Per Steinar Runde

229

Multikultur - på dagsorden først no?

VL skriv at Jahn Otto Johansen har sett eit viktig tema på dagsorden på ein måte som engasjerer mange. Men kva er eigentleg nytt?

Publisert: 25. sep 2014

Då Jahn Otto Johansen for tre dagar sidan publiserte innlegget "Farvel til multikultur" på Verdidebatt, undrast eg på korleis media ville reagere. No har vi iallfall fått ein slags respons frå Vårt Land, som på leiarplass skriv: "Jahn Otto Johansen har gjort det igjen. Han har satt et viktig tema på dagsorden på en måte som engasjerer mange." Eg har sjølv i ein kommentar takka Johansen for det han skreiv, men som grunnlag for ein seriøs debatt om innvandring og integrering er ikkje hans kortfatta artikkel spesielt verdifull eller banebrytande. Ein kan lure på kvar leiarskribenten har vore dei siste tjue åra, når han skriv som om temaet først no er sett på dagsorden. På desse åra har ei rekkje svært kvalifiserte skribentar gitt ut bøker om innvandring og integrering, som naturleg nok er langt grundigare og inneheld tusen gonger meir av dokumentasjon og informasjon. Eg skal nemne nokre som eg kjenner til, og det er sjølvsagt berre eit lite utval.

Magnhild Ullsvik Hansteen gav ut boka "Norge for alle?" alt i 1987. På grunnlag av avisartiklar, offentlege utgreiingar, partiprogram og opinionsundersøkingar skriv ho om korleis den pakistanske innvandringa starta kring 1970 og politiske og folkelege reaksjonar på denne.

Per Bakke og Per Sevaldsen var redaktørar for "Innvandring - fakta og problemer" (AdNotan Gyldendal) frå 1993.

I 1995 skreiv Unni Wikan "Mot en ny underklasse. Innvandring, kultur og integrasjon".

Inger Lise Liens "Ordet som stempler djevelen. Holdninger blant pakistanere og nordmenn" (Aventura) er frå 1997.

Sigurd Skirbekk sitt forfattarskap er særmerkt både ved høg kvalitet og stor kvantitet. I boka som Bakke/Sevaldsen redigerte, hadde han i 1993 artikkelen "'Rasisme' - avsløring eller tilsløring". I 1996 skreiv han artikkelen "Innvandringsdebatten; sosiologi og utopi".

"Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre" kom så i 1999. I 2003 redigerte han "Gode formål - gale følger? Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk" (Cappelen) saman med Ottar Brox og Tore Lindbekk.Denne boka er ein svært god introduksjon til mange av problema knytt til innvandring, fordi ho både er grundig og lettlesen. Alle forfattarane har dessutan stor fagleg tyngde og truverd.

"Nasjonalstaten. Velferdsstatens grunnlag" gav Skirbekk ut i 2008 og "Motforestillinger" i 2012. Alle bøkene er omtala på Skirbekks heimeside.

Hege Storhaug har også gitt ut ei rekkje framifrå bøker: På Aschehoug kom "Mashalla - en reise blant kvinner i Pakistan" i 1996 og "Hellig tvang - unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap" i 1998. Seinare har ho m.a. skrive:

"Feminin integrering. Utfordringer i et fleretnisk samfunn" (2003)

"Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser"(2006)

"Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme"(2007)

"Rundlurt . Om innvandring og islam i Norge"(2009)

Som informasjonsleiar i Human Right Service har ho delteke svært aktivt i innvandrings- og integrasjonsdebatten i ei årrekkje. Saman med Rita Karlsen har ho drifta nettstaden til HRS, rights.no, og gitt ut fleire omfattande utgreiingar om m.a. demografi og økonomi.

Hallgrim Berg var i 1991 delegat til Europarådets parlamentarikarforsamling i Strasbourg, der han deltok i debatten om "Den islamske sivilisasjons bidrag til europeisk kultur". Med slik bakgrunn har han betre grunnlag enn dei fleste for å skrive m.a. om debatten og vedtaka då, noko han har gjort i bøkene "Amerikabrevet: Europa i fare" frå 2007 og "Demokrati eller islamisme. Europa under islam?" frå 2013. Denne siste har eg ikkje lese.

Jon Hustad har i boka "Farvel Norge" (Dreyer 2013) skrive om velferdsstatens framtidige kollaps, der han viser at innvandring er ei av hovudårsakene til at det vil gå slik. Men ein treng ikkje vere særleg opposisjonell for å påstå noko slikt. På grunnlag av utgreiingar som regjering og Storting har bedt om, har eg sjølv skrive innlegget "Innvandring og økonomi", som gjev att faktagrunnlaget og premissane for at velferdsstaten vil mangle finansiering i framtida.

