Verdidebatt

Fibromyalgipasienters kamp mot Nav – 19 år etter at de ble innrømmet rettigheter

På tross at fibromyalgipasienter ble innrømmet rettigheter allerede i 1995, herjer Nav med oss som aldri før - hele 19 år senere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fibromyalgi på Dagsrevyen

21.05.2013: Mandag 20. mai 2013, siste dag i pinsen, sendte NRK Dagsrevyen et innslag om fibromyalgipasienters vanskelige og risikofylte ferd mot en riktig kjennelse ved søknad om uføreytelser:

Norges Fibromyalgi Forbund (NFF) har utarbeidet en statistikk som viser endringsprosenten på avslag i Trygderetten til godkjenning i lagmannsretten. Sakene gjelder søknad om uføreytelser for pasienter med fibromyalgi/kronisk muskelsmertesyndrom.

Endringsprosenten fra avslag i Trygderetten til medhold i lagmannsretten er svært høy: 56,5 %.

Dette viser at flere enn halvparten av FM-pasientene som bringer avslaget på sin uføresøknad i Trygderetten inn for lagmannsretten, får medhold i lagmannsretten.

20.05.2013 – Fikk avslag av Nav to ganger på uførepensjon – retten ga medhold Over halvparten av pasienter med kroniske muskelsmerter som får avslag i Nav og Trygderetten får medhold når de anker til lagmannsretten. Nå ber Fibromyalgiforbundet myndighetene om å vurdere praksisen.

Relatert sak i VG 16.05.13 «Hvem skal dømme Nav», skrevet av adv. Lene Frykman (Min nåværende Advokat)!

NAV henviser glatt til sosialtjenesten, selv om de er klar over at det er sykdom som gjør at brukerne ikke kan være i arbeid.

Jeg har en rekke ganger påpekt både i enkeltsaker og oppover i systemet at denne praksisen er lovstridig.

Direktøren for NAV Klageinstans har sagt at dette nå er et tilbakelagt problem.

Det stemmer ikke med min erfaring.

I den senere tid har jeg fått inn flere saker hvor NAV Klageinstans enkelt og greit definerer bort folks rettigheter, for eksempel ved å kalle et vedtak for en «beslutning».

«En beslutning kan ikke påklages», skriver de og slenger på tre paragrafer som for å understreke at de har rett.

Dette til tross for at det er snakk om helt ordinære enkeltvedtak hvor forvaltningslovens saksbehandlings- og klageregler gjelder fullt ut.

Klageinstansen, som skal ivareta brukernes rettssikkerhet og kontrollere at de vedtak som er fattet er korrekte, bryter loven og fratar brukerne grunnleggende rettigheter. Mest bekymringsfullt er det at dette er satt i system(sitat slutt)

MERK: Dette har Nav gjort i min sak og!

Jeg minner herunder om de erfaringer også Advokat Anders Andersen har gjort seg, vedrørende patetiske helsefarlige småkongers åpenlyse forbrytelser i offentlig tjeneste:

Det har utviklet seg en kultur om egen ufeilbarlighet i etaten (…)


Nav har en skrikende mangel på kompetanse.

Dette preger saksbehandlernes opptreden når de kommer til kort ved kontakt med brukerne og utløser irrasjonelle reaksjoner.

Det er umulig å få til noen bedring før det blir pålagt den enkelte ansvar for de feil som blir begått og før det blir satt i gang kompetansehevende tiltak både når det gjelder faglig kunnskap men ikke minst skolering i ydmykhet, respekt og alminnelig god forvaltningskikk (…)
http://bit.ly/1qFcGw2

Jeg krever også at den enkelte Navansatte personlig skal stilles til ansvar for egen praksis slik straffeloven fordrer, når offentlige tjenestemenn viser seg å ikke være stillingen verdig og bevisst overtreder sine lovpålagte plikter:

Det følgende utdraget jeg viser til under, går helt tilbake til 1995.

På tross av at det allerede på dette tidspunkt ble behørlig vektlagt at  fibromyalgipasienter skal ha de samme rettigheter og vurderes i forhold til de samme regler for vilkår til uførepensjon som andre, blir vi  j*vlet med av Nav som aldri før i dag – hele 19 år senere!

VI HAR STÅTT PÅ STEDET HVIL!:

Stortinget – Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i enkelte andre lover. Innst. O. nr. 63 (1994-1995) Kildedok: Ot.prp. nr. 42 (1994-95) Dato: 01.06.1995 Utgiver: sosialkomiteen

2. Medisinske vilkår for rett til uførepensjon – folketrygdloven § 8-3 Tilhører sak Lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i enkelte andre lover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at det ved lovendring i 1991 ble foretatt en innskjerping av de medisinske vilkårene for rett til uførepensjon ved krav om at nedsettelsen av ervervsevnen i vesentlig grad skal skyldes sykdom.

I Innst.O.nr.66 (1990-1991) var komiteen bekymret for at den sterke økningen i antall uførepensjonister blant annet kunne føre til uønsket passivisering av enkeltmennesker (…)

Flertallet registrerer at det i denne gruppen er mange, f.eks. kvinner med muskel- og skjelettlidelser, som ikke er syke nok til å få uførepensjon, men har problemer og symptomer som gjør det vanskelig å være i arbeid.

Flertallet mener at det her først og fremst må satses på behandling, rehabilitering og yrkesmessig attføring (…)

Flertallet ber imidlertid om at det vies spesiell oppmerksomhet overfor denne pasientgruppen, også med hensyn til uførepensjonering, for å sikre en likebehandling i forhold til andre grupper.

Flertallet legger her vekt på opplysninger gitt i Ot.prp. nr. 42 om foreløpige resultater i den omfattende evaluering departementet har satt i gang for å følge opp personer som får avslag på søknad om uførepensjon.

Flertallet forutsetter at dette blir grundigere omhandlet i stortingsmeldingen om våre velferdsordninger (…)

Dette flertallet støtter i denne sammenheng også forslaget om at en ikke lenger skal ha egne regler og en særbehandling av lidelser « uten objektive funn » med bred medisinsk enighet ».

Denne gruppen pasienter, f.eks. fibromyalgipasienter, skal ha de samme rettigheter og vurderes i forhold til de samme regler for vilkår til uførepensjon som andre (!!!)

Disse medlemmer vil imidlertid anta at en del av dem som har mer diffuse muskel- og skjelettlidelser, sansynligvis vil få enda større problemer med å få uførepensjon etter de nye reglene.

Disse er ofte i en situasjon der de ikke betraktes som syke nok til å få uførepensjon.

Samtidig er de ikke friske nok til å være i arbeid.

Mange blir heller ikke arbeidsføre etter tilbud om rehabilitering og attføring.

Disse medlemmer synes erfaringene så langt med lovendringen/forskriftsendringene i 1991 tyder på at det ble gjort for vanskelig å få uførepensjon for enkelte lidelser.

Disse medlemmer kan derfor ikke nå være med på lovendring som vil skjerpe kriteriene i lovteksten.

Den lovtolking som legges til grunn i den omtalte fibromyalgisaken i Trygderetten, bør i stedet også komme til uttrykk i forskriftene til loven (…)

http://bit.ly/1wdumRo

MERK: Som man ser i kolonnene t/h så er verken møtereferatene eller beslutningene som ble tatt, nettpublisert: Lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i enkelte andre lover Ot.prp. nr. 42 (1994-95), Innst. O. nr. 63 (1994-95), beslutning. O. nr. 75 (1994-95)

Lovsaken er ferdigbehandlet og sanksjonert i statsråd. Loven gjelder fra det tidspunktet som bestemmes i loven, eller som regjeringen bestemmer.

NOU 1995: 27 Pappa kom hjem

6 Rådsdirektiv av 19. desember 1978 om gradvis gjennomføring av prinsippet om lik behandling av menn og kvinner i trygdespørsmål VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Dette direktiv har som formål en gradvis gjennomføring av prinsippet om likebehandling av menn og kvinner i trygdespørsmål, på området trygd og andre former for sosial stønad som fastsatt i artikkel 3, heretter kalt «prinsippet om likebehandling».

ME og Fibromyalgi

Fast og langvarig praksis i Nav

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt