Marita Synnestvedt

51

En ekte hottentott

Vi behøver ikke «oppgradere» det som allerede skrevet, slik vi pusser opp en lite tidsriktig bolig. Vi skal heller ikke fornærme noen ved å presentere dem som negre, særlig ikke når vi ville ha presentert hvite mennesker med nasjonalitet eller yrke.

Publisert: 4. okt 2014

Ukens VG-snakkis har vært sensuren av TV-serien om Pippi Langstrømpe. Når serien nå slippes på nytt på SR1 og NRK1 skal ikke Pippis far lenger være negerkonge, men konge, som om han nå skal ha lagt alle verdens folkeslag under seg, ikke bare negrene i Afrika. Slik er det med globalisering; i stedet for å la de tusen blomster blomstre, blir det heller mer ensretting. Av frykt for å støte noen, holder vi heller kjeft.

I den forbindelse har en norsk barnehage også måttet endre navn på klubben sin. Den het Hottentottene. Det synes som om foreldre, bl a med afrikansk bakgrunn, har funnet navnet støtende og diskriminerende. Det røper at de like lite vet om norsk barnekultur som afrikansk demografi. Vi som er vokst opp med Thorbjørn Egners viser vet at lille Hoa var en modig hottentott som reddet landsbyen fra å bli overrasket av et fiendtlig angrep. Hottentotten Hoa er derfor et forbilde, noe å se opp til, ikke en man forakter og ser ned på. I så måte er Hottentott-klubben mer å se på som en speidergruppe enn en barnegruppe med rasistisk ideologi. Nå kaller de seg Vettene. 

I motsetning til vetter, som så vidt vi vet er et fantasiprodukt, eksisterer hottentottene på ramme alvor i det sørlige Afrika. Da jeg for noen år siden var på en rundreise i Sør-Afrika, fortalte lokalguiden oss, som forøvrig var sort og ikke hvit, at hottentottene (khoikoiene) er kjent for sitt språk som for oss høres ut som en rekke klikkelyder. Dessuten ble de ansett for å være stolte krigere. I Sør-Afrika er det tydeligvis ikke forbundet med noe mindreverdig å være hottentott, i hvert fall ikke blant sør-afrikanske negre. Når det gjelder forholdet mellom hvit og svart i det sørlige Afrika, er det en annen historie.

En av mine slektninger er for øvrig gift med en namibier. Han er like sort som vesle Hoa. Selv i mitt hode dukker forestillingen opp at hun er gift med en neger. Det samme hadde ikke skjedd om han hadde vært hvit. Da hadde han bare vært en namibier. Det samme gjelder for afro-amerikanere og andre sorte mennesker; de oppfattes først og fremst som negre, ikke som borgere av en bestemt stat. I samme gate ligger en for en tid siden avisoverskrift: Er Oslo moden for en muslimsk ordfører? Jegvil anta at noen og enhver satte kaffen i halsen og så for seg en snarlig islamisering av hovedstaden. Saken var imidlertid den at MDG (Miljøpartiet De Grønne) har innstilt Shoaib Sultan som sin motkandidat til Høyres Fabian Stang ved neste kommunevalg. Selv om Shoaib Sultan kan spore sine aner tilbake til Pakistan, opptrer han offentlig først og fremst politiker. Kanskje er han ateist eller agnostiker, for alt vi vet. Som representant for MDG er det imidlertid større fare for at han vil gå inn for restriksjoner hva angår privatbilisme inn og ut av Oslo enn innføring av lokale sharialover. Enn videre; hva med følgende avisoverskrift: Er Oslo moden for en jødisk ordfører? Setter vi kaffen like fort i halsen? 

Selv er jeg motstander av å sensurere publisert litteratur. Det utgis stadig ny litteratur, også barnelitteratur, som er mer tilpasset dagens barn. Det er med andre ord ikke verre enn at vi lar være å lese bøker - eller se filmer - som opplagt kan virke støtende. Vi behøver ikke «oppgradere» det som allerede skrevet, slik vi pusser opp en lite tidsriktig bolig. Vi skal heller ikke fornærme noen ved å presentere dem som negre, særlig ikke når vi ville ha presentert hvite mennesker med nasjonalitet eller yrkestittel. Det er likevel ingen grunn til å la ordet neger gå ut av språket. Det kan finnes situasjoner der det er naturlig å bruke betegnelsen, slik som f eks i denne artikkelen. For øvrig synes jeg det er synd at Hottentottene måtte vike for Vettene. Vette er nemlig en nordisk fellesbetegnelse på overnaturlige og underjordiske vesener. En vette er ikke nødvendigvis god eller snill. Den finnes også onde vetter. Jeg tror jeg foretrekker vesle Hoa, hvis sunne fornuft, snarrådighet og modighet reddet livene til landsbyens beboere. 

marita.synnestvedt@gmail.com

Kommentar #1

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

En skal ikke

Publisert nesten 7 år siden

tukle med åndsverk. De får stå for det de er. Erfaring viser at tidsmessig tilpasset kunst får et kort liv. Begynner en først å tukle, kan en jo aldri stoppe, fordi en stadig vil oppdage nye ting som er "upassende". Stort sett blir den rettede versjonen verre enn originalen fordi den framhever poenger som egentlig ikke var der. Det blir som når en "pynter" på eventyr fordi det blir for brutalt å hugge hodet av trollet. Først da blir trollet en fysisk skremmende realitet, det som i originalen er et metafysisk symbol.

Kommentar #2

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Forbud bedre enn sensur?

Publisert nesten 7 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Stort sett blir den rettede versjonen verre enn originalen fordi den framhever poenger som egentlig ikke var der.

Jeg er helt enig med deg. I så måte kan det kanskje være bedre med et totalforbud enn sensur? Og hva sier åndsverksloven om den slags? Eller er det slik at etter en viss periode (f eks 100 år) blir alt hva som er skrevet fritt vilt?

Den kristne bibel er et eksempel på et verk som er blitt tuklet med flere ganger for å få den til å passe best mulig inn i dagens samfunn. Er det en av grunnene til at kristendommen fremstår som "moderne" og f eks islam ikke? Jeg kan ikke tro at noen har fått lov til å tukle med koranen. Begge verk er imidlertid tuftet på samme grunnlag; Det gamle testamentet.

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

De som ikke liker beskrivelser av hottentotter får heller lage sine egne spiselige beretninger så får vi se om de blir like godt mottatt. Egner var en mann av sin tid og han hadde sine erfaringer som la grunnlag for beretningene gjennom et besøk i Marokko. Det vil være sensur å omskrive beretningene. Hver tid får den litteratur den fortjener, så om vi ikke liker det lager vi litteratur som fortjent i vår tid. 

Kommentar #4

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Forskjell på hottentott og en ekte hottentott

Publisert nesten 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
De som ikke liker beskrivelser av hottentotter får heller lage sine egne spiselige beretninger så får vi se om de blir like godt mottatt.

For meg synes de som ikke liker Egners beskrivelse av hottentotter ikke å vite noe om hottentotter. Ei heller om Egners vise om vesle Hoa. 

Hottentotter er en realitet. De bor i det sørlige Afrika. De har nytt respekt som jegere (og krigere?). Egners vise om vesle Hoa er en sang om heltemot, snarrådighet og pågangsmot. Derfor visste Egner muligens langt mer om ekte hottentotter enn de som febrilsk prøver å slå om seg med sensur i redsel for å bli stemplet som rasist. 

Når det er sagt; vi trenger flere som vesle Hoa, en som ikke er redd for å trå til når det trengs. I samme gate finner vi Malala, den unge piken som i dag ble tildelt Nobels fredspris. Hun er heller ikke redd for å si hva hun mener. 

Jeg vet ikke i hvilken grad vi pr i dag bruker ordet hottentott som en negativt ladet betegnelse. For meg høres det litt vel gammelmodig ut. For øvrig hørte jeg for første gang ordet tamneger bli brukt for noen dager siden. Mon tro hva som kan ligge i dette begrepet?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere