Jahn Otto Johansen

69

Noen leser meg som Fanden leser Bibelen

At mange debattanter leser meg og hverandre som Fanden leser Bibelen er så sin sak. Det bør ikke skremme oss fra å ta debatt om innvandring og multikultur.

Publisert: 29. sep 2014

Mitt innlegg «Farvel til multikultur»på Verdidebatt.no har utløst en bred debatt med nesten 15.000 visninger. Det viser at leserne lar seg engasjere når det er et viktig tema.

Så lenge folk debatterer i stedet for å kaste steiner og brannbomber er det håp. Alt for lenge har lederne for de politiske partier forsøkt å unngå temaer som virkelig opptar og plager velgerne. I hele Europa har høyrepopulismen økt i takt med den tiltagende økonomiske utrygghet og økende flyktningestrøm.

I Sverige gjorde de fremmedfiendtlige Sverigedemokratene et brakvalg og vil ifølge svenske eksperter gjøre det enda bedre i 2018.

At mange debattanter leser meg og hverandre som Fanden leser Bibelen er så sin sak. Det bør ikke skremme oss fra å ta en slik debatt. Mer enn noen gang er det viktig at ytringsfriheten ikke begrenses. Det betyr at også provoserende og ubehagelige meninger får slippe til.

Jeg tok ikke avstand fra multikultur i enhver form, men påviste hvordan dette begrep taper terreng over hele Europa.                               

Vi praktiserer i vår familie en slags multkulti ved at det er katolikker, zenbudhister, russisk-ortodokse, lutheranere, agnostikere, fritenkere og humanetikere. Vi lever aldeles utmerket sammen uten å forsøke å påtvinge hverandre vårt eget livssyn, men nyter med glede våre forskjeller.

Selv har jeg levd i mange forskjellige land og kulturer og har lært av det, blant annet at mange har splittet identitet, som den kristne, libanesisk-franske forfatteren Amin Maalouf. Maalouf har arabisk som morsmål og fransk som daglig språk. Det blir stadig flere slike og bra er det. Identitetsbegrepet er etter min mening bedre enn en påtvungen, programmatisk multikultur. Men Maalouf advarer mot «Identitet som dreper», som er tittelen på en av hans viktigste bøker – en identitet som degraderer og utelukker andre. Det er nettopp en slik holdning Sverigedemokratene har og som vi også kan møte i den norske innvandrings- og flyktningedebatten.

Innvandring vil fortsette. Mange land trenger det fordi fødselstallet går drastisk ned. Flyktningproblemet vil bare øke og blir stadig mer tragisk som vi ser i Middelhavet der hundrevis drukner på veien til «Festung Europa». Vi skal selvsagt ta imot de asylsøkere som FN`s regler tilsier, og vi skal sørge for at flyktningene får et menneskeverdig liv.

Da kan vi ikke sperre dem inne på asylmottak og i flyktningeleirer og sende dem på NAV. De må lære seg norsk og komme seg i arbeid, hvis de medisinsk er i stand til det. Mindre velferd vil gi økt misnøye blant norske trengende og eldre, og etter hvert fremmedfiendtlighet og rasisme. Ingen europeisk velferdsstat, heller ikke den oljerike norske, klarer i lengden denne påkjenning.

Den tidligere sjefsøkonom i det svenske LO, Dan Anderson, skrev i 2013 en bok der han forutså Sverigedemokratenes fremgang. Han bruker i et innlegg i Dagens Nyheter et godt bilde han har lånt fra den amerikanske filosofen Thomas Pogge: Dersom du møter en ensom liten jente som er kommet bort fra sine foreldre, men gjenkjenner deg, er det din plikt å hjelpe henne til å finne sin mor og far. Din plikt mot henne kan ikke være mindre enn den plikt du har overfor andre barn i verden. For hvis ikke den ensomme jenta kan stole på deg som hun kjenner igjen, hvem andre skal hun kunne stole på? Thomas Pogge foreslår et kompromiss mellom ubegrenset internasjonal solidaritet og det nasjonale oppdraget, for vi kan ikke gjøre alt for alle.

Kort sagt: Vi skal fortsatt ta imot flyktninger og innvandrere. Men vi må sørge for at de lærer seg norsk og kommer i arbeid. Og vi må ta oss av være egne fattige, arbeidsledige, syke, gamle og narkomane. Alt annet er en provokasjon mot det norske samfunnet.

Og vi bør raskere få kriminelle elementer ut av landet i stedet for å bruke tid og penger på å utvise barn som allerede er blitt norske og snakker utmerket norsk. En slik multikultur kan jeg godta, ikke den ansvarsfraskrivelse som den tidligere og nåværende regjering gjør seg skyldig i.

 

Kommentar #1

Torhild Pettersen

1 innlegg  191 kommentarer

Godt innlegg

Publisert nesten 7 år siden
Jahn Otto Johansen. Gå til den siterte teksten.
Da kan vi ikke sperre dem inne på asylmottak og i flyktningeleirer og sende dem på NAV. De må lære seg norsk og komme seg i arbeid, hvis de medisinsk er i stand til det. Mindre velferd vil gi økt misnøye blant norske trengende og eldre, og etter hvert fremmedfiendtlighet og rasisme. Ingen europeisk velferdsstat, heller ikke den oljerike norske, klarer i lengden denne påkjenning.

Ett godt nyansert og balansert innlegg igjen av Jahn Otto Johansen .

Vi må tåle å diskutere de meninger vi ikke liker og ikke gå i hver våre skyttergraver når meninger brytes.

Det er mange i det ganske land som har meninger om multikulturen , men deres stemmer er omhyggelig blitt brakt til taushet gjennom ord og utrykk .

Dette er en farlig trend som kan tjene noen på kort sikt , men det er som å legge lokk på en kokende gryte , det vil koke over før eller senere .

Det fikk vi ett lite blikk på i vårt naboland nylig , der trusler og skittentøyvask for åpen sene var daglig kost .

Vi må ta disse debattene og tåle dens innhold det vil virke prevantivt da mennesker føler at de blir sett og hørt og ikke stemplet inn i en eller annen leir .

Vi må anerkjenne den frie ytringen som kanskje ikke har noen annen tihørighet enn som medborger i det Norske hus , og godta at ikke alle mener det samme som en selv .

Mvh Torhild

Kommentar #2

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Med multikulturalisme eller multipolaritet som framtidig identitet?

Publisert nesten 7 år siden

Personlig ser jeg på multipolaritet som et gode, også den multipolariteten som tradisjonelt kjennetegner storbyene.

Skrev et lite innlegg hos Kulturverk om dette for noen tid tilbake: http://www.kulturverk.com/2014/01/10/med-multikulturalisme-eller-multipolaritet-som-framtidig-identitet/

Kommentar #3

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Fint innlegg, men i seineste laget

Publisert nesten 7 år siden

Jeg forstår det sånn, Jahn Otto Johansen, at du har vært mellom venner i Amsterdam og opplevd litt av nederlendernes store bekymring for utviklingen i multikultur, spesielt hvor vanskelig det har blitt med muslimene. Flere politikere og kulturpersonligheter lever i dag med politivakt for ikke å oppleve å bli myrdet av terrorister. Vi har det samme her i Norden. Alvorlig talt synes jeg du kommer fram med ditt syn i lovlig seineste laget. Velkommen etter likevel. Som erfarn pressemann vet du godt at norske medier overhodet ikke er i stand til, eller har vilje til å rapportere om en stadig mer alvorlig situasjon for jøder i europeiske land, mye som følge av det hatet mot jøder som gjennomsyrer muslimsk kultur. Jøder flykter i dag i økende omfang fra det land i Europa som har den største diasporaen, Frankrike, med 600 000 individer uten tvil av denne typen grunn.

  Vi har en nettside i dette land med mye debatt om multikultur, som i kjølvannet av Anders Breiviks udåd 22.juli ble forsøkt inkriminert i flere norske aviser, og hengt ut som innvandrerhatsk og mulig medvirkende til Breiviks onde gjerninger. Pussig nok har nettopp dette nettforum vært det eneste som konsekvent over langt tid, har lagt seg i selen for å kommentere og referere jødenes situasjon i Europa og forholdene i Midt-Østen. Redaktør Hans Rustad skriver i sin kommentar  i dag følgende:

"Norske medier unnlater systematisk å ta opp fenomen som de to jihadistene Mohammed Merah (Toulouse 2012) og Mehdi Nemmouche (jødiske museum i Brussel 24. mai (i år) – fire drepte) og hva de representerer. Det er for ubehagelig".

  Dette er selvsagt detaljer opp mot et større bakteppe, som handler om angrep på synagoger og enkeltpersoner på åpen gate.

Jeg vil anta at du uten videre kan slutte deg til det refererte standpunktet i sitatet. Etter min oppfatning finnes noen bindinger av ideologisk art både i medier og i vår politiske elite, som forhindrer at nødvendig kritisk opprydding i forhold til minoritetsholdninger kommer opp i dagen, og det er uholdbart både for jødene og vårt eget demokrati. 

Jeg oppfordrer deg til å se på to aktuelle innlegg og vurdere om du med din veteranrolle og posisjon i mediene ikke har mer å bidra med i sakens anledning, og da tenker jeg både på situasjonen her hjemme og på kontinentet:

https://www.document.no/2014/09/joder-i-usa-har-fatt-oynene-opp-for-antisemittismen-i-europa/

https://www.document.no/2014/09/antisionistenes-umulige-dobbeltrolle/

Kommentar #4

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Håper du blir med oss i den videre debatten, Johansen

Publisert nesten 7 år siden

Jeg er en av de som tenker at islam er den ene som kan velte den oppramsingen av "kulturer" som du anså fungerer i din familie.  Jeg tenker at vi og særlig de som er i posisjon til å bygge landet gjør det med et aktivt blikk på demografien og isam iblant oss.

Jeg tenker at Sverige er tapt som nasjon og overgitt til det multikulturelle eksperiment.  Et samfunn der store deler har en opplevelse av at nasjonen har gått en annen vei enn det de selv har forestilt seg/trodd skulle ende opp med å bli deres hverdag står i en fare for å miste totalt troen på makteliten.

Et samfunn består gjerne av en høyre ving og en venstre ving - og begge er nødvendige - som motvekt og til samarbeid for av nasjonen skal evne å fungere som tiltenkt.  Et samfunn uten tro på at en har blitt hørt eller lenger er en del av eksperimentet vil skape grobrunn for ytterligheter.  Ytterligheter vil kunne skape kaos .... og i verste fall .... borgerkrig.

Et annet scenario som brått kan inntreffe er at terroralarmen ikke går - som den gjorde i juli - og at IS eller andre iscenesetter et inferno som skaper så mistillit til den trygghet og sikkerhet en kan forvente at det i seg selv setter igang en holdning hos befolkningen av at "vi er overgitt til oss selv og det innebærer dannelse av lokale millitsgrupper".  Når våre myndigheter ikke har noen kontroll med og det er fritt fram for at hva som helst kan ramme oss når som helse, så er grensen nådd og...

I en slik situasjon så vil politi spille en rolle både som kommunikatør og megler der jeg skulle tro at alle tjente på dialog enten en var på høyre eller venstre ving.

I Sverige tjener en ansatt en tredjedel mindre i snitt slik det har fungert en god stund nå - for utført samme arbeid.  Det snakkes om ytterligere kutt i ordinære lønninger for å bære kostnadene av ankomst av innvandrere som ikke har noe å bidra med tilbake.  Hvor lenge folk finner seg i dette er trolig et tidsspørsmål - bedre blir det ikke av at det opplagte ikke er lovlig i kommunisere ut i det demokratiske diktaturet.

Strømmen av "flyktninger" fra Sverige vil bare øke - og velkomne skal de være.

