Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Tvilsomme verdier

Vi sliter med å akseptere det, men store deler av verden ser på de verdier vi hyller, med forakt.

Publisert: 19. aug 2014

 På lederplass klager The Economist over at Vladimir Putin er har fratatt russerne mulighetene for å bli «borgere i et normalt vestlig demokrati». De tar det for gitt at russerne higer etter å få omskapt sitt samfunn i tråd med de verdier politikerne i Vesten snakker høyest om. Det velrenommerte magasinet bedriver ønsketenkning. Russerne er ikke interessert i å bli vestlige. De føler ikke noe behov for å sette seg ved våre føtter for å lære hvordan de skal utvikle sitt samfunn og hva de skal la prege sine liv.

I Der Spiegel tar den kontroversielle russiske filosofiprofessoren Alexandr Dugin, som blir regnet som Putins sjefsideolog, et voldsomt oppgjør med det han kaller «Vestens kulturelle rasisme». Han er lut lei den europeiske arrogansen. De vestlige verdiene kan vi ha for oss selv. Han mener liberalismen og individualismen har fått en så sterk posisjon at samfunnets verdifellesskap er i ferd med å smuldre opp. Han ser et Europa som synker ned i dekadense. 

«Ulike samfunn har ulike verdier. Det finnes ingen universelle verdier. De som blir sett på som universelle, er i virkeligheten projeksjoner av vestlige verdier. Den vestlige sivilisasjonen er en rasistisk, etnosentrisk sivilisasjon. Alle vestlige ideologer er rasister – ikke biologiske, som Hitler, men kulturelle rasister. De tror at det bare finnes én sivilisasjon, alt annet er barbari. Og denne ene sivilisasjonen bygger på demokrati, fremskritt, menneskerettigheter, markedsøkonomi og individuell identitet. Slik tenker de i Vesten, derfor er de kulturelle rasister», slik durer Dugin i vei. Som ortodoks kristen anser han seg forankret i verdier, men de har en russisk kontekst. Han hevder at det som kjennetegner Russland, er at rettighetene til den enkelte er underordnet det som tjener fellesskapet. I den islamske verden står religionen over individenes rettigheter, mens Vesten preges av at rettighetene til den enkelte står over det fellesskapet er tjent med.

Handelskrigen. Nå har USA og EU med Norge på slep gått til handelskrig mot Russland fordi de etter Vestens mening bryter fundamentale menneskerettigheter i Ukraina. Hensikten med tiltakene er å presse Russland til å velge en annen kurs. Det motsatt kan fort skje. Er det noe Putin hater, så er det å bli fortalt av Vesten hva han skal foreta seg. 

– Disse aksjonene vil tolkes inn i et bilde der Vesten truer Russland, og dette er en tolkning store deler av det russiske folket deler med Putin. Jeg har ingen tro på at sanksjoner skaper et press om en ny kurs fra den russiske befolkningen, sier Nupi-forsker og russlandsekspert, Julie Wilhelmsen, til Klassekampen.

Israel reagerer på samme måte når de blir utsatt for press og boikott. Da gjelder det å vise at de ikke lar seg dupere av andre, og de blir ekstra sta og umedgjørlige.

Russland slår tilbake med tiltak som rammer deler av europeisk eksport og handel meget hardt. Den handelskrigen Vesten har startet, har bare tapere. De måtte komme etter at de Vestens ledere kjørte seg selv inn i et hjørne i konflikten rundt Krim. Nå måtte de vise at de mente alvor. Tiden er inne for å bygge ned, ikke eskalere konflikten med Russland.

Vestens arroganse. Dugin har et poeng når han peker på at Vesten preges av arroganse overfor andre land. Vi i Vesten preges også av en viss naivitet eller mange på realpolitisk gangsyn når vi ser på verden rundt oss. Vi jublet for den arabiske våren for tre år siden og mente tiden endelig var kommet for demokrati, menneskerettigheter og likestilling etter vestlig modell. Slik skulle det ikke gå. Det er kaos og stridigheter som herjer i den arabiske verden, verre enn noen sinne. Der ser de ikke opp til, men ned på det Vesten representerer.

En annen illusjon er at de som innvandrer til Norge, ønsker å tilpasse seg vår verdier. De kommer fra en annen kultur og bærer med seg et annet verdisett. De færreste vil gi slipp på det. De vil motsette seg tilpasning, men det skjer over tid og når neste generasjon vokser opp. Verdipluralismen i samfunnet vil øke i takt med at stadig flere har en annen kulturbakgrunn. 

Slik vil de ikke ha det i Russland. De kjører hardt på det russiske. De forlanger tilpasning. De vil det skal være vanskelig å være avviker. Nasjonalismen lurer like om hjørnet. Heller det enn det ideologiske forfall og den dekadanse som preger Vesten, tenker Putin og Dugin.

 FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18.8.2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden

>"Og denne ene sivilisasjonen bygger på demokrati, fremskritt, menneskerettigheter, markedsøkonomi og individuell identitet."

Så la oss se på det motsatte av disse verdiene:

Demokrati - Det motsatte er at folket ikke styrer. Man gjør folket til ledernes eiendom. Fremskritt - Det motsatte er retardasjon. Et samfunn i tilbakegang. Men befolkningsveksten fortsetter uansett, og må håndtered ... med gammeldagse metoder? Menneskerettigheter - Det motsatt er at mennesker ikke har rettigheter. Igjen reduseres folket til ledernes eiendom. Markedsøkonomi - Det motsatte er planøkonomi. Dette er jeg ingen tilhenger av, men dette er eneste punktet jeg ikke anser som direkte ille. Individuell identitet - Det motsatte er å virkse ut individet, og igjen er vi inne på å gjøre individet til en brikke kontrollert av noe større.

Jeg har to grunnprinsipper som gjelder i denne sammenhengen:

1. Folk skal kunne velge sin egen styreform. Men selve den tanken definerer et demokrati. Bare i en eller annen form for demokrati (det er mange løsninger på demokrati) kan et folk velge.

2. Et individ er ingen andres eiendom(*). Stater, organisasjoner og fellesskap eksisterer for å beskytte individer, og ikke motsatt. Stater, organisasjoner og fellesskap har ikke egenverdi. Tar de ikke vare på menneskene, så har de ingen verdi.

(*) La oss ikke kverrulere om barn, umyndige osv.

Kommentar #2

Geir Wigdel

40 innlegg  2088 kommentarer

Men det er

Publisert over 6 år siden

faktisk ikke slik at alle verdier er like gode. Selv om eneherskere ikke liker demokrati, er ikke det det samme som at diktatur er like bra. Vesten skal være forsiktig med å "påtvinge" andre deler av verden vår modell i en fei, men realitetene taler sitt tydelige språk om at vår vestlige kultur har oppnådd resultater for flertallet av befolkningen som ingen andre har maktet. Det er derfor ingen grunn til overdreven ydmykhet overfor regimer som hyller verdier som medfører fattigdom og ufrihet for en stor del av befolkningen.

Kommentar #3

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Bra Lerø.

Publisert over 6 år siden
Magne Lerø. Gå til den siterte teksten.
Heller det enn det ideologiske forfall og den dekadanse som preger Vesten, tenker Putin og Dugin.

Jeg tror Lerø har en mer korrekt analyse av verden rundt seg enn gjennomsnitts-journalister flest, Aftenposten innkludert. Dette harmonerer bedre med historiske realiteter enn det meste ellers.

Kommentar #4

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Til # 1

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Så la oss se på det motsatte av disse verdiene: Demokrati - Det motsatte er at folket ikke styrer. Man gjør folket til ledernes eiendom. Fremskritt - Det motsatte er retardasjon. Et samfunn i tilbakegang. Men befolkningsveksten fortsetter uansett, og må håndtered ... med gammeldagse metoder? Menneskerettigheter - Det motsatt er at mennesker ikke har rettigheter. Igjen reduseres folket til ledernes eiendom. Markedsøkonomi - Det motsatte er planøkonomi. Dette er jeg ingen tilhenger av, men dette er eneste punktet jeg ikke anser som direkte ille. Individuell identitet - Det motsatte er å virkse ut individet, og igjen er vi inne på å gjøre individet til en brikke kontrollert av noe større.

Nå er ikke denne verden bare sort - hvit. Så kanskje kommer du feil ut når du tenker motsatthet? Mister vi alle de valørene som ligger i mellom?

Som du selv sier; begrepet demokrati kan faktisk ha ulik utforming, og trenger ikke være akkurat som hos oss? Kanskje kunne vi valgt til ledere mennesker som allerede har vist sine evner til godt lederskap f.eks? Istedenfor barn som går i ideologiske skoler for å bli politikkere?

Fremskritt handler om å skue inn i hva fremtiden for denne verden virkelig trenger, og ty til de tiltak som er nødvendige. - Hvem evner det sånn fullt og helt alene?  - Menneskenaturens ego også tatt i betraktning? - Min gamle far sa alltid; "Ola Nordmann har en stor feil. Når noe er godt, så tror han at dobbelt så mye blir dobbelt så godt!" - Men for mye kan godt tilhøre det onde.

Ved siden av menneskerettigheter, kunne en vel godt ha skissert menneskets plikter overfor fellesskapet? Rettigheter og plikter er vel noe som bør holdes i ballanse? Hvordan opplæres jeg til å finne min plass i samfunnet basert på det som bor i meg? 

Du stiller spørsmålet selv rundt begrepet "Mardedsøkonomi". - Hvorfor ikke kalle vår økonomi "Gjeldsbasert økonomi"? Og så holde dette systemet opp mot "Lovbasert økonomi"? Vi vet jo at det Gjeldsbaserte økonomiske systemet betyr at de rike blir rikere og de fattige fattigere. - Jeg skal ikke langt tilbake i eget liv, før dette "å sette tæring etter næring" var et sterkt begrep, og at vi burde tjene pengene før vi brukte dem.

Jeg ser individets utvikling som utrolig viktig. - Men ulikt deg, vil jeg sterkt fremholde familien som samfunnets viktigste bygge stein! Det er her vi skal lære å verdsette våre ulikheter, både hva angår kjønn og egenskaper. Det er her barna har mulighet til å bli unnfanget av kjærlighet, der partene har reell mulighet til å verdsette forskjellene innenfor fellesskapet. -   Et ideal, ja vel - men er det så feil å fremheve noen ideal? (Dette forhindrer ikke, at jeg ikke tror vår egen kvinnefrigjøringen har vært meget viktig innenfor vår kultur. for å fremme kvinnens likeverd med mannen.) - 

Jeg vil takke Lerø for et meget lesverdig innlegg. Tankevekkende hvordan L.Frank Baum skrev om "The Wicked Witch of the West, i sin bok:i "The Wonderful Wizard of Oz"; allerede i 1901. Og Disney laget en barnefilm om den i 1939

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #5

Magne Lerø

96 innlegg  22 kommentarer

Dilemma

Publisert over 6 år siden

Poenget mitt er ikke å antyde at verdiene i Russland kan være like gode som vestlige verdier. Jeg peker på de dilemma vi står overfor og at vi må nøye vurdere hva vi vil oppnå med å starte en handelskrig mot Russland for eksempel.

Videre er det viktig å utsette oss for og ta inn over oss omverdenens blikk. De som ser på Europa, ser et kontinent i krise, både økonomisk og verdimessig.

Kommentar #6

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Som du selv sier; begrepet demokrati kan faktisk ha ulik utforming, og trenger ikke være akkurat som hos oss? Kanskje kunne vi valgt til ledere mennesker som allerede har vist sine evner til godt lederskap f.eks? Istedenfor barn som går i ideologiske skoler for å bli politikkere?

Det er vel helt opp til oss hvilke mennesker vi velger til å lede. Tror ikke det skulle være umulig å starte et parti med hovedparole at vi ønsker politikere som allerede har vist evne til godt lederskap - opplæring og rekruttering håndteres andre steder enn på Stortinget. 

Kommentar #7

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Det er vel helt opp til oss hvilke mennesker vi velger til å lede.

Vel mitt poeng var bare å vise at demokrati kan være ulikt utformet. Jeg opplever selv at ørene mine sliter i hverdagen med å høre om alt som er bra i vår kultur og alt som er dårlig i andre kulturer! For meg er dette ubibelsk; jmfr bjelken og flisen.

Min hensikt var å gi støtte til innlegget, i det kommentar #1 ble opplevd i tråd med det ørene mine sliter med. å høre på.

Leter vi i andre kulturer etter gode verdier vil vi kunne se det beste hos hverandre. Dillemmaet er at vi så alt for lett ser bare det verste i hverandres kulturer. 

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #8

Lars Jørgen Vik

16 innlegg  179 kommentarer

Menneskerettighetene

Publisert over 6 år siden

- er universelle, men de blir forstått, fortolket og praktisert lokalt - eller ikke.

Kommentar #9

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Fascisme

Publisert over 6 år siden
Magne Lerø. Gå til den siterte teksten.
Han hevder at det som kjennetegner Russland, er at rettighetene til den enkelte er underordnet det som tjener fellesskapet.

Denne uttalelsen uttrykker ren fascisme.

I Kina lever nyfascismen godt.

I den vestlige verden styrer man mot voldsom statisme (stat-isme), men kombinerer med flertallet av de som stemmer. Etter hvert som statene øker sin pengemakt, øker de også sin propagandamakt. En slags demokratisk variant av fascismen.

I India er det stor tro på statisme.

Det ser voldsomt stygt ut med tanke på framtiden!!! Aldri før i historien har verden vert under så mye voksende autoritet. Nesten hele verden gjøres autoritær. Dette er vår "gave" til våre barn og barnebarn.

Dagens 30 til 60-åringer må vel være en av historiens sløveste generasjoner? Kanskje slått av den oppvoksende generasjon?

Kommentar #10

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Nå er ikke denne verden bare sort - hvit. Så kanskje kommer du feil ut når du tenker motsatthet? Mister vi alle de valørene som ligger i mellom?



Verden er ikke sort - hvit, men du må skille mellom den pragmatiske virkeligheten der verdier møter verdier, og å beskrive hvilke verdier og idealer man har som utgangspunkt.

>Som du selv sier; begrepet demokrati kan faktisk ha ulik utforming, og trenger ikke være akkurat som hos oss? 

Poenget er når man sier at "folk må få velge selv", så legger man automatisk føringer. Folk må velge selv er per definisjon en form for demokrati. Det forutsetter et valg. Videre forutsetter et reelt valg kunskap om valget. Det igjen forutsetter opplysning om myndighetene og hva de driver med. Det forutsetter en fri presse, og en viss grad av innsyn i hva myndighetene driver med. 

Poenget mitt her er at dette er ikke vestlige verdier. Dette er nødvendigheter som følger av det enkle utsagnet, ethvert folk må selv få velge sitt styresett.

Se videre til Irak, der man prøvde seg på garanti. Men med en president som ikke forstod hva demokrati innebærer i praksis gikk det dårlige. En religiøs gruppe ble prioritert på bekostning av en annen, dette skapte uro og bråk og vi ser hva som skjedde. Irak og iraks president kunne virkelig tjent på å en god dose vestlig erfaring med demokrati.

Dugin kaller dette kulturell rasisme. Jeg mener han er helt på jordet i sin analyse. Det jeg peker på er at her som så mange andre steder er det virkeligheten selv som presser frem visse løsninger.

Dersom vi tar mitt enkle etiske utgangspunkt, at folk må få velge selv, og at fellesskapet er til for individer, så medfører dette en lang rekke konsekvenser. Det er realiteten som styrer behovene. Og det er opp til oss mennesker å oppdage og forholde oss til disse.

Vi i vesten har oppdaget mange gode løsninger. Dette er ikke vestlige verdier, detter er løsninger vi har oppdaget.

>Jeg ser individets utvikling som utrolig viktig. - Men ulikt deg, vil jeg sterkt fremholde familien som samfunnets viktigste bygge stein! Det er her vi skal lære å verdsette våre ulikheter, både hva angår kjønn og egenskaper. Det er her barna har mulighet til å bli unnfanget av kjærlighet, der partene har reell mulighet til å verdsette forskjellene innenfor fellesskapet. - Et ideal, ja vel - men er det så feil å fremheve noen ideal? 

Jeg har ikke sagt et ord om hva som er samfunnets viktigste byggesteing. Det jeg skrev var at ingen fellesskap har egenverdi. Fellesskapenes verdi, familiens verdi inkludert, ligger i hva de gjør for oss mennesker.

Er du uenig i dette?

Kommentar #11

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Så la oss se på det motsatte av disse verdiene:

Siterer videre:

Demokrati - Det motsatte er at folket ikke styrer. Man gjør folket til ledernes eiendom. Fremskritt - Det motsatte er retardasjon. Et samfunn i tilbakegang. Men befolkningsveksten fortsetter uansett, og må håndtered ... med gammeldagse metoder? Menneskerettigheter - Det motsatt er at mennesker ikke har rettigheter. Igjen reduseres folket til ledernes eiendom. Markedsøkonomi - Det motsatte er planøkonomi. Dette er jeg ingen tilhenger av, men dette er eneste punktet jeg ikke anser som direkte ille. Individuell identitet - Det motsatte er å virkse ut individet, og igjen er vi inne på å gjøre individet til en brikke kontrollert av noe større.

(Sitat slutt)

Demokrati er så mangt. Med grader av flertallsmakt over individene. Flertallet eier mindretllet? Fremskritt er et sterkt ideologisk farget begrep. Hva er fremskritt? At alle har sex med alle? At den teknologiske utviklingen går så fort at ekstremt farlige teknologier kan komme i hendene på tilfeldige? Såkalte menneskerettigheter bestemmes av maktstatenes flertall i FN. Hvor reelle er disse som objektive verdier? Selvsagt trenger vi rettigheter, men det kan bli dårlige rettigheter når de bestemmes av maktmenneskenes (statenes og politikernes) repressentanter. Markerdsøkonomi finner man innenfor den rene liberalisme, og gir en helt annen frihet til det enkelte individ enn det koorporative man finner i vårt land. Individuell identitet er noe som vokser ut fra familier. Hva familier er finner vi i antropologien og lite i Norden.

(Dette er voksende: http://snl.no/korporativ_stat )

Kommentar #12

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Håndsrekning gir universelle verdier

Publisert over 6 år siden
Lars Jørgen Vik. Gå til den siterte teksten.
- er universelle, men de blir forstått, fortolket og praktisert lokalt - eller ikke.

Maktmenneskenes håndsopprekninger i FN tryller universelle verdier? Det er jo rene magien!

Skal man finne universelle verdier, så krever det forskning på dette, og forskning av svært høy kvalitet. Synsingen til politikernes repressentanter er ikke magisk.

Kommentar #13

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Ytterpunkter eller et diffust midtpunkt?

Publisert over 6 år siden

Ettersom uttrykket ”pendelsvingninger” beskriver historiske svingninger eller ytterpunkter, er det i denne sammenheng mer beskrivende å sende pendelen ut i en evigvarende sirkel.

Der ute i banen tangerer den vår vestlige kultur i en lengre sekvens. Sekvensen består ev en rekke nasjonale kulturer men som har felles trekk med de andre vestlige nasjonale kulturene. Noe av det viktigste fellesgodset er ideologien om demokrati, menneskerettigheter osv. 

Videre i banen tangerer den den russiske, den kinesiske, den indonesiske, den koreanske, den peruanske kulturen osv, osv.. De er plassert i hist og pist i banen. Temmelig alene på den motsatte siden av den vestlige er IS sin, kalifatets kultur og ideologi.

Ja, jeg er enig med Lerø – og med Dugin, som jeg forøvrig synes formulerer seg godt, at det er ingen mening i at alle skal bli som den vestlige kulturen med det vestlige verdisettet.

Det er ikke bare riktig, men det er også viktig at hver og en får velge og får beholde sin kultur, sin ideologi og sitt verdisett – på tross av rop om frihet og demokrati fra primært en intellektuell elite i de ymse kulturene, et krav vi har stor sympati for, ja, så stort at vi av og til sender av gårde noen bomber for markere vår sympati. Men hva ønsker folket, når alt kommer til alt og i det store og hele? Vi har lett for å tenke at de ikke vet sitt eget beste. Vi får aldri svar på dette gjennom valgurnene, men vi har heller ingen rett til å tillegg dem en higen etter vårt verdisett.

Har reflektert en del over dette de siste par årene. Før borgerkrigen i Syria, var jeg i landet flere ganger. Jeg var, typisk for en vestlig besøkende, meget negativ til Assad og diktaturet, og jeg dristet meg etter hvert til å spørre mine venner om hva de mente. Det de ikke likte var manglende frihet. Men samtidig framholdt de stabilitet, det sekulære samfunnet med likeverdig plass for alle religioner, trygghet – det var nesten ingen alvorlig kriminalitet (ingen torde), relativt god skole, utdanning og helsestell og også en relativt god økonomisk situasjon med en voksende middelklasse. Ok, dette er oppsiden.

Nå er det meste av dette lagt i ruiner. Det som kan være alternativet er kalifatet. Vil tro at dette er lite ønsket for de fleste syrere. Halvparten er ikke sunnimuslimer, så da ville 11 mill. umiddelbart bli tvangskonvertert eller drept og fordrevet. De alle fleste syrere, inkludert de fleste sunnimuslimene, ville trolig heller ha det slik som beskrevet i forrige avsnitt, at ting blir ved det gamle. Det er tross alt best slik, når alt kommer til alt – vil jeg altså tro at de tenker.

Ja, det er et stort feilgrep å innbille seg at alle ønsker eller bør ha vårt verdisett og ideologi. Slik jeg også tenkte etter mine besøk i Syria. Jo da, de har det relativt bra, men de har jo ikke frie valg, ytringsfrihet og manneskerettigheter, slik vi praktiserer dem. Nei, men de hadde mye annet som de satte pris på – helt til borgerkrigen kom å ødela det hele. Det er først da at også jeg innså at den fælslige Dugin likevel kan være inne på noe – når altså alt kommer til alt.

Men akkurat som alle de andre bør ha en rett til å ha sine kulturer og sine verdisett, ønsker også vi å beholde våre. Selvfølgelig gjør vi det. Og siden vi mener at dette både er en del av våre røtter, en del av det hardt tilkjempet og at det ivaretar våre liv på en god måte, er det naturligvis like utenkelig for oss som for Dugin at vi ikke skal forsvarer det vi har og gjøre alt for bevare det slik det er – riktignok med den mer eller mindre langsomme utviklingen som alle kulturer opplever gjennom ytre påvirking og andre forhold.

Lerø skriver:”En annen illusjon er at de som innvandrer til Norge, ønsker å tilpasse seg vår verdier. De kommer fra en annen kultur og bærer med seg et annet verdisett. De færreste vil gi slipp på det. De vil motsette seg tilpasning, men det skjer over tid og når neste generasjon vokser opp. Verdipluralismen i samfunnet vil øke i takt med at stadig flere har en annen kulturbakgrunn.”

Nei, jeg vil tro at de fleste ikke lever i den illusjonen at de, (fremmedkulturelle) innvandrerne som kommer hit, ønsker å tilpasse seg våre verdier. Det er ganske lenge siden den illusjonen brast. Her må det imidlertid understrekes at en del av disse blir veldig norske –  også kulturelt sett, og at en del virkelig øsnker en slik integrering. I lys av det Lerø ellers skriver om påtvunget kultur og verdisett, og den feiltakelsen dette åpenbart er, bør det være like innlysende at vi ikke uten videre synes at verdipluralisme er en god idé eller noe vi etterstreber.

En logisk følge er at vi heller bør kunne motsette oss en slik pluralisme, som det heter med et fremmedord, eller utvanning som vi vel kan kalle det på norsk. Ok, vi kan enes om at innvandringen er et resultat av vårt verdisett, at vi skal hjelpe folk i nød, og at verdipluralisme er en del av omkostningen. Men dersom vi skal følge både Lerøs og Dugins teser, som jeg er enig, er det ikke feil om vi motsetter oss en slik utvanning av vår egen kultur, verdisett og ideologi. Konsekvensene er i så fall temmelig kompliserte, men dette er komplikasjoner som vi nok børe mene at er verd å drøfte.

Det er få eksempler, og de eksemplene som finnes er slett ikke særlig lystelige, på at det er å etterstrebe at pendelen forlater sin evige svingninger der ute i den lovmessige kulturelle banen, og som tangere alle de forskjellige kulturene og verdisettene, heller blir hengende slapt ned i en diffus verdipluralistisk halvstilling.

Og slik innhenter relalitetene mange av oss  – etter hvert.

Kommentar #14

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Noen bemerkninger til Danielsen

Publisert over 6 år siden

Nå både er og ikke er Russland en del av Europa. Russland formes i sin opprinnelse som Kiev-Rus av Byzants, det tidligere Øst-Romerske Riket, dette igjen hadde i sin tid vært en del av det enhetlige Imperium Romanum frem til Konstantins deling. Byzants var influert av to kulturelle impulser, den greske og den orientalske, siden store deler av riket lå i Orienten, altså Midtøsten, slik sett bærer det en del fellestrekk med den forlengst døde Hellenismen. Med andre ord Russlands kultur er formet både av Roma og Byzants, men den ble senere også formet av Mongolenes brutale okkupasjon. Tilknytningen til Byaznts kan ses i at de russiske tasarene etter 1453 betraktet seg som den byzantinske keiserens arvatagere, og russerne ser på seg selv som det tredje Roma. Russland blir syntesen av Asia og Europa. Men i den Byzantinske tradisjonen er også Syria, en viktig del både av det romerske og byzantinske riket, økonomisk, politisk og inntelektuellt helt frem til den islamske erobringen, men fremdeles er der en "gresk arv" som skiller Syria fra andre av sine arabiske naboer, og fremdeles tales arameisk i den østlige delen av landet. Syrias unikhet, som identitet, ligger i landets posisjon i den fordums romerske og greske verden, og ut fra den greske syntesen så vokste også genuin syrisk storhet i sin tid, som det sagnomsuste Palmyra.

Nåja, dette var kun noen bemerkninger.

Kommentar #15

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Aarsund

Publisert over 6 år siden

Interessant om historien.

Bare en liten bemerking, alternativt en korreksjon. Du skriver: "...og fremdeles tales arameisk i den østlige delen av landet."

Er usikker på om dette er en kulturell arv fra fordums tid. Under folkemordet på armenerne flyktet en stor gruppe av dem nettopp til Syria, nærmere bestemt til den nordlige byen Aleppo der de fram til borgerkrigen hadde etablert sin egen armensk-kristne kultur. Men det kan være at det var armenere der også før fordrivingen i 1915-17?

 

Kommentar #16

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Arameisk ikke armensk

Publisert over 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Interessant om historien. Bare en liten bemerking, alternativt en korreksjon. Du skriver:

Arameisk, ikke armensk. Arameisk er et eget språk, mest sannsynlig det språket den historiske Kristus talte, siden hebraisk ikke ble brukt i dagligtale på hans tid. Aramerne var forøvrig opprinnelig en egen folkegruppe i likhet med kananeerne, men ble nok utvannet over tid, men språket holdt seg , og med siden av gresk  var det det språket som ble brukt i Midtøsten frem til den islamske erobringen og tales i det alt vesentlige av syrias kristne minoritet( unntatt Egypt så klart som hadde sitt eget språk kopitisk, skjønt kopitisk som skriftspråk ført ble konstruert i Nildalen på 300 tallet ekr og består i det alt vesentlige av greske bokstaver). Hva angår armenerene så er de fleste av dem bosatt vest i landet, runt Aleppo som du også skriver. Det har sin årsak i det armenske kongedømmet i det sørvestlige Anatolia (Cilisia), som ble opprettet som et resultat av korstogene, altså like over grensen fra Syria.

Kommentar #17

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Arameisk, ikke armensk.

Arameisk:

http://en.wikipedia.org/wiki/Arameic

"Aramaic (Classical Syriac: ܐܪܡܝܐ Aramaya) is a family of languages or dialects, belonging to the Semitic family. More specifically, it is a part of the Northwest Semitic subfamily, which also includes Canaanite languages such as Hebrew and Phoenician. The Aramaic script was widely adopted for other languages and is ancestral to both the Arabic and modern Hebrew alphabets."

Armensk:

http://en.wikipedia.org/wiki/Armenian_language

"The Armenian language (հայերեն [hɑjɛˈɾɛn] hayeren) is an Indo-European language spoken by the Armenians. It is the official language of the Republic of Armenia and the self-proclaimed Nagorno-Karabakh Republic. It has historically been spoken throughout the Armenian Highlands and today is widely spoken in the Armenian diaspora. It is of interest to linguists for its distinctive phonological developments within the Indo-European family of languages."

Kommentar #18

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Bra info Herstad

Publisert over 6 år siden

Det er riktig det Herstad, og om jeg ikke tar feil så brukes faktisk arameisk som liturgisk språk den dag i dag blandt de Thomaskristne på Malabarkysten i India. Disse var opprinnelige emmigranter fra Syria og Irak som kom til India på trehundretallet. Når det gjelder armensk så er det to utgaver av språket, øst-armensk som tales i Kaukasus og vest-armensk som tales i Midtøsten, vest-armensk har sin opprinnelse i Cilicia.

Kommentar #19

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Litt mer om arameisk

Publisert over 6 år siden

Litt opplysende informasjon om arameisk (og enkelte andre språk som er på vei til å dø ut):

http://www.nrk.no/viten/vil-redde-jesu-morsmal-1.10892303

Kommentar #20

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Det østlige Syria

Publisert over 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Litt opplysende informasjon om arameisk (og enkelte andre språk som er på vei til å dø ut):

I det østlige Syria har Kurdere og kristne grupper opprettet en "stat", der arameisk sammen med kurdisk og arabisk er et offisiellt språk. Men ellers vet jeg lite om dette territoriet, som ligger i krig med ISIL. Har noen mer info er jeg takknemlig.

Her fant jeg faktisk en artikkel:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/17/kurdere-har-opprettet-en-fredelig-plett-i-syria-selvstyrte-rojava

Kommentar #21

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Maaloula

Publisert over 6 år siden

The number of Aramaic speakers alive today is difficult to calculate. Though some estimates set the figure as high as a half-million, that number is misleading. Because of its ancient lineage, lack of standardization and the isolation of speakers from one another, the modern tongue, known as Neo-Aramaic, has more than 100 dialects, most with no written analogue. Many dialects are already extinct, and others are down to their last one or two speakers.

As an everyday language, linguists told me, Aramaic is safe now in only one place: the Christian village of Maaloula, in the hills outside Damascus, where, with Syrian state support, elders still teach it to children.

http://www.smithsonianmag.com/innovation/how-to-save-a-dying-language-4143017/#BjD8dwFcKBChCECa.99

Kommentar #22

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Ja, så sannelig

Publisert over 6 år siden

Du har helt rett, Aarsund. Jeg leste feil. Igjen, interessant om historien. Takker i så måte for et godt bidrag.

Og så kan vi kanskje enes om at vi nok her har havnet i en temmelig solid avsporing i forhold til trådens egentlige tema. I folkeopplysningens navn satser vi på en viss forståelse fra Magne Lerø.

Kommentar #23

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Hva enhver har moralsk rett til...

Publisert over 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
vi har heller ingen rett til å tillegg dem en higen etter vårt verdisett.

...er å beskytte dem når makt og flertall ødelegger.

Der sviktet vesten i den såkalt arabiske vår. Vi støttet et flertall som er villig til å undertrykke, drepe, osv.

Parallell til dette er Russlands fascistiske tendenser, hvor flertall eller makt er rett.

Enhver har all rett til å redde mennesker fra slik makt.

Gjelder også i Norge...

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere