Bedragere belønnes

Justin Gatlin personifiserer hva de har å slite med, de som vil konkurrere rent i idrett. Sprinteren har jukset gjentatte ganger for å stjele ære og inntekter fra dem han løper mot. Nå er han nominert til prisen «årets beste mannlige friidrettsutøver».
I 2006 ble han utestengt for doping i åtte år. Han burde vært utestengt for livet.
Forskeren Kristian Gundersen ved Universitet i Oslo la i forrige uke fram data som viser at effektene av doping varer resten av livet. Musklenes evne til å bygge styrke vil være kunstig høy i flere tiår etter avsluttet dopingbruk.
Derfor er det et slag i ansiktet på alle ærlige utøvere når Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) nå har nominert Gatlin til årets utøver. En annen av de nominerte, den tyske diskoskasteren Robert Harting, ble så provosert at han ba om å bli strøket av listen.

Mørk verden. Gatlin er ubeseiret på 100 meter i årets sesong. Hans tid 9.77 er den sjuende raskeste noe menneske har løpt på. Av de seks som har løpt fortere, er fem tatt for doping. Unntaket er Usain Bolt.Det systematiske og kriminelle dopingvirksomheten i amerikansk friidrett, står neppe mye tilbake for den uhyggelige og mørke virkeligheten som Lance Armstrong forankret sykkelsporten i. 
Slik sprintdronningen Marion Jones var en folkehelt før hun ble felt av føderale myndigheter, ikke av dopingkontrollører, var Armstrong en moderne amerikansk helgen helt til han ble innhentet av løgnene sine etter at han la opp. Han hadde overlevd kreft, startet den veldedige organisasjonen Livestrong og hadde vunnet Tour de France hele sju ganger.
Men podiet han sto på var bygget på svindel, trusler og bestikkelser. Jeg har brukt de siste ukene til å lese boken «Spiral av løgner», skrevet av Juliet Macur, og jeg må dessverre si jeg ser store likheter mellom Det internasjonale sykkelforbundets beskyttelse av Armstrong, og IAAFs forsøk på å prisbelønne Gatlin.

Putins pris. Det internasjonale svømmeforbundet, FINA, er ikke stort bedre. For få dager siden ga de sin høyeste orden til Russlands president Vladimir Putin.
Utdelingen skjedde til tross for at russisk svømming er infisert av doping og at verdenssamfunnet for tiden fordømmer og sanksjonerer Russland for invasjonen av Ukraina.
Den russiske verdensrekordholdersken Julia Efimova er en av mange russiske svømmere som er tatt for doping de siste årene. Reglene til FINA sier at de kan utestenge nasjoner som har mer en fire dopingtatte utøvere i løpet av en ettårsperiode.
Men i stedet for å utestenge Russland, har FINA altså gitt president Putin sin høyeste orden.Det burde ikke overraske noen. Om det gjør det, har de ikke fulgt med i timen.
De som følger med, vet også at Hein Verbrüggen sitter som æresmedlem både i IOC og Det internasjonale sykkelforbundet, der han var president fra 1991 til 2005. Verbrüggen var Lance Armstrongs høye beskytter og mottok flere hundre tusen dollar fra amerikaneren for å underslå positive dopingprøver og sørge for at Lance ble varslet i god tid før tester.

Dødssynd nummer en. Svindelen innen internasjonal sport inneholder alt vi ellers kjenner fra organisert kriminalitet. Det er en avhumanisert verden der bøllene har kontrollen og tar fortjenesten. De som ønsker å tyste, blir truet til taushet med særs effektive virkemidler. Og publikum bedras.
De bedras på den måten at de forledes til å hylle helter som har et moralsk kompass der nord og sør har skiftet side.
Så kan man spørre: Er ikke dette et tegn på at verden faktisk vil bedras?
Kanskje ikke. Den svenske forfatteren Stefan Einhorn har fått mye oppmerksomhet etter at han satte seg fore å revidere vår forestilling av hva som er de sju dødssyndene. Han intervjuet 1200 mennesker for å finne ut hvilke moralske brister moderne mennesker synes er verst.
Til sin overraskelse fant Einhorn ut at falskhet var øverst på listen (83 prosent mente det). Falsket blir regnet som verre enn hat, hensynsløshet og trangsynthet, for å nevne syndene videre på listen.

Kollaps. Tillit er et av menneskets mest grunnleggende behov. Barnet må stole på de voksne, og som voksne ønsker vi å kunne fortsette å stole på autoriteter og helter. Hvis tilliten til institusjonene i et samfunn blir borte, kollapser samfunnet.
Det er dette som nå skjer med IOC, FIFA, IAAF, FINA og flere andre av de internasjonale sportsorganisasjonene. Deres korrupte vesen er blitt stilt til skue så mange ganger at selv naive nordmenn begynner å ta det inn.
Av Lars Gilberglag@vl.noJouralist Vårt Land