Jeg er sterkt i tvil om arbeid finnes.  For det første, så kommer de gjerne fra kulturer der det ikke er vanlig at kvinner arbeider.  De er heller ikke vant med at familien ikke fungerer som storfamilie.  Det å overlate egne barn til Barnehageindustrien ligger ikke inne for alle.

Våre velferdsordninger støtter opp at det kan være mer inntektsgivende å legge seg på høye barnekull enn å jobbe.  Det å legge opp til et samfunnssyn som begrenser antall barn til hva en familie selv har råd til er gjerne ikke god tone - men - vi på vd har våget oss på å sette et tak på tre barn - deretter ingen velferdsordninger hvis flere barn.

Slik jeg leser samfunnet så har vi mange unge som aldri gjennomfører vgs - disse drop out's er i risiko for å dra på seg varige skader hvis samfunnet er raske med å tilby de noe som vekker deres motivasjon og håp for en selvstendig framtid.  Jeg ser ikke at disse jobbene finnes.

Jeg vet at i en del barnehager så hoppes det over utdanningskravet og ansetter fra annen kultur - de har lite eller ingen norsk inne - barnehagen blir da deres treningsbase - og det er forsåvidt greit, men de er ikke kvalifisert for jobben.

o.s.v.

Kommentar #5

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Jahn Otto Johansen. Gå til den siterte teksten.
At mange debattanter leser meg og hverandre som Fanden leser Bibelen er så sin sak. Det bør ikke skremme oss fra å ta en slik debatt. Mer enn noen gang er det viktig at ytringsfriheten ikke begrenses. Det betyr at også provoserende og ubehagelige meninger får slippe ti

Æ vart itj skræmt - bare uenig!:-) Og nå roer det seg litt ser jeg. 

Kommentar #6

Lars Laird Iversen

17 innlegg  75 kommentarer

"Multikulturalisme" betyr mange ting

Publisert nesten 7 år siden

Jeg er glad for dette oppfølgingsinnlegget fra Johansen.

En ting som er egnet til å skape forvirring, er at det finnes (minst) to forskjellige måter å bruke ordet "multikulturalisme" på. En bred, og en smal.

Den brede betydningen av ordet, er kanskje en generell positiv holdning til mangfold, og forsøk på å trekke det beste ut av den situasjonen som har oppstått med økt innvandring, økt kulturelt mangfold og globalisering.

Den smale betydningen av ordet er en faglig og politisk strategi for å håndtere dette mangfoldet: nemlig at ulike grupper bør gis respekt som gruppe, få utvikle seg "autentisk" på gruppens egne premisser, og, i den mest vidtrekkende varienten, få tilkjent rettigheter og plikter på gruppebasis.

Både Angela Merkel og David Cameroon har uttalt seg kritisk om multikulturalismen. Slik jeg har forstått dem så har de vist sine politiske ferdigheter ved å være passe uklare på hvilken variant av multikulturalismen de har kritisert.

Både Merkel og Cameroon har (i likhet med et mer eller mindre samlet fagfelt) kritisert den "smale" multikulturalismen. Å fokusere på gruppers intergritet og kultur leder galt avsted. Det fører til manglende kontakt og endring på tvers av grupper, det er med på å gjøre situasjonen vanskeligere for kvinner innen minoritetsmiljøer, og "minoritetenes minoriteter", og det er med på å fryse fast kulturelle prosesser som ellers ville vært i endring og flyt. Konservative, ofte mannlige, ledere har hatt en tendens til å motsette seg endringer internt i minoritetsgrupper - og multikulturalisme ( i snever forstand) har, i den grad det har vært gjennomført hatt en forsterking av disse konservatives makt som en uforutsett konsekvens.

Så er det et åpent spørsmål i hvilken grad Merkel og Cameroon også har tatt avstand fra den mer brede forståelsen av multikulturalisme. De har åpenbart visst at de har velgergrupper som liker denne type retorikk - samtidig som de har avgrenset seg fra at de ønsker seg tilbake til en en-kulturell fortid, eller ser for seg et samfunn uten innvandrere.

Men altså - det er viktig å ha tunga rett i munnen når et ord blir brukt på forskjellige måter i en debatt. 

Kommentar #7

Lemma Desta Gonamo

22 innlegg  26 kommentarer

Ja, til en mangfoldig Norge

Publisert nesten 7 år siden

For det første må det rettes stor takk til Jahn Otto for pågående debatten om innvandring og multikulturell i Europa, Norden og Norge. 

For den andre håper jeg debatten få fram de kjedelige og ikke sensasjonelle fakta om innvandring: 

Ø  innvandring i seg selv er ikke noe nytt verken i Europa eller i Norge 

Ø  de fleste innvandrerne i Norge er fra andre land i Europa 

Ø  de fleste kom som arbeidsinnvandrere på grunn av at Norge trengte dem 

Ø  de neste største grunn av familie og ekteskapsforbindelser

Ø  de flyktningene som kom til Norge er et uttrykk av humanitet og solidaritet av det norske samfunn og er da en grunn til å være stolt over. (norsk sjømenn fortsatt berger liv i farlig sjøer rundt om i verden. Mange er dypt takknemlige. La oss huske på dette er i takt med Fridtjof Nansen.) 

Ø  mange av norskfødte med innvandrerforelder er Norge som sitt fødeland inkludert barna til papirløse asylsøkere. (Her bør det også nevnes at Norge har ikke barnevennlig statsborgerskapslov)

For det tredje håper jeg denne debatten favner utfordringer knyttet til tilhørighet særlig det norske samfunnsansvar om bekreftelse, annerkjennelse, inkludering og et nytt og mangfoldige Norge.

Mangfold

Vi må anerkjenne det er sant at mennesker fra hele verden befinner seg i Norge. Selv norske myndigheter har ikke oversikt over hvor mange språk som brukes i Norge i dag.  En liten del av mennesker og kulturer fra hele verden befinner seg i Norge. Med andre ord det norske språket og kultur beherskes av mennesker fra mange ulike deler av verden. I dag har mange norskfødte barn med en eller to foreldre av annen etnisk eller språklig bakgrunn utvikler seg stadig nye kombinasjoner mellom språk og identitet. Vi hører om ”bindestreks-identiteter” som «norsk-pakistansk» eller «norsk-somalisk» m.fl. Dette fenomenet er nå del av hverdags liv og samfunn på ulike nivå.  Faglig eksperter bør hjelp oss å forstå mangfoldige identiteter og enderinger kan forekomme etterhvert. 

Ulike årsaker 

Det er mange årsaker til at mennesker flytter på seg over landegrenser. Noen på grunn av krig og katastrofe, noen på grunn av forfølgelse, noen på grunn av arbeid eller utdanning og noen på grunn av kjærlighet eller familie. Uansett årsak er migrasjon ikke en enkel prosess både for menneskene som reiser og samfunnet som tar imot. Når man utvandrer, reiser man ikke bare fra sitt eget land, men også fra familie og venner, fra alle kjente omgivelser og trygge arenaer med mange gode minner, og også fra en del dårlige. Ikke bare reiser man fra noe, men man reiser også til noe nyt, helt ukjent. Man befinner seg i et nytt land, der man ikke kjenner noen og ikke kan språket, tradisjonen eller kulturen.  Denne risen ryster personligheter, familiestrukturer, tradisjoner og referanserammene man har. Den fremhever dypere spørsmål om identitet og tilhørighet.  Som innflytter må man begynne med elementære ting (til og med alfabet). Man må lære seg gjennom og utvikle evnen å navigere kompliserte systemer vi har her til lands. Det er ikke noen kort vei, dette er en tung og tidskrevende prosess som også krever innsatsvilje og tilpassingsdyktighet fra innvandrers side. 

vertsamfunnet

Det er også mange utfordringer for vertsamfunnet i møte med innvandrere og det økende mangfoldet. Det er mye forandringer på så kort tid. Det har skjedd utrolig mange endering i løpet av få år. Kultur, normer og verdier man bringer med seg hjemmefra utfordrer det som har vært her. Dersom fremmedfrykt, skepsis, diskriminering, hat og rasisme oppstår i store samfunnet, er det i seg selv ikke overraskende.  Etter hvert og når andelen av innvandrere befolkingen øker, forventes det at våre institusjoner utvikler inkluderingsdyktighet slik at ingen føler seg utstengt.  For alt dette skal finne sted må vi starte med kontakt. 

 

Integreringer-inkludering-hva nå? 

 

Når det gjelder interaksjonen og relasjonen mellom innvandrere og befolkingen for øvrig, bruker utvalget begrepet «integrering». Noen få år tilbake ble begrepene «inkludering og integrering» bruktes vekselvis. Begrepet «inkludering» legger ansvaret for integreringen til det norske samfunnet, mens begrepet «integrering» henviser ansvaret til innvandrerne selv. Tanken er at innvandrere må integrere seg og det norske samfunnet skal inkludere dem.

 

Det nye "vi" "Norge"

Både lokal samfunn og nasjonen som helhet består av felleskap av borgere. Som en felleskap samhandler vi som likeverdig medborger med plikter og rettigheter. Samspillet mellom enkelte medlemmene i samfunnet var muliggjort pga en felles tilhørighet ved samme kultur, språk, utdanning, arbeidssystem og ikke minst felles nasjonal historie.   Men gjennom migrasjon har kommet folk utenfra og blitt del av det norske samfunn lokalt og nasjonalt. Utfordringen er hvordan kan vi inkludere våre nye landsmenn i vår felleskap basert for gjensidig forståelse, respekt for hverandre men samtid vilje til å danne et nyt norsk «VI» som inkludere nordmenn av norsk opprinnelse og nordmenn med annen nasjonalitetsbakgrunn?  Akkurat som det kreves innsatsvilje fra innvandrerne, like relevant at vertsamfunn godtar, anerkjenner, bekrefter innvandrerens forsøk å lære språk, å delta i arbeidsliv og samfunnsliv. Jeg håper virkelig denne debatten også berører behøv fra majoritetssamfunnside å vise generøsitet og lavterskel å dele norskheten med de som bli del av landets felleskapet. Ja, til en mangfoldig Norge. Det er veien å gå. Men vi alle har må finne måten å danne eller fornye grunnlange for det nye mangfoldig Norge, rikt menneskelig, kulturelt, og materiellet.  

 


Kommentar #8

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Lemma Desta: Ø mange av norskfødte med innvandrerforelder er Norge som sitt fødeland inkludert barna til papirløse asylsøkere. (Her bør det også nevnes at Norge har ikke barnevennlig statsborgerskapslov)

Jeg ville tro, at om jeg som fremmedkulturell kom  til et land som tok vel i mot meg, enten jeg nå var ubedt arbeidsinnvandrer eller kom som flyktning, så ville jeg være glad og stolt over det. Det er derfor underlig at endel annen generasjons innvandrere snur seg i mot oss i hat.   Og  preker død og fordervelse over oss og våre verdier, drar til Syria og Irak og skjærer halsen over på folk som ikke har sansen for regimene og troen som deres  mødre  og fedre engang flyktet fra. Flyktet for liv og helse, eller for et bedre og mer verdig liv.  Vi vet at muslimers kontroll over  døtrene  er beinhard, men kontrollen over sønnene er vel heller laber, enten det nå gjelder kriminalitet eller deres  søken etter  fundamentalistisk islam. Slikt gjør oss nordmenn forbannet. 

Kommentar #9

Tom Eivind Koveland

5 innlegg  314 kommentarer

Nå kom tilbaketoget?

Publisert nesten 7 år siden

For det første: SD er ikke fremmedfiendtlig eller rasistisk. Les programmet til SD, det har jeg gjort, og se hvordan ledelsen reagerer på overtramp som forekommer. Det er forskjell på å ta imot 1.000 og 1.000.000 over like lang tid. Dette bør selv venstrevridde folk skjønne. Og de bør også skjønne at å gi bort velferdsstaten til ikke integrerbare folk, ikke er veldig lurt.

JOJ's teknikk med å trekke frem en eller noen enkeltpersoner som sikkert alle er fremragende folk, holder ikke når man projiserer dette til å gjelde 1.000.000 fra det samme området. Da er segregeringen forlengst et faktum.

Innvandringen vil bare fortsette skriver JOJ. Ja, men det er enkelt å stoppe den og i stedet hjelpe dem i deres nærområder. Det er kun viljen det kommer an på.

De svakhetene som innvandringen fører med seg som JOJ nevner til slutt, er en følge av altfor rask innvandring, særlig av muslimer. Det er nesten alltid disse det er problemer med. Jøder, hinduer, buddister og andre hører i hverrt fall ikke jeg noe snakk om. 

Kommentar #10

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Tom Eivind Koveland. Gå til den siterte teksten.
Innvandringen vil bare fortsette skriver JOJ. Ja, men det er enkelt å stoppe den og i stedet hjelpe dem i deres nærområder. Det er kun viljen det kommer an på.

Hvordan gjør man det?

Kommentar #11

Tom Eivind Koveland

5 innlegg  314 kommentarer

Grensekontroll og visumplikt.

Publisert nesten 7 år siden

Akkurat som i "gamle"dager. Dette skulle da ikke være så vanskelig å forstå. Du er gammel nok til å huske det tror jeg.

I tillegg skal vi ikke gi opphold til dem som kommer til landet på annet ulovlig vis. Og skulle vi bli overstyrt av internasjonale traktater, kan vi enten melde oss ut eller blåse i dem slik mange andre land gjør.

Så enkelt kan det gjøres.

Kommentar #12

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Enkelt og greit

Publisert nesten 7 år siden
Tom Eivind Koveland. Gå til den siterte teksten.
Og skulle vi bli overstyrt av internasjonale traktater, kan vi enten melde oss ut eller blåse i dem slik mange andre land gjør.

Så enkelt kan det gjøres.

Javisst!  Vi melder oss ut og blåser i dem!  Det er jo god, kristelig moral - ikke sant?  En utvidet variant av "Skit i Norge - leve Toten"!  Jadda - det går så bra så.  Helt problemfritt!

Kommentar #13

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Tom Eivind Koveland. Gå til den siterte teksten.
I tillegg skal vi ikke gi opphold til dem som kommer til landet på annet ulovlig vis. Og skulle vi bli overstyrt av internasjonale traktater, kan vi enten melde oss ut eller blåse i dem slik mange andre land gjør.

Jeg er usikker på om det er så enkelt i praksis. De internasjonale avtalene vi er tilknyttet kan dreie seg om FN-forpliktelser eller EU-samarbeide. Vår rolle som internasjonal deltager kan være i fare om vi velger å handle ensidig. Jeg er ganske sikker på at akkurat det ikke er i vår beste interesse.

Så er det et moralsk spørsmål som Oddbjørn Johannessen nevner. Bør vi? Klart nei. Alle trenger et sted å flykte til, og Norge kan godt være ett av de stedene. Selv om det er mange fake asylsøkere der det også slik at vi bør tilstrebe å redusere de fake og ta hånd om de som virkelig trenger det. En av omkostningene er at en og annen uberettiget sniker seg gjennom sikkerhetsnettet. Det kan jeg leve med.

For øvrig handler disse multikulturtrådene for meg mer om prinsippet om fri bosetning hvor hver enkelt har lyst og ikke så mye den hverdagslige hakkingen om detaljer. Ønsker noen å bosette seg i Finnland må det stå dem fritt. Ja, endog Russland. 

Kommentar #14

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Hva gjør vi?

Publisert nesten 7 år siden
Jahn Otto Johansen. Gå til den siterte teksten.
Kort sagt: Vi skal fortsatt ta imot flyktninger og innvandrere. Men vi må sørge for at de lærer seg norsk og kommer i arbeid. Og vi må ta oss av være egne fattige, arbeidsledige, syke, gamle og narkomane. Alt annet er en provokasjon mot det norske samfunnet.

Og vi bør raskere få kriminelle elementer ut av landet i stedet for å bruke tid og penger på å utvise barn som allerede er blitt norske og snakker utmerket norsk. En slik multikultur kan jeg godta, ikke den ansvarsfraskrivelse som den tidligere og nåværende regjering gjør seg skyldig i.

Takk til Jan Otto Johansen for to gode og balanserte innlegg om innvandringen. 

Spørsmålet for oss som ikke er med å ta beslutninger verken i Storting eller regjering, er dette: Hva gjør vi? Den viktigste påvirkningsmåten vi har er vel å bruke stemmeseddelen riktig. Hvordan gjør vi det?

Både den forrige regjeringen og den nåværende får sitt pass påskrevet av JOJ: "Ansvarsfraskrivelse" sier du.

De fleste partiene på Stortinget har jo sittet i en av disse regjeringene, og burde derfor tatt sitt ansvar. Unntaket er Kristelig Folkeparti, Venstre og De Grønne. Hva har så disse partiene gjort for å realisere en god innvandringspolitikk? Jeg nevner følgende:

- De har vært svært aktive for å hindre at barn som har levd lenge i Norge, skal sendes ut av landet. Det blir nå en mer liberal politikk på dette området.

- KrF og Venstre har bidratt til at vi har fått en regjering der Fremskrittspartiet har fått Justisministeren. Han er opptatt av å få sendt "kriminelle elementer" uten lovlig opphold fortest mulig ut av landet. Dessuten virker det som om den nye regjeringen ønsker å få innvandrerne til å lære norsk og komme i arbeid.  

- KrF og Venstre ønsker også "å ta imot de asylsøkere som FN`s regler tilsier", og ønsker dessuten å følge de lover og regler som gjelder på dette området, både nasjonalt og internasjonalt.

Kommentar #15

Tom Eivind Koveland

5 innlegg  314 kommentarer

Selvsagt kan vi.

Publisert nesten 7 år siden

Det var jo interessant å se at Oddbjørn den frafalne er interessert i kristen moral.

Alle trenger et sted å flykte til. Det fins nok av andre plasser enn landet lengst opp mot nordpolen som er et høyenergisamfunn. Co2 uslippene her er langt høyere enn sør for Alpene og Middelhavet. Om Norge ikke skulle bli ansett som en bistandsstormakt lengre, vil bare være en fordel for lilleputtlandet Norge.

Så får vi heller være rykende uenige om at alle skal ha lov til å flytte til hvilket land de måtte ønske. Det mener ikke jeg. All erfaring tilsier at dette fører til sosial uro og det som verre er.

Kommentar #16

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Den svenske garantipensjonen er under fattigdomsgrensen etter både OECD- og EU-normen

Publisert nesten 7 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Jeg tenker at Sverige er tapt som nasjon og overgitt til det multikulturelle eksperiment. Et samfunn der store deler har en opplevelse av at nasjonen har gått en annen vei enn det de selv har forestilt seg/trodd skulle ende opp med å bli deres hverdag står i en fare for å miste totalt troen på makteliten.

Medianinntekten for enslige etter skatt i Norge i 2011 var kr 242 000 pluss oppjustering etter Grunnbeløpet for 2014 (88370/79216) med 1,115 = kr 270 000), jf medianinntekt etter skatt 2007-2011 (SSB). Fattigdomsgrensen etter OECD-normen er 50 % av 270 000 og blir da kr 135 000, mens etter EU-normen er den 60 % av kr 270 000 som da stiger til kr 162 000. Minstepensjonen i Norge er på  kr 176 736 pr år(14728x12). Dette gir god klaring og utgjør 31 % over OECD-normen og 9 % over EU-normen.

I Sverige tjener enslige arbeidstakere etter skatt 69 % av arbeidstakerne i Norge, jf medianinntekt etter skatt Norge indeks=100 (SSB), dvs. kr 270 000 x 0,69 = kr 186 300. Den svenske minstepensjonen (uføre/alderpensjon) er på NOK 7005 x 12 = kr 84 060 i året, jf Farvel til multikultur #148 annet avsnitt. Dette beløpet utgjør bare 45 % av den svenske medianinntekten, og er 5 % under fattigdomsgrensen etter OECD-standarden og hele 15 % under EU-standarden.

Sysselsettingsnivået for somaliske innvandrere var 28 % i 2012, og for innvandrere fra Marokko, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan, Pakistan og Somalia samlet sett bare 47,7 %, se N OU 2011:7 Velferd og migrasjon side 185. Mange av disse vil ikke opparbeide seg tilstrekkelige pensjonsrettigheter og blir derfor etter hvert minstepensjonister. Sysselsettingsnivået for Norge derimot er 68,7 % og fjerne Østen (Sri Lanka, India, Vietnam, Kina, Filippinene og Thailand) nesten lik med 63,9 %.

Jeg er ganske sikker på at Sverige ville sett på mine koblinger mellom kraftige innstramninger i retten til arbeidsledighetstrygd, sykepenger og den skammelige minstepensjonen på usle kr 84 060 i året på den ene siden og den formidable fremmedkulturelle innvandringen til Sverige på den annen side som rasistiske spekulasjoner. Det spørs om svenske politikere i lengden er tjent med å "forespeile" ikke-vestlige innvandrere et bedre liv i Sverige enn det de rent faktisk får og på samme tid forsøke legge lokk på en debatt om mulige kostnader knyttet til denne innvandringen. Det er ikke bare ikke-vestlige innvandrere som blir skuffet i sine forventninger, men også etniske svensker som tidligere har hatt en trang økonomi, men som nå ser at deres velferdsytelser blir ytterligere skåret inn.

Kommentar #17

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Flyktningkonvensjonen binder statene i liten grad

Publisert nesten 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er usikker på om det er så enkelt i praksis. De internasjonale avtalene vi er tilknyttet kan dreie seg om FN-forpliktelser eller EU-samarbeide. Vår rolle som internasjonal deltager kan være i fare om vi velger å handle ensidig. Jeg er ganske sikker på at akkurat det ikke er i vår beste interesse.

Flyktningkonvensjonen artikkel 1 A nr 2 definerer flyktning som en person som «på grunn av at han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemsskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning».

Man faller ikke inn under flyktningbegrepet alene fordi man lever under svært kummerlige forhold, har utilfredstillende vann- og mattilgang, uro og konflikter som herjer i landet, sykdom og nød, etc. Ikke-sunnimuslimske syriske flyktninger som har kommet seg i sikkerhet i Tyrkia, Jordan og Libanon, vil i store trekk kunne sies å fylle kravene til å få status som flyktning i nabolandene.  Men når de allerede har har kommet i sikkerhet for angrep fra IS og i tillegg fått et sted å sove, telt, klær, mat og drikke i flyktningleieren, så vil de, etter min mening, ikke lenger kunne påberope seg flyktingstatus og konvensjonens beskyttelse i Norge om de ved hjelp av menneskesmuglere flykter hele veien opp hit. Det samme må gjelde somaliske, eritreiske og sudanske flyktninger som først har vært bosatt i flyktningleire i nabolandet, og som etter lang tid bestemmer seg for å reise til Norge. Likevel har ni av ti somaliske, eritreiske og sudanske flyktninger fått varig opphold i Norge, jf Fakta og statistikk om asylsøkere og flyktninger (IMDI 2005-2012).

I perioden 1992-1996 ga Norge asyl til gjennomsnittlig 34 asylsøkere pr år (0,7 % innvilgelse av gjennomsnittlig 4946 ankomster pr år). 880 fikk opphold på humanitært grunnlag (17,7 %) og 1317 (26,6 %) var overføringsflyktninger, hvilket til sammen utgjør 2231 av 4946 = 45,1 %, jf «Kultur og samfunn» samfunnslære VK1, Jan Steinar Bentsen, Gunnar Bøhmer og Signe Jenssen, Gyldendal 1998 på side 205. I Sverige ble det i 1996 innvilget asyl til 9045 (4 %), Frankrike 1942 (18,8 %) og Tyskland 8427 (7,5 %), jf op.cit.

I 2012 fikk 3667 asyl (32 %) og 1184 (10,3 %) med annen flyktningstatus, mens 321 (2,8 %) fikk opphold på humanitært grunnlag , hvilket utgjør 5172 av 11441 = 45,2 %,  jf Asylvedtak etter statsborgerskap og utfall 2012 (UDI) . I 2013 steg tallene til 4523 asyl (36 %) og annen flyktningstatus 1003 (8 %) og humanitære grunner 293 (2,3 %), hvilket utgjør 46,2 %, jf  statistikk/asylvedtak etter statsborgerskap og utfall 2013.

Sammenlignes tallene fra 1992-96 med 2013 og 2014 er innvilgelsesprosenten på alle asylsøknader, inkl. kvoteflyktninger, nesten lik, dvs 46 %, skjønt antall søknader er mer enn fordoblet. Men det er likevel en oppsiktsvekkende forskjell. Antallet som hadde krav på opphold etter flyktningkonvensjonen for 20 år siden var bare på 0,7 %, mens den i dag har steget til 36 %. Definisjonen av flyktningbegrepet er, så langt jeg kan se, den samme som i 1951 og 1996, og man må stille seg spørsmål ved om flyktningmassen, dvs de som oppfyller kravene til å bli ansett som «flyktning» etter konvensjonen og de som ikke oppfyller kravene, har endret seg så fundamentalt. Fordelen for asylsøkere som får varig opphold etter konvensjonen, er at de da også får krav på familiegjenforening, mens de som gis opphold på humanitært grunnlag, ikke har et automatisk krav på familiegjenforening, jf utlendingsloven § 38 b).  

Jeg sier ikke på noen måte at vi ikke skal hjelpe syriske, somaliske, eritreiske og sudanske flyktninger i nabolandene, tvert imot. Det er mange fattige mennesker som «flykter» fra udemokratiske styreformer og fattigdom og nød, men det er umulig å gi alle disse menneskene like økonomiske rettigheter i vestlige land som de vestlige innfødte selv har, jf flyktningkonvensjonens artikkel 3 mot diskriminering og artikkel 23 om flyktningenes rett på offentlig forsorg. Jo flere innvandrere og etnisk fattige, langtidsarbeidsløse, narkomane, asosiale, eldre, syke og uføre uten opparbeidede pensjonsrettigheter, jo flere må dele den offentlige forsorgs-sekken med penger, hvilket betyr at levestandarden for de som står nederst på rangstigen i samfunnet, faller.

Jeg stiller meg spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av å forflytte millioner av mennesker fra fruktbare land som Syria til Vesten, for så å anta at disse på et senere tidspunkt vil returnere. Fattige mennesker tilpasser seg raskt det nye velstandsnivået i Vesten, og de færreste vil returnere til den fattigdommen de opprinnelig kom fra.

Njål Kristiansens ønske om «fri bosetting» er utopisk, og vil nok fungere bedre i himmelrike hvor man ikke har et legeme med drifter og materielle behov. Skulle fattige mennesker fra den tredje verden ha retten til å bosette seg i stater hvor man «får lønn uten å arbeide», ville dette kunne velte velferdsmodellen og likhetsprinsippet i staten. Og om man tenker seg at man ville gå inn for en slik fri rett til bosetting, måtte dette også gjelde rike vestlige innbyggeres rett til å bosette seg i fattige stater. Jødenes bygging av boliger og infrastruktur på Vestbredden, viser at dette skaper store konflikter.

Kommentar #18

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
Njål Kristiansens ønske om «fri bosetting» er utopisk,

Ja, men dog ikke mer enn at det er et langsiktig mål innen Schengensamarbeidet i regi av EU/EØS. Motstanden mot prinsippet starter nok allerede der, og er utopisk bare i forhold til om det finnes vilje til å se en vei, eller om man kan beveges til å like tanken. Med erfaring fra to folkeavstemminger er det lite som tyder på at det norske folk med det første skal heve seg opp til å se et høyere prinsipp enn eget velbefinnende. 

Kommentar #19

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Den svenske medianinntekten, og er 5 % under fattigdomsgrensen

Publisert nesten 7 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
I Sverige tjener enslige arbeidstakere etter skatt 69 % av arbeidstakerne i Norge, jf medianinntekt etter skatt Norge indeks=100 (SSB), dvs. kr 270 000 x 0,69 = kr 186 300. Den svenske minstepensjonen (uføre/alderpensjon) er på NOK 7005 x 12 = kr 84 060 i året, jf Farvel til multikultur #148 annet avsnitt. Dette beløpet utgjør bare 45 % av den svenske medianinntekten, og er 5 % under fattigdomsgrensen etter OECD-standarden og hele 15 % under EU-standarden.

«Detta är jag och en av mina bröder, Tony,» skriver Niklas Axborn på sin fb-side under et foto av broen og seg selv og fortsetter «Han har sedan födseln en utvecklingsstörning. Ni som vet vemTony är kanske minns att han alltid var ute och promenerade på stan förut. Alltid glatt hejandes på allt och alla, överallt. Han var oxå pigg och i god fysisk form trotts sina handikapp. För åtta år sedan tillträdde en ny regering. Jag reflekterade inte så mycket över det då.. Men så småningom började jag märka att jag som vanlig enkel knegare helt plötsligt började få mer pengar över ! WOW ! Äntligen !

Åren gick, jag fick och jag har fortfarande en stabil ekonomi.. Men så började jag lägga märke till saker. Tony kunde helt plötsligt inte ta sina promenader på stan, det fattades personal tydligen .. Han kunde heller inte aktiveras på andra sätt, då det återigen fattades personal .. Att åka till den lokala simanläggningen som han älskade, nä det fanns inte utrymme för det heller ! Och detta sista år har vi oxå märkt att han är mycket tröttare. Han ligger i sin säng varje gång vi kommer och hälsar på honom vid hans boende. Varje gång.

Han ligger o ligger och det känns som om han väntar på att få komma ut på sina promenader, att få bada lite. Det går inte att förklara varför det inte går längre. Han kan helt enkelt inte förstå. Hans hjärna är så skadad att sådana saker inte riktigt fungerar.

Men jag skulle kunna säga: vet du vad Tony ?! Jag har mer pengar än någonsin nu ! Det är så jäkla gött. Och det är indirekt tack vare dig ! Att du inte får promenera eller åka iväg till simstadion. Att du ligger här och bara ökar i vikt, så tack !

Jag är alltså lite rikare för att Du har fått det otroligt mycket sämre. Och jag känner hur jag skäms. Jag SKÄMS över min sena insikt. Hade jag kunnat välja så hade jag gärna gett en större del av min skatt till honom än vad som gjorts..

 

Om Tony hade kunnat rösta igår, så vet jag vad han hade röstat på. Han skulle rösta på den som släppte ut honom igen, som såg till att det fanns resurser att följa med honom. Så tänk på det, alla Ni som gnäller idag, över att ert liv är förstörda över regeringsbyte. Tänk på min bror. Jag tror nog ni har så ni klarar Er ..»

 

Axborn la sin historien ut på fb 17. september 1014, altså etter årets valg i Sverige og skrev under «dela gjärna».

35 536 delte den!


 

Kommentar #20

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Regjeringsskifte 2006 neppe hovedårsaken til fattigdomsøkningen i Sverige

Publisert nesten 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Jag är alltså lite rikare för att Du har fått det otroligt mycket sämre. Och jag känner hur jag skäms. Jag SKÄMS över min sena insikt. Hade jag kunnat välja så hade jag gärna gett en större del av min skatt till honom än vad som gjorts..

Å prøve å finne ut hva som er årsaken til at Sverige har hatt den kraftigste økningen i relativ fattigdom blant vestlige land mellom 1995 og 2011, vil være svært tidkrevende og kunne nok egnet som en emne for en doktoravhandling. Dersom Moderatarnes statsminister Fredrik Reinfeldt fra Moderaterna i koalisjonsregjering med Centerpartiet, Folkpartiet og Kristdemokraternafra høsten 2006, skulle ha påvirket fattigdommen, burde man sett virkningen av deres politikk fra og med 2008, jf Income distribution on powerty OECD 1995-2012.

I årene 2000 til 2004 lå fattigdommen stabilt på 5,3 %. Fra 2004 til 2008 steg fattigdommen meget sterkt fra 5,3 til 8,4 %. Grafen viser en knekk opp fra 2004 og mot 2008. I og med at grafen ikke har med data for årene 2005, 2006 og 2007, vet man ikke sikkert om den egentlige knekken kom i 2004/5 eller 2005/06 eller 2006/07. Det er likevel mest sannsynlig at fattigdommen har utviklet seg lineært fra 2004 til 2008, slik grafen viser. I 2009 var den steget noe til 8,7 %, i 2010 til 9,1 % og 2011 til 9,7 %. Om man ser på utviklingen av fattigdommen fra 2008 til 2011, er det mest sannsynlig at den kraftigste økningen i fattigdommen har vært under Sosialdemokraterna 2004-2007.

Kommentar #21

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Øyvind Holmstad. Gå til den siterte teksten.
Personlig ser jeg på multipolaritet som et gode, også den multipolariteten som tradisjonelt kjennetegner storbyene.

Skrev et lite innlegg hos Kulturverk om dette for noen tid tilbake: http://www.kulturverk.com/2014/01/10/med-multikulturalisme-eller-multipolaritet-som-framtidig-identitet/

Forstandige tanker, spørger du mig - og ja, vores byer bliver stadigt mere segregerede og hvert segment mere ensrettet.

Også linkene i kommentarerne peger på den oplysningsideologiske, her liberalistiske, tænkning som årsagen til at udviklingen (ved en lille isoleret elite) kører med os istedet for omvendt.

Ideologier er principielt ude af stand til at håndtere forskelle - de er totalitære i selve deres tankeform og menneskesyn.

Kommentar #22

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Tom Eivind Koveland. Gå til den siterte teksten.
Alle trenger et sted å flykte til. Det fins nok av andre plasser enn landet lengst opp mot nordpolen som er et høyenergisamfunn. Co2 uslippene her er langt høyere enn sør for Alpene og Middelhavet.

Det undrer mig altid at det er de samme kredse, som mener CO2 er et stort problem og at det er en god idé at flytte multimillioner af mennesker fra syd til det høje nord - med de implikationer du nævner.

Nok en vigtig grund til at de kredse nødigt deltager sagligt i saglige debatter og istedet henholder sig til moralisering uden substans.

Kommentar #23

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Med erfaring fra to folkeavstemminger er det lite som tyder på at det norske folk med det første skal heve seg opp til å se et høyere prinsipp enn eget velbefinnende.

Varetagelse af egne interesser er en forudsætning for eksistens - andre varetager dem ikke...

Så det var vældig uretfærdigt sagt...

Kommentar #24

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
For øvrig handler disse multikulturtrådene for meg mer om prinsippet om fri bosetning hvor hver enkelt har lyst og ikke så mye den hverdagslige hakkingen om detaljer.

'Hverdagslige detaljer' handler i den forbindelse ofte om undertrykkelse, forfølgelse , fordrivelse og folkemord.

Half the harm done in this world, is done by good people

they don't mean to do harm, but the harm they do, does not interest them

Frit efter T.S. Eliot

Kommentar #25

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Varetagelse af egne interesser er en forudsætning for eksistens - andre varetager dem ikke...

Så det var vældig uretfærdigt sagt...

Selvfølgelig ivaretar vi best våre egne interesser. Det er knapt hjelp å få annet enn gjennom tilslutning til store internasjonale organisasjoner som EU. 

Det er ikke det minste urettferdig sagt opp mot det selvgode norske folk. Vi slet tidligere med å være oss selv nok. Nå står kampen om å få være mer enn nok.  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere