Verdidebatt

Noen leser meg som Fanden leser Bibelen

At mange debattanter leser meg og hverandre som Fanden leser Bibelen er så sin sak. Det bør ikke skremme oss fra å ta debatt om innvandring og multikultur.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mitt innlegg «Farvel til multikultur»på Verdidebatt.no har utløst en bred debatt med nesten 15.000 visninger. Det viser at leserne lar seg engasjere når det er et viktig tema.

Så lenge folk debatterer i stedet for å kaste steiner og brannbomber er det håp. Alt for lenge har lederne for de politiske partier forsøkt å unngå temaer som virkelig opptar og plager velgerne. I hele Europa har høyrepopulismen økt i takt med den tiltagende økonomiske utrygghet og økende flyktningestrøm.

I Sverige gjorde de fremmedfiendtlige Sverigedemokratene et brakvalg og vil ifølge svenske eksperter gjøre det enda bedre i 2018.

At mange debattanter leser meg og hverandre som Fanden leser Bibelen er så sin sak. Det bør ikke skremme oss fra å ta en slik debatt. Mer enn noen gang er det viktig at ytringsfriheten ikke begrenses. Det betyr at også provoserende og ubehagelige meninger får slippe til.

Jeg tok ikke avstand fra multikultur i enhver form, men påviste hvordan dette begrep taper terreng over hele Europa.

Vi praktiserer i vår familie en slags multkulti ved at det er katolikker, zenbudhister, russisk-ortodokse, lutheranere, agnostikere, fritenkere og humanetikere. Vi lever aldeles utmerket sammen uten å forsøke å påtvinge hverandre vårt eget livssyn, men nyter med glede våre forskjeller.

Selv har jeg levd i mange forskjellige land og kulturer og har lært av det, blant annet at mange har splittet identitet, som den kristne, libanesisk-franske forfatteren Amin Maalouf. Maalouf har arabisk som morsmål og fransk som daglig språk. Det blir stadig flere slike og bra er det. Identitetsbegrepet er etter min mening bedre enn en påtvungen, programmatisk multikultur. Men Maalouf advarer mot «Identitet som dreper», som er tittelen på en av hans viktigste bøker – en identitet som degraderer og utelukker andre. Det er nettopp en slik holdning Sverigedemokratene har og som vi også kan møte i den norske innvandrings- og flyktningedebatten.

Innvandring vil fortsette. Mange land trenger det fordi fødselstallet går drastisk ned. Flyktningproblemet vil bare øke og blir stadig mer tragisk som vi ser i Middelhavet der hundrevis drukner på veien til «Festung Europa». Vi skal selvsagt ta imot de asylsøkere som FN`s regler tilsier, og vi skal sørge for at flyktningene får et menneskeverdig liv.

Da kan vi ikke sperre dem inne på asylmottak og i flyktningeleirer og sende dem på NAV. De må lære seg norsk og komme seg i arbeid, hvis de medisinsk er i stand til det. Mindre velferd vil gi økt misnøye blant norske trengende og eldre, og etter hvert fremmedfiendtlighet og rasisme. Ingen europeisk velferdsstat, heller ikke den oljerike norske, klarer i lengden denne påkjenning.

Den tidligere sjefsøkonom i det svenske LO, Dan Anderson, skrev i 2013 en bok der han forutså Sverigedemokratenes fremgang. Han bruker i et innlegg i Dagens Nyheter et godt bilde han har lånt fra den amerikanske filosofen Thomas Pogge: Dersom du møter en ensom liten jente som er kommet bort fra sine foreldre, men gjenkjenner deg, er det din plikt å hjelpe henne til å finne sin mor og far. Din plikt mot henne kan ikke være mindre enn den plikt du har overfor andre barn i verden. For hvis ikke den ensomme jenta kan stole på deg som hun kjenner igjen, hvem andre skal hun kunne stole på? Thomas Pogge foreslår et kompromiss mellom ubegrenset internasjonal solidaritet og det nasjonale oppdraget, for vi kan ikke gjøre alt for alle.

Kort sagt: Vi skal fortsatt ta imot flyktninger og innvandrere. Men vi må sørge for at de lærer seg norsk og kommer i arbeid. Og vi må ta oss av være egne fattige, arbeidsledige, syke, gamle og narkomane. Alt annet er en provokasjon mot det norske samfunnet.

Og vi bør raskere få kriminelle elementer ut av landet i stedet for å bruke tid og penger på å utvise barn som allerede er blitt norske og snakker utmerket norsk. En slik multikultur kan jeg godta, ikke den ansvarsfraskrivelse som den tidligere og nåværende regjering gjør seg skyldig i.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt