Verdidebatt

Ta vare på de gudløse for de er redningen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvor hadde Norge vært i dag om det ikke var for de som ikke har noen gudstro. Denne lille gruppen mennesker som ikke kan puttes i katergorien til de store og små religionene som kappes om hvem av dem som har mest inflytelse og flest tilhengere.

Hvorfor bør disse tas vare på og hvordan kan de være redningen i et samfunn hvor religionene har så stor tilsluttning?

Svaret er at de står som et alternativ til påtvungen religiøsistet. De vil aldri bli noen trussel mot den frivillige religiøsiteten ei heller mot tvangsreligiøsiteten men i samfunn hvor man liker å si at det er livssynsfrihet kan de utgjøre en ganske betydelig forskjell.

I kulturer hvor religionene kulturelt står sterkt er det ikke lett å velge annerledes. Om skriften sier at man har valget og at det ikke er noen tvang kan det i virkelighetens verden være helt annerledes.

I Norge er det heldigvis ikke vanlig å spørre mennesker om de er religiøse eller ikke. Like fullt ser man at det innen en noen grupper nærmest er opplest og vedtatt at man er religiøs og tilhører en spesifikk religion kun ut fra kultur eller ens familiemedlemmers relgiøsitet.

Slik knytning til religion henger vel kun tilbake i Norge når barn blir født og en av foreldrene er medlemmer av DNK.

Hvordan møter kulturer de som ikke ønsker å videreføre vestentlige deler av kulturen deres forfedre er/var en del av. Hvordan støtter storsamfunnet de som ønsker å ta valget selv om de ønsker å være religiøse eller ikke.

Hadde det ikke vært for de som ikke har noen gudstro og deres støttespillere av religiøse vile vi i dag fortsatt hatt obligatorisk opplæring i en religion, vi ville fortsatt alle som en blitt døpt, konfirmert og begravet i religionens navn. Med andre ord hadde ikke individet hatt noen frihet til å velge selv, ja nær sagt tenke selv.

Storsamfunnet deler fortsatt mennesker inn etter deres religiøsitet. Majoritetsreligionen har sin råd og sin organisasjon betalt av staten. I dagens debatt om religiøs ekstremisme er et de religiøse organisasjonene man trekker frem som løsningen på den religiøse ekstremismen.

Men er det sikkert at det er der løsningen ligger? For uten religionen ville det jo ikke vært noen religiøs estremisme. Er det noen som tør utfordre de religiøse ved å påpeke at skal man bli kvitt den religiøse ekstremismen må det reelt ligge valgfrihet i religionen. Valgfriheten til å velge religionen vekk, valgfriheten til åpent å si og får det akseptert at man ikke vil være kulturelt religiøs.

Man kunne nesten vært fristet til å sitere en norsk komiker, gi ungene øl før religionen tar dem. For det ligger ganske mye sannhet i det selv om det kan virke ekstremt. Hvor mange unge er det ikke som kunne tenke seg å bryte ut av tradisjonen de blir forventet å videreføre. Det kan jo hende de hadde valgt annerledes om de ble gitt mulighet til det.

For der er den gudløses frihet stor, man har ikke sine egne man må ta hensyn til når ens tanker vandrer. Man kan si det man mener uten at andre kan ta det for noe annet enn det det er, et individs uttalelser ikke en gruppe eller religions.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt