Hva er homofiliens motsatte fristelse?

De som vet mest om homofili, er trulig Gud og de homofile, i nevnte rekkefølge. Men også vi andre må ha rett til å gjøre oss tanker om vi mener fenomenet er av det gode eller ikke, som med de fleste andre saker det går an å mene noe om.

I de siste tiår har stadig flere argumentert for at homofili er noe fint og Gudgitt som må hegnes om, støttes og settes inn i ekteskapelige og trygge rammer.

Det er kjent at en del mennesker har bytta preferanser både den ene og den andre veien. Det er òg kjent at homofili har blitt mer utbredt i visse miljøer av forskjellige grunner. Fangeleire og kostskoler er 2 eksempel, et annet er at det i visse miljøer har vært så moderne med seksuelt frislipp at homofili nesten ble en motesak. Det siste har jeg hørt om deler av hippie-bevegelsen på 60-tallet.

I kjerka bekjennes det at vi kjenner lysten til det onde i våre hjerter. Vår høyst tvilsomme natur, også kalt kjødet, strider mot Ånda. Unger må oppdras helt fra de er små, til å la være å gjøre en del av det de har lyst til. Og vi kan ofte ha ulike meninger av hva som er godt og vondt. Men jeg har ikke klart å komme på noe godt, som ikke har en motsatt fristelse i form av noe ondt.

Hvis en da mener at homofili, for en del av befolkninga som har dette som noe medfødt, er noe godt..........Da skulle en tru at disse kan oppleve fristelser til heterofili. Vil det da for denne delen av befolkninga være en synd som skal bekjennes, om de blir så frista av heterofili at de f.eks. skaffer seg en kjæreste av motsatt kjønn? Om heterofile kan fristes til homofili, f.eks. hvis de er i miljøer med folk av bare samme kjønn, kan da homofile fristes til heterofili om de er i miljøer med folk av bare motsatt kjønn?

Djevelen har som mål å stjele og myrde og ødelegge. Vil da verdens onde krefter prøve å ødelegge homofile forhold? Ikke bare ved å gi fristelser til bigami og utroskap, men óg til heterofili? Kan homofile slite med tanker, følelser og fristelser til sånne ting, som de må ta til fange?

Det er neppe tvil om at homofili strider mot menneskeartens tiltenkte anatomiske natur, det er derfor homofile alltid vil ha et forklaringsproblem. Men jeg finner det vanskelig å tru at homofili er noe godt, hvis det ikke følges av en motsatt fristelse til heterofili. Og hvis den er der, skulle en jo tru at en bare kunne la fristelsen vokse, så ville homofilien avta?

Om ingen homofile sjøl svarer, kanskje noen av deres ivrige støttespillere har noen tanker rundt dette? Eller er det nok for homofilitilhengere å huske årstallet vi lever i, og å komme med karakteristikker av motstandernes intoleranse, kjærlighetsløshet osv., for å debattere temaet?