Boka "Selvmordsparadigmet" til Ole Jørgen Anfindsen er eit oppgjer med dei som ikkje talar sant, men held seg til utopiar, som mykje av innvandringspolitikken og -diskusjonen er basert på.

Det går ikkje an å liste opp kritikarar av norsk innvandringspolitikk utan å nemne Hans Rustad og document.no, nettstaden der ei rekkje flinke skribentar bidreg med analysar og kommentarar.

Nabolanda våre, Sverike og Danmark, skil seg frå Noreg på kvar sin måte i dette ordskiftet. I Sverike har det vore langt meir undertrykt, slik det kjem fram i eit par boktitlar derifrå: John Järvenpää skreiv i 2006 boka "Politisk korrekthet. Likriktning, åsiktsförtryck og dikotomisering." og Arnstberg & Sandelin kom i fjor med "Invandring och mörkleggning. En saklig rapport från en förryckt tid."

I Danmark har det vore ein opnare debatt enn her til lands, også i pressa, og m.a. Kai Sørlander og Karen Jespersen/Ralf Pittelkow har skrive fleire gode bøker.

Men også i norsk presse finst det journalistar som vågar å skrive det som sant er, sjølv om det kostar. Journalistane Haakaas og Sæter i Aftenposten fekk i 2007 SKUP-prisen for reportasjane om drosjejukset i Oslo. I 2010 kom boka deira, ”Svindel utan grenser”. Kvar tredje pakistanske mann i Oslo mellom 18 og 70 år var involvert. Og i same avis stod i 2003 forklaringa på korleis 3000 pakistanske arbeidsinnvandrarar kunne 10-doble seg på få år etter at innvandringsstoppen var vedteken i 1975.

Det nye er ikkje det Johansen skriv, men at nettopp han skriv det

Når Vårt Land no skriv som om alt dette var ukjent, kan det vere fordi avisa meiner det er måten Johansen har skrive på som er så bra og epokegjerande. Men heller ikkje det kan stemme, for det er inga nyheit at Merkel, Cameron og Sarkozy (og no også Hollande) meiner at multikultur ikkje er ein farbar veg for landa dei leier. Og Johansens anekdotiske historier om møte med ein somaliar og ei legevakt overfylt av innvandrarar, ville blitt avvist som nettopp det, viss det var ein annan som skreiv det. Det nye er at ein nestor innan norsk journalistikk seier noko slikt, og det ein som slett ikkje er provinsiell, men har budd i metropolane Moskva, Washington og Berlin mykje av sitt vaksne liv.

Toler velferdsstaten belastninga ved innvandring eller gjer han det ikkje?

Men Vårt Land tek ikkje eingong Jahn Otto Johansen alvorleg. Avisa strekkjer seg til å seie at han "har et poeng" når han siterer økonomar som seier velferdsstaten ikkje toler belastninga ved innvandring, og prøver dessutan å vri Merkels ord slik at dei kan tolkast som eit argument mot dette. Vårt Land skriv vidare at "debatten fremover må konsentrere seg om hvordan integreringen av innvandrere må fungere", som om vi einsidig kan bestemme dette og det uavhengig av arten og omfanget av innvandringa.

Er det realisme i tanken om at folk kan flytte og busetje seg kvar på jorda dei vil?

Men aller mest merkeleg er det at leiarskribenten to gonger viser til Njål Kristiansens formuleringar om at "verden har alltid vært multikulturell" og at løysinga på integrasjonsproblema er "utdanning slik at de (dvs innvandrarane) kommer videre i livet med jobber som gir bærekraft for et vellykket liv". Det første er lite presist og det siste er eit fromt ønske, som alle kan einast om og som har vore offisiell, norsk politikk i alle år. Eit samandrag av fleire kommentarar, m.a. denne og denne, har VL har teke inn i papiravisa i dag, og der skriv Kristiansen at

"multikultur handler først og fremst om retten til å bosette seg der man vil..(..) Det må være en internasjonal rett å bosette seg der hvor man er i stand til  skape seg et liv og virke med trygghet, vekst, utvikling og velferd for seg og sine. Nasjonsgrenser kan ikke alltid definere hvor man skal bo. Den enkeltes behov må gå foran statens."

Dette er så grenselaust naivt, radikalt og urealistisk at ikkje eingong dei mest innvandringsliberale partia, SV, V og KrF, ville kunne gå god for det. Synest verkeleg Vårt Land dette er seriøst?

 

1 liker  
Kommentar #1

Torhild Pettersen

1 innlegg  191 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
, og der skriv Kristiansen at

"multikultur handler først og fremst om retten til å bosette seg der man vil..(..) Det må være en internasjonal rett å bosette seg der hvor man er i stand til skape seg et liv og virke med trygghet, vekst, utvikling og velferd for seg og sine. Nasjonsgrenser kan ikke alltid definere hvor man skal bo. Den enkeltes behov må gå foran statens."

Jeg ble også forskrekket over denne uttalelsen , er Kristiansen forvalter over internasjonale rettigheter?

Så det er allså dette som er multikultur ? Det er faktisk oppskrift på den totale falitt for ett velorganisert samfunn etter min mening .

Det er staten som må definerer grensene for bosetting til fellesskapets beste  og ikke enkeltindividet ,ellers så hadde vi beveget oss mot det totale kaos , der den sterkestes rett ble gjeldende .

Ellers var det ett kjempegodt innlegg i debatten du hadde her Runde .

Mvh Torhild

1 liker  
Kommentar #2

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Runde...

Publisert over 6 år siden

... har gjort det igjen.

Han har skrevet et veldokumentert innlegg og med solid troverdighet. Jeg leste Jahn Otto Johansens innlegg, som også jeg ga min anerkjennelse til – spesielt fordi det var skrevet av nettopp Johansen, men har ikke fulgt debatten og heller ikke lest VL sin leder. Det Per Steinar Runde referer til fra disse er skremmende – kunnskapsløst, eller hva det nå måtte være?

 

 

1 liker  
Kommentar #3

Jon Magne Lund

396 innlegg  75 kommentarer

Nei, Runde

Publisert over 6 år siden

Vår Land skriver ikke som om Jahn Otto Johansen «først no» har satt et viktig tema på dagsorden. Vi skriver at han har gjort det igjen - med flere foregående artikler på verdidebatt.no i friskt minne - der Johansen har fått tusenvis av lesere. Også denne gang tar han utgangspunkt i et aktuelt tema på en måte som skaper stort engasjement. Det betyr naturligvis ikke at temaet ikke er behandlet tidligere. Vårt Land har også gitt Runde selv spalteplass.

Vårt Land hadde i denne lederartikkelen ikke til hensikt å behandle et så omfattende tema som innvandringspolitikken. Vårt poeng var å vise til at debatten etter Johansens innlegg stort sett har vært saklig, og at det er en styrke ved enhver debatt, ikke minst denne. Når Njål Kristiansen blir nevnt i lederartikkelen, er det som et eksempel på at også en person som er dypt uenig med Johansen, greier å føre en konstruktiv debatt. Dette i motsetning til for eksempel Sverige, der man i mange år har lagt lokk på enhver debatt, med det resultat at Sverigedemokraterna har fått stor oppslutning. Det er trist.

Runde nevner en lang rekke interessante bøker og forfattere, men det skulle ikke forundre meg om Jahn Otto Johansen vil betakke seg for å bli plassert sammen med for eksempel Hege Storhaug og Hans Rustad/document.no.

Kommentar #4

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Dette gjaldt multikultur

Publisert over 6 år siden
Jon Magne Lund. Gå til den siterte teksten.
Vår Land skriver ikke som om Jahn Otto Johansen «først no» har satt et viktig tema på dagsorden. Vi skriver at han har gjort det igjen - med flere foregående artikler på verdidebatt.no i friskt minne - der Johansen har fått tusenvis av lesere.

Det var ikkje kva tema som helst det her var snakk om, men multikultur, dvs spørsmål knytt til innvandring og integrering. Og det vart sett på dagsorden for nokså mange år sidan og har kontinuerleg vore der sidan. Blant dei som har bidratt sterkast til dette er nettopp Hege Storhaug og Hans Rustad. Deira innsats for å få fram fakta som mange i media ikkje vil eller vågar å nemne, er så stor at det kunne ikkje falle meg inn å samanlikne det dei har gjort med Johansens korte Vd-innlegg.

Kva Johansen meiner om Storhaug og Rustad, anar eg ikkje. Men Lund insinuerer at Johansen ville "betakke seg for å bli plassert sammen med" dei. Det passar seg dårleg å skrive av ein VL-redaktør, dagen etter at avisa på leiarplass hadde åtvara mot å "klistre merkelapper som rasisme og fascisme på alle som har motforestillinger" i debatten om integrering og innvandring. Sjølv utan å ty til så stigmatiserande ord, har Lund her stempla Storhaug og Rustad på ein negativ måte utan nærare grunngjeving. Jon Magne Lund var i mange år ein god redaktør av "Budbæreren", organet til Frikyrkja. På framsida hadde Budbæreren på den tida eit fast bibelord: "Sannheten tro i kjærlighet" (Sanninga tru i kjærleik). Det er vanskeleg å leve opp til for nokon kvar. Sjølv meiner eg ein skal vere varsam med kva ein skriv om namngjevne personar, men når det gjeld samfunnsforhold, må media få fram fakta og ikkje nøye seg med halvsanningar.

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere