Torbjørn Røe Isaksen

21

Høyere krav vil gi en bedre skole

Regjeringen har lagt frem Lærerløftet – flere reformer som i sum skal bidra til en skole der elevene lærer mer.

Publisert: 17. okt 2014

Det er godt dokumentert at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. Derfor inneholder Lærerløftet en rekke tiltak for å styrke lærerne faglig.

I dag er det slik at mer enn én av tre elever får karakter 1 eller 2 på matematikkeksamen når de går ut av grunnskolen. Norske elever har rett og slett for svake matteferdigheter. Det må vi gjøre noe med.

Matte. Derfor er ett av tiltakene å øke karakterkravet fra 3 til 4 i fellesfaget matematikk fra studieforberedende utdanningsprogram for dem som vil inn på lærerutdanningen. Kravet skal gjelde fra og med høsten 2016. 

Hensikten med karakterkravet er å heve nivået på søkerne til lærerutdanningen – ikke å stenge motiverte folk ute fra læreryrket. Derfor vil det bli mulighet å gjennomføre et forkurs i matematikk for dem som ikke har en firer i faget fra videregående. Dersom man består en avsluttende eksamen – som krever et ferdighetsnivå tilsvarende karakteren 4 –  vil man være kvalifisert til å komme inn på lærerutdanningen.

I tillegg viderefører vi dagens regel om at elever som har bestått matematikk på høyere nivå på videregående, også oppfyller opptakskravet.

Ønsket. Professor Karl Øyvind Jordell er (Vårt Land 14. oktober) bekymret for at innføringen av et strengere karakterkrav i matematikk kan føre til at lærerutdanningen vil måtte konkurrere med andre viktige utdanninger om de flinkeste folkene. Men dette er en ønsket utvikling. Regjeringen vil ha flere av våre beste unge til å velge lærerutdanning og jobbe i skolen.

Skal vi leve av kunnskap i fremtiden, må grunnlaget legges i skolen. Regjeringen har et langsiktig perspektiv. Lærere med solid faglig tyngde er den beste investeringen i fremtidens kunnskapsskole.

Kommentar #1

Karl Øyvind Jordell

197 innlegg  115 kommentarer

Statsrådens bekymringer – og mine

Publisert rundt 7 år siden

Jeg er enig med statsråden i at det er bekymringsfullt at mange elever har svake resultater i matematikk fra grunnskolen. Men det er vanskelig å se at dette vil bli avhjulpet med at ungdomsskolelærere som ikke skal undervise i matte, må ha karakteren 4 for å bli lærere. Det rimelige ville være å begrense dette kravet til fremtidige mattelærere.

Det er en misforståelse å hevde at jeg er «… bekymret for at innføringen av et strengere karakterkrav i matematikk kan føre til at lærerutdanningen vil måtte konkurrere med andre viktige utdanninger om de flinkeste folkene».

Det jeg er bekymret for, er at der ikke er nok flinke folk til at det gir mening å avholde konkurransen. Der er nemlig over 15000 studieplasser innen realfag og økonomi (og helsefag) som årlig skal fylles, av et årlig tilsig på kanskje under 10000 som har 4 eller bedre i matte. De som skal undervise i matte på ungdomsskolen og i videregående skole, er allerede langt på vei inkludert i disse 15000 studieplassene. Og noen av de som har 4 eller bedre, velger helt andre studier enn de nevnte. Dermed fremtrer det som uklokt at studier som ikke er i matte og realfag, skal spise av denne begrensede poolen. De som skal undervise matte i barneskolen (trinn 1-7), kan meget vel gjøre det selv om de ikke har 4 fra annet år i videregående skole. De har tross alt hatt matte i fire år ut over syvende trinn, og må for tiden ta matte som obligatorisk del av lærerutdanningen.

Min største bekymring er at statsråden og de fleste av hans politikerkolleger ikke er klar over hvor begrenset begavelsesressursen er; man lar seg forlede av høye totaltall for søkningen til høyere utdanningen, ca 120000. Men det kommer ikke flere ut enn det kommer inn. Og det antall som kommer inn pr år, er ca 30000, hvorav maksimalt ca 10000 har 4 eller bedre i matte.

En annen bekymring, som statsråden ikke går inn på, er at departementet i strategien Lærerløftet fremmer prognoser for lærermangelen som det ikke synes å være dekning for. Man viser til en rapport fra Statistisk sentralbyrå, men oppgir ikke sidetall. Denne bekymring ignorerer statsråden. Siden jeg skrev, har byrået kommet med enda mer bekymringsfulle prognoser. Dette har jeg skrevet om i et innlegg jeg la ut på Verdidebatt før statsrådens kommentar til meg ble lagt ut. Det vil være bekymringsfullt om statsråden nå ikke forklarer sine tall.

Min siste bekymring var ikke omtalt i det innlegget statsråden kommenterer, men er inntatt i mitt siste innlegg. Det viser seg at mange studieplasser på lærerutdanningene for trinn 1-7 ikke fylles opp. Jeg hevder at dette skyldes kravet om obligatorisk matte – etter to års teoretisk matte på videregående, betakker søkerne seg for mer, og velger lærerutdanningen for trinn 5-10, hvor man fritt kan velge fag. Jeg mener kravet bør fjernes, men glemte å føye til at dette forslaget innebærer at man nok må etablere egne mattelærerutdanninger for trinn 1-7. Dessverre tror jeg ikke vi har begavelsesressurser nok til å stille krav om 4 fra videregående skole for denne gruppen. Men de kan nok bli bra lærere i elementær matte likevel, selv om statsråden sikkert ville være bekymret for deres kvalifikasjoner.

Kommentar #2

Kjellrun Marie Sonefeldt

238 innlegg  1504 kommentarer

Hjem til stengte dører.

Publisert rundt 7 år siden

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen.      Norsk skole er i støpeskjeen,og jeg tillater meg å legge frem et hørt problem for norske familier med barn som reiser  til en flerårig jobb i utlandet,  I  flere land finnes det  internasjonal skole,mens andre barn går inn i den lokale skolen og får med seg landets språk som et pluss .  Noen blir også russ i sentrale EUland ,og  kan gå videre til universitetsutdannelse der,men hjemlandet er fremdeles Norge.  Problemet da ,er at det som gir studiekompetanse på universitetsnivå  i EUlandet,ikke automatisk gir studiekompetanse her. Det betyr at en ikke får lån i Statens Lånekasse.  De velutviklede utlandenes skoler er selvfølgelig fullt på høyde med norsk skole når det gjelder basisfagene matte,fysikk og kjemi.Så hvorfor luke  ut "utenlandsbarna" som er blitt russ i utlandet fra vanlig norsk studie/låneordning?

Jeg vet at EU jobber med internasjonalt tilpasningsforslag på skoleområdet, som blir mer og mer viktig ettersom jobbgrensene utvides. Men å vente på EUs modell   blir for lenge å vente for de som har tenåringer som vil ta fatt på videreutdannelsen nå.

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere