Trygve W. Jordheim

108

Human-Etisk Forbund gravlegger prinsippene

Det lover dårlig for tros- og livssynsdebatten dersom Human-Etisk Forbund forventer at Den norske kirke skal opptre som serviceorgan for ikke-medlemmer.

Publisert: 25. aug 2014

Organisasjonssekretær Marianne Løge i Human-Etisk Forbund i Aust-Agder er oppgitt. I fire år har hun forsøkt å få Arendal kommune til å fjerne eller dekke til de kristne symbolene i et vigslet kapell, slik at hun og andre ikke-kristne kan begrave sine døde der uten å måtte feste øynene på et krusifiks, melder NRK.

– Gravferdsloven ble endret i 2012. Der står det at enhver person skal kunne få en gravferd som er tilrettelagt for vedkommendes livssyn, påstår Løge.

Selv om det fortsatt er Den norske kirke som forvalter gravplassene her i landet på vegne av storsamfunnet, er det ikke Den norske kirkes ansvar å sørge for seremonilokaler til annerledes troende og ikke-troende.

Fri lovtolkning. Om kirkens ansvar står det i gravferdsloven: «Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.» Ikke ett ord om seremonilokaler. Derfor er det uredelig og villedende å trekke denne loven inn i en debatt om kors og Jesus-figurer i vigslede rom.

Det som står i loven, er følgende: «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.» Og det står under kapittelet «Gravplasser og krematorier». Å utlede dette til at kirken har ansvaret for at alle får den seremonien de ønsker seg, er i beste fall en fri tolkning.

Kommunalt ansvar. I stortingsforliket om staten og Den norske kirke fra 2008 står det at «Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse.» Det er ikke det samme som at kommunene griper inn og gjør endringer i vigslede rom, noe man heldigvis har forstått i Arendal.

Dagens regjering nøyer seg da også med å fastslå at den «vil legge til rette for at det bygges flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene.»

Lover dårlig. Lenge før de fleste stortingspolitikere anerkjente Den norske kirke som selvstendig trossamfunn, var Human-Etisk Forbunds linje klinkende klar: Kirken skal få drive med sitt og bør verken få mer eller mindre av staten enn andre tros- og livssynssamfunn.

Med kravet om at Den norske kirkes lokaler skal nøytraliseres slik at ikke-kristne skal kunne bruke dem, forlater Human-Etisk Forbund sin prinsippfaste linje. Det lover dårlig for tros- og livssynsdebatten framover.

Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Paradoks

Publisert over 7 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
Selv om det fortsatt er Den norske kirke som forvalter gravplassene her i landet på vegne av storsamfunnet, er det ikke Den norske kirkes ansvar å sørge for seremonilokaler til annerledes troende og ikke-troende.

Men det er vel for enkelthetsskyld man har valgt dette. Det betenklige er vel at det stopper friheten til å destrueres på den måten man måtte ønske om dette kan oppfattes støtende av flertallet i befolkningen eller av majoritetsreligionene. 

For hva gjør man ikke når enslige uten pårørende dør, man lager en liksomevent ut av det fremfor å bare la den avdøde videreføres i glemmeboken.

Om jeg ønsker min kropp destruert gjennom gjenvinning på den mest skånsomme måten for naturen og miljøet vil nok noen hoppe opp og si at dette er ikke verdig. Verdig for hvem kan man da spørre seg. 

Så er det noe vi som ikke er medlemmer av Den norske kirke bør jobbe for så er det at vi kan vise fingeren til Den norske kirke og vinne frihet til å gjøre det vi vil slik kirken gjør det slik den vil. Først da har vei vel reell livssynsfrihet.

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Kirken møter seg selv i døren. De har sloss for særfordeler, men ønsker ingen særulemper.

Staten burde ha et ansvar for gravferder, gravplasser osv, og så lenge staten har lagt det til kirkene så har vi ett problem. Så heller en å angripe HEF burde T.S heller kjempe for livssynsnøtrale seremonirom.

Jeg vet hvem jeg anser som mest prinsippløs. Hvem som sørger for seg og sitt og blåser i andre. Så lenge staten har gitt meg mitt, så kan andre gjøre hva de vil i en gymsal eller hvor det måtte være.

Kirken og staten har kanskje skilt lag, men det var mer fordi kirken ikke ønsket å bli styrt av staten, mens mange innen kirken absolutt ønsker fordelene og den økonomiske støtten fra staten.

Kommentar #3

Jens Brun-Pedersen

39 innlegg  201 kommentarer

Prinsippet er kommunal gravferdsforvaltning

Publisert over 7 år siden

Redaktør Trygve W. Jordheim overser et vesentlig poeng når han kritiserer Human-Etisk Forbund (HEF) for å gravlegge sine prinsipper. (Vårt Land 22.8.) Han mener at HEF forventer at Den norske kirke skal opptre som serviceorgan for ikke-medlemmer. Utgangspunktet for hans kommentar er humanister i Aust-Agder har uttrykt ønske om at kristne krusifiks skal dekkes til under ikke-kristne gravferder i et gravkapell i Arendal.

Human-Etisk Forbund har i mange år arbeidet for at gravferdsforvaltning bør være et kommunalt ansvar. Det er et prinsipp vi har stått støtt på i mange år, og gjør det fremdeles. Av den enkle grunn at kommunen må betjene hele befolkningen og ikke bare den kristne delen av den. Derfor har vi pekt på det urimelige at forvaltningen av gravferd er overført til et trossamfunn. Et kommunalt forvaltningsansvar er et bedre utgangspunkt for lik behandling av borgerne, men samtidig nettopp et argument for at Den norske kirke (Dnk) dermed skal slippe å opptre som et serviceorgan for ikke-medlemmer.

I dag er ordningen slik at det er Dnk selv som bestemmer hvorvidt en kommune skal ha sin egen kommunale forvaltning - eller om Dnk selv skal ha ansvaret for den gjennom Kirkelige fellesråd. Kommunepolitikerne er altså fratatt sin bestemmelsesrett i en så viktig sak. I dag er det kun en håndfull kommuner i Norge som har egen kommunal gravferdsforvaltning.

I Human-Etisk Forbund har vi ingen problemer med å forstå at det kan både være provoserende og sårende dersom kristne symboler og kristusfigurer i vigslede rom skal dekkes til når pårørende skal ta farvel med avdøde som ikke var tilsluttet kristne menigheter. Det som «kapell-striden» i Arendal først og fremst illustrerer, er behovet for at fellesskapet sørger for at hele befolkningen, på tvers av livssynsmangfoldet, blir sikret verdige, livssynsåpne seremonirom. Da vil Den norske kirke slippe å være et serviceorgan over for pårørende som ikke har tilknytning til dette trossamfunnet.

Første skritt på veien er at Dnk selv overlater gravferdsforvaltningen og ansvaret for den, til fellesskapet, altså til kommunene. Det ville være et uttrykk for en moden erkjennelse av et samfunn som har endret seg til det pluralistiske preget det har i dag. Dessuten vil det være i tråd med anbefalinger fra alle fem offentlige og kirkelige utvalg – fra 1975 (Sivertsen-utvalget) fram til i dag (Stålsett-utvalget), som har drøftet nåværende gravferdsordning. Vår mangfoldige befolkning bør få møte fellesskapet og ikke et livssynssamfunn de selv ikke tilhører, i slike sårbare situasjoner vi alle opplever i løpet av livet.

PUBLISERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 25.8.2014

Kommentar #4

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Svar til Morten Christiansen

Publisert over 7 år siden

Hvem er T.S.?

Jeg har ikke kritisert HEF for å ønske seg livssynsnøytrale seremonirom. Jeg har kritisert HEF for å forlate den prinsipielle linja de vanligvis har holdt seg til i livssynsdebatten tidligere: At hvert tros-/livssynssamfunn skal være herre i eget hus og at et tros-/livssynssamfunn ikke skal være et politisk redskap, enten det handler om å skape aksept for kjønnsnøytrale ekteskap eller å skaffe til veie nøytrale seremonilokaler.

Alle utredninger om statens forhold til Den norske kirke, både offentlige og kirkelige (feks Bakkevig 1), har konkludert med at det offentlige bør overta ansvaret gravferdsforvaltningen. Dette kan stortingspolitikerne vedta når som helst, men det gjør de ikke, selv om de prinsipielle argumentene er slående. Her er det stor motstand på grasrota i Kommune-Norge, og da blir det status quo.

Kommentar #5

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Svar til Lars Randby

Publisert over 7 år siden

Kirkelig gravferdsforvaltningen har en historisk-praktisk forklaring.

Jeg oppfatter ikke at «verdig» destruering er en del av denne debatten. Et av mine hovedpoeng er at indre anliggender i trossamfunn må få være nettopp det.

At Den norske kirke har monopol på en del av nordmenns siste reise (det du kaller destrueringen), er problematisk og burde vært endret for lengst. Det betyr imidlertid ikke at det er greit å gripe inn i vigslede rom for å tilfredsstille ikke-medlemmers krav til seremonilokaler.

Alle, uavhengig av tros-/livssynstilhørighet, bør støtte kravet om offentlig gravferdsforvaltning. Jeg ser ikke at det skal være nødvendig å vise fingeren til noen i den sammenheng, all den tid (som jeg skrev i forrige innlegg) også kirkelige utredninger har støttet dette kravet. Det samme gjorde for øvrig Stålsett-utvalget, som ble ledet av en prest i Den norske kirke.

Kommentar #6

Jens Brun-Pedersen

39 innlegg  201 kommentarer

"...en selvfølge"

Publisert over 7 år siden

I et brev til Human-Etisk Forbund, datert 17.10.1996, skriver Det kongelige Kirke-, Utdannings- og forskningsdepartementet - underskrevet av avdelingsdirektør Rafoss og byråsjef Gulaksen, følgende:

"Departementet har ikke til hensikt å gi "retningslinjer" uover de regler som fastsettes i medhold av gravferdsloven, og som nå er ute til høring. For gravkapell som tenkes å stå til disposisjon også for ikke-kristne, er det en selvfølge at symbolikken bør enten være nøytral eller at kristne symboler midlertid kan fjernes eller tildekkes. Spørsmål om forbud mot kristne symboler på eller i tilknytning til en kirkegård, anser vi som uaktuelt å vurdere".

Jeg er blitt fortalt at dette aktuelle kapellet i Arendal - til bruk for hele Aust-Agder, så er det bygget i 1971 og innviet i 1975 i tilknytning til krematoriet. Det skal være et offentlig bygg for allmenheten og for alles bruk og burde derfor vært livssynsnøytralt i utforming og kunstnerisk.

Stemmer det, Jordheim?

Kommentar #7

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Det kjenner jeg ikke til, men det skal jeg sjekke. Jeg legger til grunn at det er et vigslet rom, som det ble sagt flere ganger i NRKs reportasje.

Kommentar #8

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Hvorfor bruker ikke HEF egne lokaler?

Publisert over 7 år siden

Frimenighetene bruker sine egne lokaler til alle sine seremonier, så hvorfor i all verden kan ikke HEF bruke sine egne lokaler?

Hele debatten virker oppkonstruert.

Kommentar #9

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Et overgrep

Publisert over 7 år siden

Dette kjenner jeg godt til. Det var min far som stod for vigslingen i 1971 da han var prost i Arendal, og jeg var selv til stede. Kapellet er utsmykket med en Kristusfigur i bronse med krusifiks utformet som Livets tre omspunnet av gullbelagt bladverk utført av arendalskunstneren Arne Vinje Gunnerud. Kunstverket er av høy kunstnerisk kvalitet, det opptar en hel fondvegg og pga sin størrelse og tyngde er det boltet fast med tung armering. Kunstneren har også stått for utføringen av en rekke andre utsmykkingsdetaljer i rommet, som dørhåndtak, lysestaker og holdere mm, som repeterer figurer og mønstre i hovedkunstverket ,og som danner en visuell helhet. Også skulpurelle elementer i eksteriøret er utformet av Gunnerud, så som en seilskuteskulptur ved tårnfoten med mast og rigg formet som et kors. Kapellet er også eksteriørmessig utformet som et tradisjonelt kirkebygg med tårn og kors på toppen av dette, samt på mønet. Gitterverk i tårnet er også utformet av Gunnerud og repeterer bladmønsteret fra Livets tre i interiøret.

