Marte Bauge

6

Enslige asylbarn er ikke annenrangs

Å la en enslig mindreårig asylsøker få et dårligere omsorgstilbud enn et annet barn bare fordi det er asylsøker, fremstår som diskriminering.

Publisert: 1. okt 2014

Halvdan Sivertsen synger om en sommerfugl i vinterland. Når det gjelder de enslige mindreårige asylbarna er det kanskje lett å  få en annen assosiasjon. På samme måte som løvetannen sprenger seg gjennom bakken, er noen barn nødt til å sprenge seg sin vei gjennom livet. Mange asylbarn som kommer til Norge uten foreldre gjør nettopp dette. De tar seg gjennom vanskelige oppvekstkår i et nytt land og gjennom firkanta systemer og byråkrati, på samme måte som løvetannen ofte trenger gjennom hard asfalt. Mot alle odds vokser disse barna opp. I norsk asylpolitikk kan det imidlertid virke som om bakken alltid er laget av asfalt. Enslige asylbarn over 15 år har for eksempel i dag et klart dårligere omsorgstilbud enn hva norske barn under barnevernet har.

Fortsatt forskjell på omsorg til flyktningebarn og norske barn

I 2003 ble Barnekonvensjonen inkorporert i norsk lovgivning noe som betyr at norsk lov må samsvare med konvensjonen. Etter konvensjonen har alle barn krav på beskyttelse mot diskriminering på bakgrunn av blant annet etnisitet, religion og alder. Myndighetene må også ta hensyn til barnets beste i beslutninger som angår barn.

Et norsk barn uten foreldreomsorg har rett til å bli tatt hånd om av barnevernet. Barnevernloven gir barna et sterkt vern. Det stilles krav til standard på institusjonene, tilsyn og barnefaglig utdanning. Ved utgangen av 2007 fikk enslige mindreårige asylsøkere under 15 år endelig den samme retten som norske barn da omsorgen ble plassert under barnevernet. Omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er imidlertid fortsatt plassert hos Utlendingsdirektoratet, hvor krav til materiell standard, tilsyn, personaltetthet og barnefaglig kompetanse fremdeles bestemmes av instrukser. Kravene i instrukser tilfredsstiller ikke de kravene som settes til barnevernsinstitusjoner. Enslige asylbarn over 15 år har derfor kvalitativt dårligere oppvekstforhold enn norske barn.

På denne måten opprettholder myndighetene et urettferdig skille mellom enslige mindreårige asylbarn over 15 år og andre barn. Denne forskjellsbehandlingen er vanskelig å forstå, og enda vanskeligere å akseptere. Hvorfor har det seg slik at norske barn har krav på et bedre tilbud enn enslige mindreårige asylsøkere. Har ikke asylbarna kjempet seg gjennom nok asfalt? Å la en enslig mindreårig asylsøker få et dårligere omsorgstilbud enn et annet barn bare fordi det er asylsøker, er intet mindre enn diskriminering. En kan stille spørsmål ved om norske myndigheter her bryter kravene i Barnekonvensjonen.

Det kommer ikke som et sjokk at skillet mellom flyktningebarn over 15 år og norske barn er begrunnet i manglende finansiering og manglende midler til flere omsorgssentre. År etter år har denne saken blitt nedprioritert til fordel for andre ting som har blitt ansett som viktigere av politikerne. Men hva er egentlig viktigere enn at barn får en likeverdig omsorg?Redd Barna og Barneombudet har i flere år tatt til orde for at barnevernet bør får omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige helt frem til myndighetsalder.Barn som er under barnevernet har krav på et oppfølgingsvedtak etter Barnevernloven § 5A-4. At myndighetenes ansvar blir tydeliggjort et sted under Barnevernets omsorg vil kunne gjøre det lettere å følge opp barnet, og ikke minst styrke barnets rettssikkerhet og forutberegnelighet i det norske samfunnet. At Barnevernet får ansvaret for alle enslige asylbarn vil helt klart også være det som er mest i tråd med «barnets beste» i FNs barnekonvensjonen artikkel 3

En ting er sikkert- enslige mindreårige asylsøkere er ikke annenrangs barn. Disse barna har krav på de samme rettighetene som andre barn, også når det gjeder omsorg. Det er på høy tid at myndighetene kommer på banen og  sikrer at dette tydeliggjøres også i lovverket.

Kommentar #1

Arnt Folgerø

12 innlegg  247 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

ANSVARET FOR ASYLBARN

 

 

 

Marte Bauge er bekymret over norske myndigheter ikke tar ansvar for og gir asylsøkerbarn over 15 år de rettighetene norske barn har etter loven. Jeg tror Bauge bør rette oppmerksomheten mot dem som utvilsomt har det største ansvaret i denne saken, foreldre eller slekt som har sendt barn over halve kloden for å søke asyl i Norge. Det er en dyr og risikabel reise der betaling til og avhengighet av kriminelle nettverk er en ufravikelig del av det opplegget som trenges for å nå målet.

 

Ingen av de ”barna” som kommer fram, oppgir at de har foreldre eller nærstående slektninger i hjemlandet, fordi det vil ruinere deres søknad om asyl. Å være ”foreldreløs” betyr at man automatisk får innvilget asyl. For dem over 15 år er det, så vidt jeg vet, ingen slik automatikk, og det er vel noe å gjøre med at barnevernet ikke automatisk koples inn i slike tilfeller.

 

Misforholdet mellom lover og virkelighet er det stor problemet når det gjelder asylsøkerbarn og andre asylsøkere. Norsk lov og internasjonale konvensjoner ser helt bort fra realitetene i asyltrafikken, nemlig at det er folk (foreldre, slekt) som kynisk spekulerer i den realitetssvake norske lovgivingen og ditto internasjonale konvensjoner på området. At vi har en lovgiving og internasjonale konvensjoner som pålegger norske styresmakter ansvaret for barn som kommer hit til landet, er også forklaringen på at så mange ”asylsøkerbarn” kommer Norge og andre europeiske velferdsland. Det bør norske politikere gjøre noe med slik at ansvaret plasseres der det skal, hos dem som sender barna ut på pengekrevende og risikable reiser for å søke asyl. Da vil også denne trafikken opphøre.

Kommentar #2

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Så genialt!

Publisert nesten 7 år siden
Arnt Folgerø. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror Bauge bør rette oppmerksomheten mot dem som utvilsomt har det største ansvaret i denne saken, foreldre eller slekt som har sendt barn over halve kloden for å søke asyl i Norge.

Et barn er der, og lider nød. De som påfører nøden har ansvaret. Derfor er det riktig å fraskrive seg ansvar og snu ryggen til? --- Et menneske mishandles av andre. De   som   mishandler   har   ansvaret. Derfor er det riktig å --- ???

Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Men det gjør jo alt så mye mye lettere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere