Verdidebatt

Er du bibeltro?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange kristne har sin "ære" i å være "bibeltro" eller "bokstavtro". Men hvor dypt stikker det egentlig?

Et begrep som går igjen her på VD, er "cherrypicking". Det betyr visst noe sånt som at en plukker seg ut skriftsteder som er (relativt) lette å forholde seg til og så hopper en glatt over resten, eller de litt mer "kompliserte". Det er forsåvidt en ærlig sak, så lenge en ikke i tillegg kaller seg "bibeltro".

En annen "gjenganger" er at "bibelen skal ikke tolkes, men leses rett frem". Men til tross for at vi alle leser "rett frem", uten å tolke, så er et annet "mantra" at "ingen kan forstå bibelen, uten åpenbaring fra DHÅ". Og til tross for at vi alle (jepp, jeg også!!!) har Åndens åpenbaring, så består den ganske kristenhet av nesten 40 000 ulike trosretninger.

Det er kanskje litt vågalt å kalle seg "bibeltro", når en helt åpenbart hopper over mengder av Jesu ord. Hva med de som tjener penger på evangeliet? Noe som faktisk (så vidt jeg vet) alle menigheter gjør? Eller hva med den overdådige luksusen vi lever i? Eller når kristne(!) tar til orde for å forby tigging?

De fleste kristne er motstandere av abort, men (noen av de samme) er gjerne for dødsstraff. Det kryr av paradokser og selvmotsigelser i all denne "bibeltroskapen".

Men "synder" som en ikke begår selv, tar en selvsagt klart avstand fra. Når det gjelder homofili, er de fleste kristne "uten synd". Også når det gjelder samboerskap.

Skilsmisse/gjengifte begynner å bli så vanlig og akseptert nå, så det er kanskje litt "risky" å markere sin (og Guds) "motstand" mot slike synder, for da risikerer man å komme på kant med noen en kjenner(?)

Jeg mener at "bibeltro" eller forsøkene på sådan, må dreie seg om mer enn "å ta avstand fra", eller si seg "for eller mot". Poenget må vel være å gjøre en (positiv) forskjell, utover det å "holde seg inne" med Gud og "opplyse" oss (andre) syndere om hva bibelen sier. Vi vet det!

Nå er jeg selvsagt en av mange tolkere. Og ingen skal behøve å forholde seg til min tolkning av bibelen. Men uansett hvor mye jeg prøver, så greier jeg ikke se det ærlige i det å kalle seg "bibeltro". Jeg ser ærlige forsøk, ja. Men ingen vellykkede forsøk.

Og for ordens skyld: Jeg er ikke bibeltro. Jeg er en "cherry-picker", fordi det er ikke alt i bibelen jeg forstår eller greier å tro på (selv om jeg har Ånden).

Det nærmeste jeg kommer "bibeltro", er å ta hånd om mitt eget liv, feie for min egen dør, ha min egen relasjon til Gud. Og forhåpentlig gjør Han nok forskjell i mitt liv, til at jeg kan gjøre en (positiv) forskjell i andres liv. Ikke i ord og "opplysning" om synd (andres synder), men i gjerning og handling.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt