Kirkerådet svikter

Kirkerådet har nå foretatt sin tredje bispeutnevnelse, siden denne oppgaven ble overdratt fra Kongens i statsråd. Ved to av utnevnelsene var det kvinnelige kandidater blant de tre "finalistene", og ved samtlige tre utnevnelser har det vært kandidater både fra kirkens mer konservative og den mer liberale fløy. Likevel har kirkerådet hver gang valgt en forholdsvis konservativ mann.

Jeg ønsker ikke å betvile noen av disse nyutnevnte biskopers skikkethet som hyrde for sitt bispedømme. Likevel mener jeg utnevnelsene gir grunn til å tvile på om Kirkerådet er ansvaret modent. Biskopene er ikke bare ledere for sitt bispedømme, men de er også en del av et kollegium som sammen har et hyrdeansvar for hele kirken. På den måte angår hver enkelt bispeutnevnelse hele kirken. En forutsetning for at dette bispekollegiet skal ha noen legitimitet, er at bredden i kirken representeres. Dette gjelder selvsagt både i kjønn og i teologisk profil.

Det bispekollegiet vi nå er i ferd med å få, begynner å nærme seg faretruende den regjering landet ville fått om Stortingsrepresentantene skulle velges èn og èn. Jeg er forsåvidt ikke av den mening at det ville vært skadelig for landet med et rent Arbeiderpartistyre, men det ville absolutt ikke vært representativt.

For å beholde roen i kirken, og legitimiteten i Bispemøtet, er det en tydelig forventning til at Kirkerådet ved de kommende bispeutnevnelser gjør seg bevisst på at kirkens mangfold må synliggjøres på alle nivå. Noe annet ville være å utøve en form for maktarroganse som langt overgår den det samme Kirkeråd for litt siden anklaget den rødgrønne regjeringen å utvise i sine bispeutnevnelser.