Ønsker regjeringen mer sykehuskrig i Møre og Romsdal?

Det er høsten 2010. Gunnar Bovim, daværende administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF må tale til et nesten folketomt auditorium på Kristiansund sykehus. Representantene for de ansatte har nettopp marsjert samlet ut fra møtet, i protest mot at Helse Midt-Norge ikke har laget en risikoanalyse knyttet til styrevedtaket om ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal. Dette vedtaket har ført til et voldsomt politisk rabalder og massive folkelige protester. Kristiansund sender en delegasjon til Oslo med AP-ordføreren i spissen, og når fram til den rød-grønne regjeringen med sitt tydelige budskap. Vedtaket blir omgjort. Dette fører til nye og kraftige protester i Molde, etter at daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen også setter utbyggingen av nytt sykehus i Molde på vent. Hun reiser i desember 2010 til Molde i et forsøk på å roe gemyttene, noe hun ikke makter å få til. Møtet ender i stedet med en ydmykende kanossagang blant rasende demonstranter (Austad, 2011).

En måned etter helseministerens besøk i Molde får bråkmakerne i Møre og Romsdal et håndfast «takk for sist» fra den rød-grønne regjeringen i Oslo. I januar 2011 vedtar foretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF å slå sammen de eksisterende og brysomme helseforetakene i Møre og Romsdal, nå med ledelsen i det nye helseforetaket lokalisert til Ålesund. Styret i Helse Midt-Norge RHF setter umiddelbart i gang en prosess med mål om å få laget en utviklingsplan for det nye helseforetaket – Helse Møre og Romsdal HF. Styrelederen i det gamle Helse Sunnmøre HF, Marthe Styve-Holte blir deretter forfremmet til styreleder i Helse Midt-Norge RHF etter at helseminister Strøm-Erichsen også sparker styret i Helse Midt-Norge RHF.

Arbeidet med den nye utviklingsplanen blir meget omfattende, og ikke minst viktig for framtidens helsetjenester i Møre og Romsdal. Det etableres en egen prosjektorganisasjon for arbeidet, som etter hvert teller over 60 interne og eksterne deltakere. Bortimot ti eksterne konsulentfirma engasjeres i prosessen, og bare i 2012 brukes det over 10.000 (!) timer på dette prosjektet alene. Vi tør ikke engang tenke på hva utviklingsplanen må ha kostet. En rekke tekniske beregninger, tallanalyser, framskrivninger og demografiske analyser blir gjort, og hele sju mulige scenario knyttet til framtidig sykehuslokalisering utredes. Det legges også opp til svært bred involvering i prosessen, noe som selvfølgelig er helt essensielt etter alt det tidligere rabalderet. Både ansatte, brukere, eksterne organisasjoner og organer får komme med sine innspill i en bred høring, og helseforetaket får inn bortimot 100 svar. I slutten av 2012 blir planen presentert for styrene i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF, som begge gir administrasjonen honnør for godt utført arbeid i sine referater. (Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF - 2030, 2012). Kanskje kan det endelig skapes ro rundt de viktige framtidsvalgene som skal tas, siden saken nå er utredet på alle bauger og kanter? Planen peker på et klart foretrukket alternativ mellom de to byene, men også gjerne så bynært som råd: "På aksen mellom Hjelset og Høgset et sted". Dette slutter begge styrer seg til.

I 2013 får Norge en ny blå-blå regjering. Det er godt kjent fra før at det politiske terrenget i Møre og Romsdal er relativt rødt i Kristiansund og betydelig mer blått i Molde. Maktbalansen i fylket med tanke på sykehussaken kan dermed fort oppfattes som forskjøvet fra Kristiansund i retning Molde. Fristelsen for å ta politiske hensyn er utvilsomt stor for rikspolitikerne. Vi som er politisk interessert er derfor alle spente på hva som vil skje i fortsettelsen av valget. Det første signalet kommer med enda (!) en ny rapport fra et eksternt konsulentfirma, som peker på Hjelset som beste alternativ for plassering. Med andre ord «Molde-alternativet».

Problemet er bare at hele nordre del av fylket med denne løsningen uomtvistelig får enda lenger vei til sykehus, et problem som også påpekes og vises klart i Utviklingsplan for Møre og Romsdal HF – 2030. Rindal – som allerede i dag har lengst vei til sykehus - vil eksempelvis få enda lengre vei til Hjelset enn til Gjemnes kommune, noe som også kommer klart fram i Helse Møre og Romsdal HF sin presentasjon til Helse- og omsorgsdepartementet 23. juni 2014.

Nord-fylkets geografiske midtpunkt er klart Gjemnes kommune, som etter at fastlandsforbindelsen til Kristiansund kom på plass også har blitt et stadig viktigere knutepunkt for trafikk mellom nord og sør på Bergsøy. Mange har hatt innvendinger mot et nytt sykehus i Gjemnes kommune. «Vi kan da ikke ha et nytt sykehus ute på landet». Vel, dette fungerer for eksempel meget godt i Danmark.

Hvis målet er likeverdige tjenester, at tjenestetilbudet er tilpasset pasientens behov og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene, slik Spesialisthelsetjenesteloven faktisk pålegger - så må jo et nytt sykehus i Gjemnes kommune absolutt være den riktige løsningen. Ganske enkelt fordi Gjemnes kommune ligger sentralt plassert i midten av nord-fylket. Og med ny veitrase over Fursetfjellet vil en også kunne oppnå kraftig redusert reisetid til Molde. Et nytt, felles sentralsykehus for nordre del av fylket vil med en plassering i Gjemnes ligge godt og «rettferdig» plassert for pasientene, med mulighet for å hente ut betydelige synergieffekter og bedre kvalitet på tjenestene som tilbys. Ikke minst vil en slik plassering gi helsepersonell både fra Molde og Kristiansund mulighet for fortsatt akseptabel reisevei til jobb på et nytt og flott sykehus som ligger midt mellom de to byene, "på aksen mellom Hjelset og Høgset" et sted.

I går får vi plutselig vite at styrelederen i Helse Midt-Norge RHF trekker seg i protest mot «detaljstyring fra regjeringen». Når styrelederen trekker seg fra et styre, er det selvfølgelig både et alvorlig og kraftfullt signal. Hva er det egentlig som skjer bak kulissene? Ligger det noe foran i løypa som styrelederen har fått styringssignaler på fra staten som eier, og som hun ikke kan stå inne for? Høyst sannsynlig. Det kan virke som den blå-blå regjeringen nå posisjonerer seg for en snarlig avgjørelse i en av de viktigste politiske sakene Møre og Romsdal tar stilling til for årene fram mot 2030. Er en blå-blå vei nå banet for Molde-alternativet? Og vil det skje over hodet på ledelsen i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF?

Nettavisene peker i dag på en konflikt mellom de ansatte og den nye administrerende direktøren i Helse Midt-Norge RHF som den sannsynlige grunnen til at Styve Holte har trukket seg. Hva mer kan ligge i "uenighet" mellom styrelederen og departementet? Styrelederen som fra tidligere har tette bånd til ledelsen i Helse Møre og Romsdal HF i Ålesund? Og som selv kommer fra Folkestad ikke langt fra Volda? Og hva er det som gjør at de tillitsvalgte, spesielt i Kristiansund reagerer så sterkt på den nye administrerende direktøren i Helse Midt-Norge RHF og snakker om "maktvakum"? Det er nok ikke fordi de savner hans forgjenger Gunnar Bovim, for å si det slik.

Det gjenstår å se, og jeg vil anta det kommer til overflaten ganske raskt.

Signalene fra Helse Midt-Norge RHF som nå kommer gir uansett grunn til bekymring. Kommer regjeringen faktisk til å overkjøre hele den brede faglige og demokratiske prosessen i Møre og Romsdal og i helseforetakene, og se bort fra det enorme utredningsarbeidet som har vært utført av helseforetaket de siste årene? Det blir meget spennende å se.

Regjeringen har to valg: Enten å drive/bygge sykehus der det er faglig og logisk riktig for å sikre kvalitet, effektivitet og likeverdige tjenester etter lovens krav, eller nok en gang å la partipolitiske hensyn trumfe prosessen. Jeg håper for all del at den ikke velger det siste alternativet. I så fall frykter jeg at sykehuskrigen i Møre og Romsdal bare får et nytt kapittel. Og at det nye sykehuset, som er så viktig for Møre og Romsdals befolkning, i så fall bare blir ytterligere forsinket. Vær visere enn din forgjenger, helseminister Bent Høie!

Kilder og referanser:

Austad, T. (Regissør). (2011). NRK Brennpunkt: Sykehuskrigen [Film]. http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDUP11000411/29-03-2011

NOU 1997:2 Pasienten først. (1997). Hentet fra http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/19971997/002/PDFA/NOU199719970002000DDDPDFA.pdf

Meld. St. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan . (2010-2011). Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/16251882/PDFS/STM201020110016000DDDPDFS.pdf

Spesialisthelsetjenesteloven (2001) http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61?q=spesialisthelsetjenesteloven

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF - 2030. Ålesund: Helse Møre og Romsdal HF (2012).

www.helse-midt.no (2010). Hentet fra http://www.helse-midt.no/no/Aktuelt/Strategi-2020/100385/

www.helse-mr.no. (2014, 02 14). Hentet fra http://www.helse-mr.no/no/Aktuelt/Prosjekt/utkast-ny-forside-utviklingsplan/Om-Utviklingsplan/127244/