Verdidebatt

Når er vi kirke?

Vi er kirke i et ”etterkristent” samfunn. Derfor må vi bestemme oss: Er vi kirke når vi forsøker å favne alle eller når vi som fellesskap skaper en motkultur i det individualistiske forbrukersamfunnet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bjørn Solberg hevder i Vårt Land 19.08. at jeg ønsker at kirkemedlemmer som bare stikker innom kirka av og til, holder seg vekk. Det har jeg selvfølgelig aldri verken skrevet, sagt eller ment. Men det er en interessant innlesning som ofte oppstår når folkekirkeforsvarere opplever at noen setter spørsmålstegn ved om kirka nå faktisk er identisk med dens døpte medlemmer.

Pirker man i åpenhetsbegrepet, ja, da er man visstnok straks for en lukket kirke. Men bare folkekirkens forsvarere er tjent med en slik svart-hvitt-tenkning. Selv kjenner jeg ingen, verken aktive kirkegjengere eller andre, som har noe i mot av at folk kommer innom på en gudstjeneste av og til. Nettopp fordi det bedre å feire gudstjeneste og nattverd enn å la være.

Solberg misforstår om han tror jeg mener at det er ansatte som selv går inn for å skape et skille mellom seg og de andre. Det er organiseringen av kirka som skaper dette skillet. Det viser Solberg selv når han betegner diakon Silje Sjøtvedt som kirkas representant. De av kirkemedlemmene hun møter i jobben sin, får ikke samme betegnelse. Det er heller ikke galt at kirka setter seg mål. Et av dem burde være å gjøre lokalmenighetene i stand til å klare seg bedre selv. For mer profesjonalisering blir fort blir en selvforsterkende tendens. Samtidig gjør det Dnk mer sårbar for økonomiske nedskjæringer.

På tross av færre aktive, må vi vise de kirkelige fellesskapene som er der større tillit. Da er ikke økt rapportering veien å gå. Det viser oss bare at det kommer flere på gudstjeneste når man synger Prøysen enn når man bruker den nye salmeboka. Men målstyring kan aldri si noe om kvaliteten av det kirkelige fellesskapet. For det ligger et menneskesyn under New Public Management som ikke viskes ut selv om det gjennomføres i en kirke. Målstyring og profesjonalisering handler ikke om å være lemmer på samme kropp, men å ha en rolle der man kan skiftes ut av en annen person så fort det blir nødvendig.

Vi er kirke i et ”etterkristent” samfunn. Derfor må vi bestemme oss: Er vi kirke når vi forsøker å favne alle eller når vi som fellesskap skaper en motkultur i det individualistiske forbrukersamfunnet?

PÅ TRYKK I VÅRT LAND 22.08.14

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt