Verdidebatt

Kvinner i skvis blir sykmeldt

Jeg tror sykefraværet vil fortsette å øke blant kvinner som føler seg i skvis mellom den medieskapte idealkvinnen og den kvinnen hun opplever at hun er.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Professor Arnstein Mykletun søker (Aftenposten 3. oktober) forklaring på at kvinners sykefravær øker mer enn menns. Han er bekymret og spør hva som er skjedd i samfunnet de siste 10-20 årene. Jeg tror jeg har noen svar.

Min erfaring er at langt flere kvinner enn menn organiserer hjem og familie, også når de fysisk befinner seg et annet sted. Oppgaven sitter i kroppene deres, som en naturlighet, mens mannen holder fast ved forsørgerrollen. Hun blir lederen hjemme, han hjelper til.

Med hjemmet i hodet til enhver tid, blir det for noen kvinner for mye å holde fast ved både full jobb og den jobben hjemme. Denne skvisen kan utløse sykdom.

Øke. Jeg tror sykefraværet vil fortsette å øke blant kvinner som føler seg i skvis mellom den mediaskapte idealkvinnen og den kvinnen hun opplever at hun er. Når identiteten er mest knyttet til hjem og barn, blir det betalte yrkeslivet en belastning. Å stå opp mot den idealiserte kvinnen, gir for noen en avmaktsfølelse, noen av dem opplever at de hele tiden må forsvare sitt valg.

Jeg mener det er viktig å både signalisere at betalt yrkesarbeid er viktig og nødvendig. Det gjelder ikke bare for den enkelte person eller familie, men også for oss som samfunn. Vi må legge til rette for at flest mulig klarer kombinasjonen.

– Samtidig er det også viktig å signalisere at de som ikke ønsker å ta del i dette, ikke er kvinner med feil verdier, som er dumme eller som ikke evner å prioritere, som man kan få inntrykk av gjennom den debatten.

Istedenfor å fordømme dem som ikke velger denne kombinasjonen, må vi heller se på årsaken til at noen velger å være hjemmearbeidende uten lønn. Det er på tide å ta deres ønske på alvor og anerkjenne jobben de gjør.

Kontantstøtte. Hvem velger å være hjemmearbeidende? Vi vet er at det ofte er kvinner med lav tilknytning til arbeidslivet som velger kontantstøtte (på 6000,- hver måned). Det lønner seg, framfor å gå tilbake til en jobb som er dårlig betalt. Med et bedre arbeids- og studiemarked ville hun kanskje valgt annerledes.

Noen av de hjemmeværende kvinnene er selv syke og søker anerkjennelse gjennom morsrollen. Ved å gå hjemme dekker de over en sosial angst. For disse kvinnene er det uheldig å fortsette å være hjemmearbeidende.

Innvandrere. Noen av kvinnene som ikke er i betalt yrkesarbeid er traumatiserte innvandrere som er nye i Norge. Det er ikke riktig å kritisere disse for å bruke den tiden de trenger for å bli helet nok til å kunne søke ut i samfunnet. I stedet må vi tilby hjelp og oppfølging, og ikke minst ta tak i diskriminering på arbeidsmarkedet. Ikke alt skal individualiseres.

Kvinner som har høyere utdannelse, god tilknytning til arbeidslivet og som velger å være hjemmearbeidende, er nok ikke i flertall. Jeg opplever at mange ikke har satt seg inn i hva konsekvensene kan bli dersom forsørgeren ikke forsørger lenger, eller dersom de selv blir utsatt for alvorlig ulykke eller sykdom.

Verdiskaping. Min erfaring er at en del av kvinnene som velger å være hjemmearbeidende, i virkeligheten har store omsorgsutfordringer i familien. Disse skjules for offentligheten ved at de ikke blir registrert i statistiske registre.

Den forskningen jeg har lest gir ikke svar på hvilke behov noen av disse kvinnene dekker, som ellers ville kommet inn i budsjetter for assistenter i skolen eller utgiftsposter i helsevesenet. En del av de kvinnene som velger å jobbe redusert, sparer det offentlige helsevesen for mange kroner årlig. Det trenger offentligheten kunnskap om og innsikt i.

Negativt. Søkelyset på hjemmearbeidende kvinner er i hovedsak negativt. Det stilles spørsmål ved hvem som skal forsørge dem, blir påstått at de hjemmearbeidende fratar arbeidsfolk tid med sine barn og de er generelt et tilbakesteg for likestillingen.

Jeg etterlyser mer vekt på den verdiskaping hjemmearbeidende kvinner gir.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18.10.2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt