Prost og problemprester

Prost Ertzeid vil tydeliggjøre prostenes lederrolle for å kunne hanskes problemprester. Mitt inntrykk er at problemprester har blitt håndtert til nå, bortsett fra at ledelsen oftest har vært altfor sene til å gripe inn. Og da noen ganger på feile måter p.g.a. manglende kompetanse.

Problematisk blir det imidlertid når Ertzeid definerer prostens rolle som å lede, fordele og kontrollere prestens arbeid. Da er vi lett over i New public management der presten blir mer en tjenestefunksjonær som prosten sender hit og dit for å utføre tjenester som så skal rapporteres i nødvendig antall eksemplarer.

Soknet er grunnenheten i vår kirke, med sognepresten som leder av prestetjenesten der. Det må være i kirkens interesse å stå på dette med en mest mulig selvstendig prestetjeneste lokalt i samarbeid med det lokale menighetsråd og de andre ansatte i soknet.

Så skal prosten se, dyktiggjøre, oppmuntre og korrigere menighetsprestene når det er nødvendig. Dette er fremtidens ledelsesfilosofi, og faktisk også måten Jesus ledet disiplene på.

Men å fordele arbeidet er noe som løsner prestens tilknytning til sitt sokn dersom det betyr at han/hun skal sendes rundt omkring i prostiet for å utføre enkelttjenester. Det vil også fremmedgjøre folk fra kirken ved at forrettende prest ikke lenger er å finne lokalt, men kan være timer unna. Og kontroll, det smaker av New public management, og det er slike stygge ord vi ikke skal bruke i kirken .