En demontering eller tilsløring av Kristusfiguren vil være et overgrep mot en helhetlig kunstnerisk komposisjon skapt av en av våre betydeligste billedhuggere. Kapellet i Arendal er et vigslet, kirkelig rom, og benyttes også til spesielle gudstjenester, så som minnegudstjenester og konserter. 

Det er ikke riktig at kapellet betjener hele Aust-Agder. Krematorieanlegget, som ligger inntil kapellet, betjener hele Aust-Agder. Gravferdsseremonier for avdøde som skal kremeres og som bor utenfor Arendal kommune, skjer da lokalt, og kisten føres deretter til krematoriet. Dette er normal praksis enten det er kirkelig eller annen bisettelse. Derimot finnes det på Arendals øvrige gravlunder hele to gravkapeller ute av bruk som med moderate investeringer kan opprustes og ominnredes til å innfri HEFs krav.

Eksteriørbilde av kapellet kan ses her. Dessverre finner jeg ikke noe interiørbilde. 

Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Fremtiden bringer da muligens noe nytt

Publisert over 7 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
I stortingsforliket om staten og Den norske kirke fra 2008 står det at «Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse.»

For her åpner man vel for at kommunene kan oppføre flerbruksrom eller bygg som enkelt kan benyttes til ulike arrangementer uten at de spesifikt er knyttet opp til noen livssyn i det hele tatt. Teknologien i dag gjør at man har et hav av muligheter for ytsmykning som lett kan speile hva ulike grupper måtte ønske seg. 

Det er jo ikke noe krav i noen av religionene at begravelser eller ekteskap må foregå i spesielle religiøse bygg eller rom. Vigsling av slike flerbruksrom er derav ikke nødvendig for at også kristne skal kunne benytte seg av dem. Kirkene de kristne har vil selvfølgelig være forbeholdt dem til dyrking av den kristne religiøsitet.

Blir noe slik gjennomført ved at kommunene og dens skattebetalere slipper å betale for kristnes kirker i kommunene har man kommet langt. Disse flerbruksrommene kan jo leies ut kommersielt med ulike satser for ulik aktivitet slik at de ikke blir så stor ugift for kommunenes budsjetter som det for eksempel kirkene og kirkelige aktiviteter er. 

Men det krever vel at staten gir slipp på tvangen de har pålagt kommunene når det kommer til kirkelige bygg og kirkelige aktiviteter. Men det kan vel virke som om de som inngikk kirkeforlike ikke helt ser for seg at krikenes finansiering skal stupes, det kan virke som om de heller seg for seg at man skal ha noe i tillegg som hvor kostnadene skyves over på kommunenes skattebetalere. Slik går no dagan. 

Kommentar #11

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det kan de jo

Publisert over 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Frimenighetene bruker sine egne lokaler til alle sine seremonier, så hvorfor i all verden kan ikke HEF bruke sine egne lokaler?

Faktisk kan man bruke stuen, toalettet eller soverommet hjemme også om det er ledig eller passende. Dette er så langt ikke regulert og takk for det.

Like fullt er det neppe så enkelt å gjennomføre en begravelse helt uten å måtte gå gjennom de kristnes organsisasjon i dette landet. Selv i avskjeden er man ikke fri fra religiøsitetens klamme hånd. 

Det holder med å lese lov om gravplasser for å se at her er det på en måte laget en monopolsituasjon hvor man ikke ønsker konkurranse. 

Egentlig litt underlig med tanke på alt det den sittende regjering ønsker å privatisere, hvorfor ikke privatisere gravplassene også og ikke minst la oss som ikke trenger noen gravplass slippe å ta del i slike. 

Kommentar #12

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Frimenighetene bruker sine egne lokaler til alle sine seremonier, så hvorfor i all verden kan ikke HEF bruke sine egne lokaler?

Hele debatten virker oppkonstruert.

Så at andre som vil gravelegges uten forestillingene i kristendommen skal altså måtte bruke andre lokaler selv om de har vært med å betale for det lokalet som står der i dag, full av kristen utsmykkning? Ja, man er seg vel selv nærmest Lilli... Håper du for egen del kjenner skamrødmen krype opp rundt ørene nå...

Hva er egentlig i veien for å lage egne lokaler som ALLE kan bruke uten noen religiøs utsmykkning i det hele tatt? Et sted som de pårørende kan "utsmykke" etter en avdødes ønsker, samme om han er kristen, muslim, ateist eller hindu eller annet?

Hvorfor denne motstanden mot at enhver selv får bestemme lurer jeg? Hva er det som rir kristne som vil nekte andre å gravelegges uten dette tortur intrumentet de tror symboliserer kjærlighet, korset? Personlig er jeg så langt fra den "kjærligheten" krisendommen tror de står for at jeg hadde nektet å dø om det ikke fantes alternativer.... Jeg hverken vil eller skal begraves i kristen regi, eller i noen annen religiøs regi. Det er for meg totalt uverdig å måtte gå i min siste hvile i et rom ikledd tortur intrument i form a korset og/eller andre overtroiske symboler, det er ikke slik jeg vil bli husket av de som gidder å stille opp i min begravelse!!!

Mulig kristne får et kick av slike tortur intrumenter som korset symboliserer, men jeg gjør det ikke, jeg vil legges til ro helt uten overtro og idiotiske symboler, (og aller helst håper jeg at leger har plukket meg ren for organer de kan bruke for å redde andre liv) og jeg vil ihvertfall ikke kjede de som gidder å stille opp i min begravelse med et langt gjesp av en jesus reklame utført av en kristen prest, har da vært i ialt for mange kristne begravelser til å ønske at en prest pliktskyldig vier samfulle 15 sekunder med mitt liv og levende til de tilhørende for å liksom "toppe" det hele med fem og førti minutter med jesus reklame han ikke engang kan garantere virkningene av og som de pårørende overhodet ikke har spørt om... Det er for meg en greneseløs forakt for anderledes troende de kristne viser i denne saken..

Og såklart ser de seg selv øverst... Personlig blåser jeg en lang marsj i om de gravelegger meg opp ned ute på ei fylling eller kapper meg opp i småbiter i vitenskapens navn, jeg er død og bryr meg derfor ikke!! Men neimen om jeg skal "støtte" overtro og påstander som det siste jeg gjør, det blir over mitt kalde lik i såfall...  :)

Så hvorfor ikke medgi at dette må endres, for endringer vil komme uansett... Såpass kjenner jeg ungdommen av i dag...  :)

Kommentar #13

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Lars Randby skriver: «For her åpner man vel for at kommunene kan oppføre flerbruksrom eller bygg som enkelt kan benyttes til ulike arrangementer uten at de spesifikt er knyttet opp til noen livssyn i det hele tatt. Teknologien i dag gjør at man har et hav av muligheter for ytsmykning som lett kan speile hva ulike grupper måtte ønske seg.»

– Ja visst. Men det er forskjell på å bygge nye flerbruksrom og å gi prinsippet tilbakevirkende kraft på allerede vigslede rom.

Lars Randby skriver: «Det holder med å lese lov om gravplasser for å se at her er det på en måte laget en monopolsituasjon hvor man ikke ønsker konkurranse.»

– Det var altså Stortinget i perioden 2009-2013 som vedtok den loven, og Den norske kirkes organer hadde som vanlig ikke stemmerett. Det kan virke som en bagatell, men det er det ikke, for det er det som poenget. HEF må gjerne kreve flerbruksrom, men de må kreve det av det av politikerne.

Lilli Spæren skriver: «Frimenighetene bruker sine egne lokaler til alle sine seremonier, så hvorfor i all verden kan ikke HEF bruke sine egne lokaler?»

– Men hun er faktisk ikke så langt ute på bærtur som svaret fra Lars Randby antyder. Det finnes en post på statsbudsjettet som heter «Tilskudd til privateidekirkebygg» (post 75 under Kulturdep.).

«Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.» Dette tilskuddet er ikke helt sammenlignbart med det kommunene bruker på bygg til Den norske kirke, men det ligger noen midler her.

Departementet fikk i 24 søknader i 2012 og innvilget 19 av dem. Totalt 10,6 millioner ble utbetalt. (Kulturdepartementets del av statsbudsjettet her, ingen endring på dette punktet under den nye regjeringen.)

Kommentar #14

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

HEF og Folkekirken versus Tom og Jerry

Publisert over 7 år siden

Jeg undres på om ikke det er slik med HEF at de lever for å jakte Folkekirken, slik som Tom lever for å jakte Jerry. Poenget er å jakte, nedleggelse av byttet vil bety tomhet, derfor er det om å gjøre å holde det gående (hvis det ikke dukker opp nye byttedyr da, noe som er mer sannsynsynlig for HEF enn Tom).

Poenget er at Jerry representerer en trussel, en fristelse og et stort irritasjonsmoment.

Når HEF vil fjerne korset og andre hellige symboler i Folkekirken istedet for å bruke sine egne lokaler, så kan man trekke den konklusjon at da blir det jo ingen kamp, eller så er det ikke noe moro når man ikke kan jakte noen lenger. For det er vel jakten som i bunn og grunn er HEF sitt egentlige oppdrag?

Kommentar #15

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
For det er vel jakten som i bunn og grunn er HEF sitt egentlige oppdrag?

Dette er tull og du vet det, men på grunn av din tro er du helt blind ovenfor andre folk med andre livssyn virker det som.

Dere kristne klager hele tiden på at kristne i andre land som ikke har kristendom som "tradisjon" blir undertrykket, tilsidesatt og ikke får ta del i "godene" andre religioner, eller ikke religioner har, men så klarer dere å gjøre akkurat det samme selv??

Og når argumentene slipper opp for hvorfor andre ikke kan få bruke de byggningene som er satt opp for ALLE folks skatte penger der folk kan få lov til å utrykke sitt livssyn ved enten å rydde vekk korset eller dekke det til, så kommer som regel: "Hvor mye skade kan et kors ha da?", eller "Folk har aldri tatt skade av et kors...". Til tross for at de selv aldri ville drømt om å gravelgges i et kapell med foreksempel halvmåner.... Og at dette korset har skadet to milliarder mennesker i dag... og utallige andre oppover...

Disse livssyns nøytrale byggene skulle vi ha hatt for lenge siden, isteden er de som ikke vil gravlegges i regi av et tortur intrument henvist til "egne bygg" mens de kristne, som får milliarder i overføringer av staten, ALLES penger, skal tviholde på "sine" bygg. Joda, rettferdigheten for en kristen gjelder kun opp mot andre kristne, og knappest det kan man vel si..

Støtter forslaget om begravelser i kommunal regi i bygg som i utgangs punktet er livssyns nøytralt, men som kan innredes etter den avdødes ønsker. Det er dette skatte pengene som i dag går til kirken skulle vært brukt til... Og få slutt på den urettferdige favoritiseringen av kristne her til lands... Men det er vel vanskelig når også politikere er smittet av dette korset...

Kommentar #16

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Jaha

Publisert over 7 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
– Men hun er faktisk ikke så langt ute på bærtur som svaret fra Lars Randby antyder. Det finnes en post på statsbudsjettet som heter «Tilskudd til privateidekirkebygg» (post 75 under Kulturdep.).

Som man ser er det foreslått en marginal større sum til livssynsnøytrale sermonirom en det er til private kirkebygg. Spørsmålet er da hvor mye man får ut av de bevilgede pengene. Det er vel klart at det er langt færre som bygger private kirkebygg enn det det er av mennesker som skulle ønske de kunne få et alternativ til kirken da særlig ved livets slutt.

60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom 10 330

70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, 

overslagsbevilgning 252 443

75 Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres 9 622

At trådstarter i det hele tatt trekker frem denne posten om tilskudd til private kirkebygg i en tråd hvor han stort sett går til angrep på en livssynsorganisasjon som ikke bruker kirkebygg eller har noen mulighet til å søke på midler til slike er forunderlig. 

Det står vel ikke noe om at forslaget om bevilgning til livssynsnøytrale sermonirom er noe private aktører kan søke på. Men det er tydeligvis en selvfølge at kristne skal ha et slikt privattilbud i budsjettet, noe som kommer i tillegg til hva DNK alt får av overføringer fra frellesskapet.

Men som sagt, vi som ikke er religiøse kan til en viss grad velge selv. Dog med ganske mange hindringer ved at vi ikke fritt kan destruere likene våre slik vi måtte ønske. Sistnevte selvfølgelig sagt med det forbehold at det finnes smitte og forurensningsfarer man må ta hensyn til og derav har regler for.

I mange byer er det fjernvarmeanlegg hvor man godt kunne ha benyttet lik som en del av forbrenningsmassen fremfor å fyre opp egne krematorier til slikt. Heldigvis benyttes spillvarmen i mange krematorier til blant annet oppvarming av krematoriene men det er neppe veldig effektivit.

Kommentar #17

Marianne Løge

0 innlegg  1 kommentarer

Om å vise respekt.

Publisert over 7 år siden

Human-Etisk Forbund ønsker ikke å «gravlegge sine prinsipper», slik redaktør Trygve W. Jordheim skriver i Vårt Land 28. august. Vi ønsker å vise respekt for avdødes religion eller livssyn og vi ønsker dialog om livssynsåpne seremonirom i Arendal.

I dag mangler byen egnede lokaler for ikke – religiøse seremonier, der«gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn», slik Gravferdsloven fra 2012 åpner med.En ikke-religiøs seremoni i et religiøst formet og utsmykket lokale gir for mange en opplevelse parallelt det en kristen familie kan føle ved å måtte arrangere sin gravferd i for eksempel et buddhistisk tempel eller muslimsk moské.

Den beste løsningen på sikt ville ha vært om kommunen bygger et felles livssynsåpent seremonibygg. Når slike løsninger ikke foreligger, bør det være i alles interesse å tilrettelegge så langt det er mulig.

Arendal kapell er et bygg fra 1971 og innviet 1975 i tilknytning til krematoriet. Både gravlunden og kapellet er Arendal kommunes eiendom og dermed et offentlig bygg som alle innbyggere i Arendal kommune bør kunne få bruke fritt, uansett religion eller livssyn.  At Den norske kirke lokalt, ved kirkevergen, ikke vil at faste kristne symboler i dette offentlige allmenne bygget skal dekkes til, bør registreres som kun en mening. Det er kommunestyrets oppgave å beslutte eventuell justering og bruksregler for kapellet, i og med at det er deres eiendom.

Det som er viktigst på kort sikt er komme i en dialog for å finne løsninger som på enkle måter kan gjøre Arendal kapell mer tilgjengelig for alle, som å dekke over en kristusfigur på korset, når det er behov for det.

Human-Etisk Forbund har ved tidligere anledninger blitt henvist til Arendal Gamle rådhus, eller kulturhuset for å holde gravferder. Det er dessverre ikke holdbart. I det gamle rådhuset er det nærmest umulig å få inn en kiste i lokalet, og den må i tilfelle bæres inn via bakveien og gjennom barnehagen. Vi er bekymrede for den forstyrrende effekt dette vil ha for barn som oppholder seg i uteområde.

Kulturhuset er heller ingen fullgod løsning. Her påløper det en stor kostnad for de pårørende, og dessuten er det vanskelig å kombinere med aktiviteten som foregår i huset. Her må de sørgende gjennom en kafe, billettområde og kommunens servicesenter for å komme inn i salen.

Dermed sier det seg selv at Arendal kapell er et mer egnet lokale, og vi håper å få i stand en dialog med kommunen for å finne gode løsninger for at dette kan bli et lokale som kan ivareta alle kommunens innbyggere sine ulike tro og livssynssamfunn.

Vi ønsker å presentere en løsning som kan fungere frem til kommunen har mulighet og økonomiske midler til å bygge et livssynsåpent lokale for alle. Løsningen er å dekke til det kraftigste symbolet i lokalet, slik at det er mulig å benytte kapellet for alle uansett livssyn.

Kapellet og kirkegården er kommunal eiendom, og dermed bør også lokalitetene være tilrettelagt for alle innbyggerne i kommunen. Og kommunen, samt kirkelig fellesråd, må forholde seg til Gravferdsloven, og den sier klart og tydelig at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Dermed må man også kunne tilpasse egnede lokaler slik at de kan romme alle kommunens innbyggere.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere