Verdidebatt

Kan ein teolog forstå Bibelen?

Jesus refsa ekspertisen for ikkje å skjønne seg på skriftene. Stolte og harde hjarte vil aldri forstå Bibelen og kjem aldri inn i Guds rike, uansett kor belest ein måtte vere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Frå lekmannshald bør vi halde fram at Bibelen er altfor viktig til å overlate til dei lærde. Porten inn til Guds ord er nemleg så låg at vi må bøye oss for å komme inn (Augustin).  Det er den viktigaste kompetansen. I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige (Luk 10, 21). Kanskje dei som ikkje er så «utdanna» har lettare for å bøye seg? Guds rike kan ikkje sansast, er usynleg og dermed utanfor vitskapleg kontroll og analyse. Eit mirakel (noko overnaturleg) må først skje, sa Jesus til den lærde Nikodemus (Joh 3). Det er berre tru som kan aktivere det umogelege. Derfor må rett valuta brukast.  Blir du født på nytt, då først kan du «sjå» Guds rike. Dere gransker skriftene, men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv (Joh. 5, 39f). Dei «utdanna»  vil heller bruke tida på det som gir status og kred i akademia. Men Guds ord må ut av fakultetet og ned på gølvet – til folket, slik at Kari og Ola sjøl kan granske skriftene daglig for å se om det stemmer det som blir forkynt (Ap. 17). For Gud er artikulert nok til å kunne uttrykke seg forståeleg. For Boka er vel eigentleg hans «greie»?Utfordringa vår er heller at vi forstår Bibelen meir enn godt nok, men er ulydige og uvillige til å bøye oss og «tru det som det står».Gud står dei stolte imot. Boka gir vel heller ikkje noko hint om at vi skal ta det som står «med ei klype salt».

Eit anna, lett sarkastisk  perspektiv: Kva skal vi med Paulus når vi har MF og TF? Kanskje fordi Paulus er til å forstå og ikkje kalibrerer teologien etter «ver og vind»? Har desse institusjonane nokon annan legitimitet enn som prestefabrikk og karriereplattform? Skriveria frå fakulteta siste mannsalder sprikjer i alle retningar og er derfor ubrukelege som sjøkart. Eit fartøy utan ror blir utan retning. Frosken har utan å merke det gradvis blitt kokt til døde. Hadde han det for greitt til å ville hoppe ut av gryta? Når ein stryk tidsånda medhårs vert det uinteressant om det framleis går til helvete utan Jesus. Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? (Joh. 5,44). Finst det eit kristenmenneske  i dag som er i stand til å jobbe med «vitenskapeleg teologi» som ikkje er basert på ateistiske premiss? Bør ikkje ein «vitenskapeleg teolog» bli så betatt av skaparverket (det du kan måle og vege) at alt må bli doksologi og lovprising? Ja, kvar har det forresten blitt av Fortellinga, denne narrativen som er så absurd at det einaste «fornuftige» er å tru det, utan å forstå det eller å bevise det? Om livet før byrjinga begynte, utanfor tid og rom. The greatest story (n)ever told.  Han som vil ha nærkontakt, jublar over deg med fryderop og omgir deg på alle kantar! Han som kjente deg før (sic!) han forma deg i mors liv. Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet.  Dei gode nyhetene om Guds kjærleik, evangeliet, må forkynnast. Paulus sat med unik kunnskap om kva dette «mysteriet» og dramaet på Golgata innebar. Det var Herren sjølv som hadde gitt han dette oppdraget å «fullføre Guds ord» (Kol. 1,25). Tida er kort. Gud vil at alle skal bli frelst. Men dei fleste takkar nei. Bør vi ikkje derfor fokusere meir på å plyndre helvete og befolke himmelen? For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.

Vi må ikkje ringeakte den fullmakt Paulus hadde fått.  Kierkegaard skriv ein stad at Platon sine skrift vitnar om grundig refleksjon og at filosofen er ein djupsindig tenkjar. Som geni kan ikkje Paulus konkurrere med Platon. Men stakkars Platon har ingen fullmakt, hevdar Kierkegaard. Geni og apostel er to ulike kategoriar. Geniet opptrer i kraft av eigen autoritet, men apostelen i kraft av si fullmakt, dvs på vegne av ein autoritet som ligg utanfor. Ikkje lytt til Paulus fordi han er åndfull og genial, hevdar Kierkegaard, men bøy deg for Paulus fordi han representerer guddommeleg fullmakt. «En Apostel er hvad han er ved at have guddommelig Myndighed. Den guddommelige Myndighed er det qualitative Afgjørende». (Frå den vesle avhandlinga «Om Forskjellen mellem et Genie og en Apostel».)  Paulus sitt «bidrag» i Boka er avgjerande, og vi skal ikkje vurdere det som menneske-ord, men som det Guds ord det i sannhet er (1. Tess. 2, 13).

Det teologiske akademia sitt knefall for materialistisk «vitenskapelighet» har strippa kjerka for åndeleg pondus og bibelsk ryggdekning. Teologien har gjort Gud irrelevant. Etsi Deus non daretur. Guds eksistens blir uviktig, og Heilaganden, som skal lære dere alt, er parkert.

Dere dyrker meg forgjeves, for det dere lærer, er menneskebud. (…) Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til tradisjonene dere har overtatt og gir videre (Mk. 7,7-13). Guds ord er reint. Det er vi som er «uklare». Vi fyller vårt sinn med tvil, vantru og religiøst spindelvev. Vi har late oss dupere av denne verdens visdom.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt