Guds allmakt

Descartes la et slags grunnlag for den vestlige tilnærmingen til eksistensen, til de vitenskapelige disipliner, ved å definere tanken som beviset på vår eksistens. Cogito ergo sum - jeg tenker, derfor er jeg. Uten tenkning så er man ikke. Denne erkjennelsen begrenser mennesket som vesen til en fysisk virkelighet i form av en hjerne og en kropp. Og der forsvant Guds allmakt inn i betrakterens verden, den tenkendes verden - og inn i mystikken, som noe udefinerbart.

La oss snu på det. Jeg er, derfor kan jeg tenke. Lar vi oss som vesener ha en opprinnelse med en hensikt, som ligger forut for tanken, at tanken ikke er oss, men et verktøy vi anvender for vår utvikling, vil vi måtte søke dypere enn vissheten om vår fysiske eksistens for å få forståelse for hvorfor vi eksisterer. Da må vi søke utenfor tankens begrensning, og der, utenfor vår begrensning befinner Gud seg. Om Descartes sin erkjennelse var den absolutte forståelse for vår eksistens, ville det ikke være noe er utenfor tanken. Da ville vi ikke kunne se oss selv, uten gjennom den tankekraft vi er utstyrt med, som dyriske vesener. Enhver oppfattelse utenfor tanken ville derfor ikke være reell. Men, vi er mer enn tanker - om oss selv.

Guds allmakt er den tilstedeværelse og kraft som vi mennesker ikke naturlig er i besittelse av, og som ikke begrenses av tid og rom. Vi kan ikke være sikre på Guds eksistens, om ikke han selv viser seg for mennesket - i en eller annen form, og gir oss svaret på hvorfor vi er her, ja hele hensikten med vår eksistens. Han når frem til oss gjennom de kanaler han har opprettet for formålet. Vi når ikke frem til ham om ikke vi åpner disse kanalene fra vår side. Gud henvender seg til oss i dialog form - når vi ber, og i form av befalinger/bud. Gjennom bønn får vi direkte kontakt. Ber vi uten tro, har vi slengt døren igjen i ansiktet på oss selv. I tillegg sender han profeter, personer som har som oppgave å advare mennesket, veilede og opplyse. Flere kanaler finnes, og den mest betydningsfulle av dem alle er Den hellige ånd, som vitner om Faderen og Sønnen. Basen for alt dette beskrives i Johannes 1. kapittel som lys, Jesu Kristi lys. Dette lyset er den kraften hvorved altet er skapt, er sannheten i alle ting, og hensikten med vår eksistens - og er ren intelligens. Jesu Kristi lys er navnet på Guds allmakt.

Kristus selv beskriver dette slik: "Jeg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler!" Den eneste måten dette kan skje på er at Gud åpner opp fra sin side de kanaler som er beskrevet over, slik at vissheten om vår opprinnelse og hensikten med den, blir vår overbevisning - direkte formidlet til den enkelte, uten verifisering av andre personer eller maktkonstellasjoner.

Gjennom den vestlige vitenskap stenger vi kanalene fra vår side, fordi vi selv setter betingelsene for eksistens, begrenset til hva vi som fysiske vesener kan se. Se i en utvidet forstand av ordet, som alt det vi kan oppdage, erfare og forstå, gjennom våre metoder og måter å kommunisere med eksistensen på. Hittil har altså vitenskapen, som ateisten grunnlegger sin eksistensielle forståelse på, ikke funnet bevist en guddommelige eksistens med sine metoder.

Ikke alle vitenskapsmenn/kvinner er ateister. Noen finner den fantastiske universet som så intelligent, at det i seg selv kan antas som et slags gudsbevis. At pr. definisjon er Gud en overordnet intelligens, om han eksisterer, og det vises i den fysiske virkelighet slik den brer seg ut i universet, som vi med våre metoder stadig lærer mer om. En slik tilnærming åpner for så vidt kanalene fra vår side, men begrenser også virkningen av dem, fordi vi selv setter betingelsene for hvordan å kommunisere. Gud taler altså ikke direkte til oss gjennom et teleskop, mikroskop eller fotoapparat.

Den vitenskapelige metode er en kollektiv tilnærming til å avdekke sannheten om alle eksistens og dens opprinnelse. Åpne kanalene til Gud skjer ikke gjennom disse metodene, har ikke gjort det hittil og gjør det ikke foreløpig. Den absolutte visshet om Guds eksistens for oss alle, enten vi tror eller ei, vil komme, men på Guds måte - hvilket står beskrevet blant annet i bibelen. Når det skjer fjernes all tvil hos tvileren, all uforstand hos den uforstandige og vissheten kommer ved at alle ved selvsyn ser ham. Inntil så skjer vil "kampen" mellom oss mennesker fortsette i sin infantile form, inntil vi når frem til manns modenhet i Kristus.

For den som ønsker å åpne kanalene fra sin side og ydmykt arbeide med sin kommunikasjonsevne, inntil kontakt er opprettet, anbefales å ta på alvor følgende vers i Johannes Åpenbaring kap.3: "20 Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. 21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone. 22 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene!"

Disse tre versene inneholder hele hemmeligheten med menneskets eksistens, hvorfor vi er her, og hva som skal skje med oss i det neste liv. Åpner man ørene for ånden, vil den fortelle og forklare Guds allmakt, symbolisert ved hans trone. (Dette kan det ta år av livet å få til. Ikke rart mange tviler og at ateisten i sin utålmodighet krever bevis av oss som påstår at Gud eksisterer. De har min fulle forståelse. Selv befant jeg meg blant ateistene i mine 30 første år av livet - ikke nå lenger.)

Disse tre versene er en slags oppsummering av forståelsen av Gud som vesen, og for å få forbindelse med ham på personlig grunnlag. Det hjelper også å studere de foregående vers i kapitlet.