flere asylbarn ikke får prøvd sakene sine på nytt fordi familiene ikke får juridisk hjelp, og ikke kjenner til reglene.

Nye regler

Regjeringen har innført nye regler for barn med lang oppholdstid i Norge. Uavhengig av Neda-saken har ulike aktører uttrykt bekymring for lengeværende asylbarn sin situasjon. Barneombudet, Norsk senter for menneskerettigheter, Redd Barna og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har kritisert regjeringens forslag til nye regler for ikke å ivareta barns rettigheter etter barnekonvensjonen. Organisasjonene er kritiske til at innvandringsregulerende hensyn ofte veier tyngre enn hensynet til barnets beste, og at barnas selvstendige rettigheter ikke respekteres.

Ingen informasjon

Selv om det er kommet nye regler, tar ikke myndighetene ansvar for at familiene får informasjon eller nødvendig juridisk hjelp. Barns oppholdstid og tilknytning til Norge kan være et selvstendig grunnlag for oppholdstillatelse. Det er imidlertid ingen ordninger som sikrer at dette oppholdsgrunnlaget blir vurdert før en eventuell tvangsretur. I sakene har foreldrene allerede fått avslag på asylsøknaden, men barns selvstendige rett til opphold på grunn av sterk tilknytning bare blir vurdert dersom familiene skaffer seg informasjon om regelverket og sender inn en omgjøringsbegjøring selv. Regelverket er svært komplisert. Dette fører til at det er vanskelig for flere barn å få saken sin prøvd på nytt i praksis. Dette er et stort rettssikkerhetsproblem for asylbarna. SV krevde nylig i Stortinget at uttransportering av asylbarna skal stanses, men partiet fikk ikke gjennomslag for dette. Tvangsutsendelse av lengeværende barn som har sterk tilknytning til riket pågår derfor for fullt.

Rettshjelpsdugnad

Siden det offentlige ikke gir familiene relevant informasjon eller juridisk bistand, ble det i sommer startet en rettshjelpsdugnad som skal gi alle de lengeværende barna mulighet til å få prøve saken sin på nytt. Se https://www.facebook.com/rettshjelpsdugnad 

Dugnaden administreres av NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), som også gir hoveddelen av rettshjelpen. Gjennom innsamling av midler og advokater som vil jobbe gratis, tilbys de aktuelle familiene rettshjelp og bistand til å sende inn en omgjøringsbegjæring, slik at de kan få saken vurdert opp mot det nye regelverket. Målet er at alle familier med lengeværende barn skal få informasjon om de nye reglene og juridisk bistand i saken, samt å hindre at barn tvangsreturneres uten at saken blir vurdert på nytt.

Lørdag 1. og søndag 2. november er det planlagt en aksjonshelg med arrangementer og innsamling av midler til rettshjelpsdugnaden. Dette vil finne sted over hele landet. I den forbindelse trengs det støttespillere som organiserer eller deltar på små eller store arrangementer til inntekt for dugnaden.  Det er også mulig å støtte aksjonen med 100 kroner ved å sende en sms med NOASBARN til 2160. Bli med på årets viktigste dugnad for rettferdighet for asylbarna. Din innsats teller.

 

Kommentar #1

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Tvert imot

Publisert over 6 år siden
Marte Bauge. Gå til den siterte teksten.
At Neda og familien hennes fikk prøvd saken sin på nytt i tingretten, og ikke vant frem, oppleves som svært urettferdig. Dette og flere andre saker om lengeværende asylbarn har engasjert, og utfordret den allmenne rettsfølelsen.

Når man får prøvd saken sin på nytt, er ikke dette urettferdig. Det betyr tvert imot at de har fått en ekstra sjanse til å prøve sin sak. Vi som bor her i landet er nødt til å respektere domstolene - selv om vi er uenige. Det bør også de som prøver å komme til Norge. For min del utfordrer det rettsfølelsen når slike som Bauge prøver å hjelpe folk til å lyve og snike seg til opphold i Norge når de ikke oppfyller kravene til å få opphold her. Familien til Neda løy om at de kom fra Irak for å snike seg til opphold i Norge. Vi kan ikke belønne slikt. Hva ville de ha løyet om neste gang for å snike til seg goder de ikke skulle hatt...? (Og hva gjør vi med nordmenn som lyver for å snike til seg goder de ikke skulle hatt? Vi setter dem i fengsel...) De har også fått avslag på sin asylsøknad fem ganger. Ikke rart at de får mange år i Norge når de nekter å gjøre som de får beskjed om. Uthaling og løgn bør aldri gi opphold i Norge. Da stjeler man plassen til noen som faktisk oppfyller kravene til å få asyl i Norge, og som trenger denne plassen. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere