Torleiv Haus

76

René Girard og den mimetiske teori

Vi lever i en verden preget av konflikt og vold på mange ulike plan. Hvordan skal vi forstå denne volden og hvordan skal vi unngå at vi til slutt utrydder oss selv? Den mimetiske teori forsøker å gi svar på slike spørsmål.

Publisert: 7. okt 2014  /  852 visninger.

Som menneske har jeg alltid kjent på et behov for mening eller for å få ting til å henge sammen. Hvordan skal vi forstå den verden vi lever i og hvordan skal vi tenke om de fenomener som vi møter der. Sagt på en annen måte er det de store spørsmål som stort sett har opptatt meg gjennom livet så langt. For å finne svar på de store spørsmål er det helt nødvendig å lete etter hva andre har funnet ut og forsøke å fordøye hva de har kommet fram til.

En som virkelig har bidratt med mye mening for meg er den franskamerikanske kulturkritikeren Réne Girard. I 2005 ble han udødeliggjort ved å bli tatt opp i Det franske akademi, en anerkjennelse for de ytterst få. Hans forskning omfatter en rekke ulike områder, men hovedspørsmålene han har kretset rundt er religion, vold og det hellige. Hans teori kalles gjerne for den mimetiske teori, og vanligvis presenteres den som bestående av tre deler.

Den første delen handler om at begjær er mimetisk. Det vil si at vi mennesker lærer av hverandre hva vi skal begjøre. Vi kopierer ikke bare språk og andre ytre egenskaper, mens hva vi skal ha lyst på eller ikke ha lyst på. Tanken om det mimetiske menneske utfordrer og forkaster enhver forestilling om det autonome og uavhengige menneske, en forestilling Girard kaller for den romantiske løgn.

Mimesis kan føre til rivalisering eller konflikt når begjæret rettes mot det samme objektet. Dersom det er snakk om kopiering av en tilstand som velbehag eller tilfredshet, kalles begjæret for metafysisk. Den romantisk løgn går ut på at det er en direkte forbindelse mellom den begjærende og objektet (subjekt A begjærer objekt B). Girard viser at begjæret alltid har en triangulær struktur. A begjærer utelukkende B fordi subjekt C begjærer B. Dette fenomenet blir så illustrert ved hjelp av romanforfattere som Cervantes, Proust, Dostojevski.

Den andre delen kalles for syndebukkmekanismen. Dette er en utvidelse av teorien om interpersonal vold og den antyder en mer generell teori om sosial samhandling. For Girard blir det sakrale eller hellige forstått som et middel til å begrense den mimetiske rivalisering og den påfølgende vold. Syndebukkmekanismen er avgjørende viktig i etableringen og vedlikeholdet av en sosial orden. Denne prosessen er en sosial prosess som utfolder seg på en bestemt måte. Når den kulturelle orden blir truet eller destabilisert av mimetisk begjær, kan hele samfunnet bevege seg mot en krisetilstand. Krisetilstanden kan utvikle seg til alles krig mot alle eller en voldelig naturtilstand, slik Thomas Hobbes beskriver det. I denne kaotiske krisetilstanden er alle forskjeller eller differenser opphevet, og denne opphevingen av differenser forsterker det mimetiske begjæret i form av direkte mediasjon.

I denne kaotiske tilstanden er det ren illusjon å forestille seg at krisen kan løses ved at partene inngår enn sosial kontrakt på rasjonell basis som Hobbes eller Locke tenkte seg. Krisen kan ifølge Girard bare løses ved at aggresjonen transformeres fra "alle mot alle" til "alle mot en".  Gruppen oppnår samling ved å utpeke og utstøte en som gjøres ansvarlig for krisen. Gruppen kan oppnå samme resultat ved å samle seg mot en ytre fiende.

Utstøtelsen eller drapet av det ene offer har som virkning en harmoni som ser ut til å ha kommet utenfra. Ut fra offeret stråler det en form for hellig numinøsitet som gjør at offeret får gudelik status. Offeret blir med andre ord tillagt ansvar for både krisen og løsningen av den, og denne dobbeltheten er både frastøtende og tiltrekkende på samme tid, altså har vi med ambivalens å gjøre.

Sentrale religiøse fenomen som forbud, ritualer og myter har alle som funksjon å avlede og kontrollere den mimetiske volden. Forbud har som funksjon å hindre situasjoner med potensiale for konflikt. Ritualer og ofringer forutsetter en midlertidig oppheving av tabuene, for at samfunnet skal kunne tillate seg en viss dose akseptabel vold og kaos. Myter er tilslørte beretninger om en opprinnelig voldshandling. Mytene inneholder sannheter som gruppen har et sterkt behov for å skjule eller bortforklare.

Denne religionsforklaringen kan oppsummeres på denne måten: "Vold er det sakrales kjerne og skjulte sjel".  Ved å kombinere mimetisk begjær med offermekanismen grunnlegger Girard en teori om religion og opphavet til den sosiale orden.  All sivilisasjon har sitt opphav i mimetisk begjær og vold. Sivilisasjonen er bygd på vold og holdes oppe av vold. Det mimetiske begjærets mytiske symbol er den krypende slange som kryper ubemerket rundt og hisser menneskenes sinnsbevegelser opp mot hverandre. Dette utvikler seg til det sataniske når mengden anklager, det sataniske er nettopp det anklagende, den ene for all elendighet og utrydder elendigheten ved å drepe eller lynsje offeret.

Den tredje delen av Girards teori handler om forholdet mellom Dionysios og Den korsfestede. Syndebukkmekanismen tillater et fellesskap å gjenvinne likevekten etter en krise bare hvis det klarer å skjule for seg selv hva det gjør.  Ingen av de religiøse praksisene - myter, forbud og ritualer - avslører åpent hva som skjer.  Mytene inneholder et samfunns historie om sitt opphav. Denne mytiske historien antyder, men avslører aldri direkte voldens funksjon i samfunnets formasjon. Mytene er mute, de er tause om den voldelige syndebukkmekanismen, og det er umulig å avsløre denne fra innsiden, bare en åpenbaring utenfra kan gjøre det.

Det er med denne bakgrunnen Girard begynner å studere Bibelen. Resultatet av denne forskningen er en overbevisning om at hovedretningen i den bibelske åpenbaring går i stikk motsatt retning av mytene. Gud er på det uskyldige offerets side, ikke på voldsmennenes side. Den voldelige gud er en projeksjon av menneskets egen voldelighet, akkurat som gudene er resultatet av sakraliseringen av de ofrede i de ofrendes bevissthet. Bibelen fungerer som en kritikk og fordømmelse av syndebukkmekanismen, ikke som et eksempel på den. Denne kritikken er tilstede helt fra starten av Bibelen, men det kommer ikke alltid like klart til uttrykk. Flere av de gammeltestamentlige tekstene henger igjen i mytenes verden, men de er likevel dårlige myter.

Det er først med Jesus at den transcendente Gud blir åpenbart fullkomment, og det skjer på primært på korset. Strukturen er den samme i mytene og evangeliet, men perspektivet er totalt forskjellig. Av den grunn hevder Girard en motsetning mellom myte og evangelium. Evangeliene avslører kulturens voldelige opphav ved å ta offerets plass. I Bibelen er målet å overvinne og avskaffe hele syndebukkmekanismen som en akseptabel metode for sosial formasjon.

Dette innebærer at evangeliet bryter ned det sakrale skjold som har fungert som et skjold mot menneskets totale selvdestruksjon. Det sakrales avfortrylling er en konsekvens av evangeliet som vi vanligvis kaller for sekularisering. Men dette betyr også at kristendommens virkning kan være katastrofal. For i den grad den enkelte ikke blir frigjort fra den destruktive formen for mimetisk begjær, vil voldstendensen være voksende. Uten beskyttelsen til det sakrale vil dette ende i en tragisk voldens apokalypse for hele den globaliserte menneskeheten.

Nå kan Bibelen leses på flere måter. Modernitetens kritiske lesning forkaster Bibelen som en samling projeksjoner i samsvar med Feuerbachs religionsteori. Av sin egen frykt og tvangstanker skaper mennesket gudene i sitt eget bilde, og det å ta dem alvorlig fører til at menneskene fordømmer seg selv til infantil avhengighet. I et utall av varianter innebærer denne lesemåten at Bibelens Gud må forkastes som en fiende av menneskeheten, kort sagt som en stor sadist.

For Girard er det nettopp på grunn av denne projeksjonsmekanismen at den bibelske åpenbaring er nødvendig. For mens mytene tilslører volden ved å betrakte volden fra voldsmennenes perspektiv, avslører evangeliene den samme volden ut fra offerets perspektiv. Jesus insisterer på at det er en forbindelse mellom forvrengt begjær og voldelig selvhevdelse. Jesus er spesielt kritisk til systemer dekker over denne forbindelsen og nekter å ta ansvar for den. Derfor er det bare ved direkte å konfrontere systemet at syndebukkmekanismen kan avsløres slik at den mister sin kraft. Det er gjennom denne direkte konfrontasjonen med dette systemet at den sanne Gud åpenbarer seg.

Men dette betyr også at det er en absolutt forskjell på religion og den endelige åpenbaring på korset. Dypest sett innebærer Girards perspektiv at all kultur og religion har et satanisk opphav fordi det er basert på drap og løgn. All kultur bygger fra begynnelsen på drap av et uskyldig offer på grunn av løgn.

For meg ser det som Girard er lite kjent i Norge. Det er en stor mangel som jeg håper dette lille innlegget kan bøte på. For mer innsikt i Rene Girards tankeverden anbefaler jeg denne introduksjonen på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=BNkSBy5wWDk

Ellers er det kommet ut på dansk en antologi av Rene Girard: «Voldens verden. Verdens vold», Aros Forlag, Danmark. Kan bestilles her: http://www.rpc.dk/aros_writer.asp?txtwriter=girard&Submit1=S%F8g

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere