Gunnar Grøsland

8

Ondskap i medvind

Norges fineste sommer noensinne - i hvert fall hvis man greier å skru av nyhetene om ondskapen som herjer andre steder i verden. Må vi slutte å tro at kjærligheten er størst av alt? Hvorfor er det ondskapen som ser ut til å seire?

Publisert: 5. aug 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Hei

Ondskapen kan bare seire i det ytre, men i det indre kan det vere en fred som rår,og når freden rår i det indre, så kan også ondskape utryddes i den ytre delen. Ondskapen kommer av det menneskene vil, makt og penger er det som styrer denne grådige verden. og mer vil det bli, så lenge menneske lar seg lede av denne tidsånden som lever av ondskap. Naivitetet har ingen grenser, men hvor lenge holder denne verden er en annen ting, før den er under full overbevåkning til alle tider, da får man fred for den ytre frykten, men man får ikke en indre fred for det.Det er det bare Jesus som kan gi.

mvh

Rune

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden

I verden vil det altid være handlinger som kan omtales som gode, det vil altid være handlinger som kan omtales som onde. Vi lever i en verden med hele spekteret. Slik vil det være så lenge det finnes menneske. Det er ikke en kamp vi kan vinne, det er ikke en kamp vi kan tape. Vi kan bare gjøre det beste vi kan for selv å utgjøre en forskjell i positiv retning.

Dersom du synes at kjærligheten er større en alt, så lev som om kjærligheten er større en alt. Det forandres ikke av at det skjer mye fælt rundt omkring.

Kommentar #3

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Gunnar Grøsland . Gå til den siterte teksten.
Norges fineste sommer noensinne - i hvert fall hvis man greier å skru av nyhetene om ondskapen som herjer andre steder i verden. Må vi slutte å tro at kjærligheten er størst av alt? Hvorfor er det ondskapen som ser ut til å seire?

Blir det mer ondskap i verden? 

Hvor har du dette fra? 

Kommentar #4

Gunnar Grøsland

8 innlegg  9 kommentarer

Størst av alt

Publisert nesten 5 år siden

(Først Publisert 12 august 2014, lagt inn igjen nå av redaksjonen som samlet min to profiler)


Størst av alt er kjærligheten. Vi sier det, vi tror det, vi mener det. Men hva betyr det? Jeg kom til å tenke på en sang som vi hørte en del til da jeg vokste opp, men som nok har gått av moten:

"Kjærighet fra Gud springer like ut, som en kilde klar og ren. I dens stille bunn, i dens dype grunn, gjemmes livets edelsten."

Det er noen fantastiske linjer, som jeg tror man kan bruke livet på å forstå og ta i bruk.

Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvorfor tar ikke denne kjærligheten oftere bolig blant oss, hvorfor er det ofte konflikter som preger livene til de som kaller seg kristne?

Thomas Keating snakker om The human condition. Våre liv er ikke som i Edens hage, at vi kan møte Gud uten videre. Vi har det han kaller et Fault self system - et nett av strategier som vi skaper fra vi er bittesmå for å overleve i en verden som langt i fra er så god som den vi alle måtte forlate da vi ble født. Gjennom å søke Gud gjennom stillheten kan vi begynne å lense ut og renske opp.

Christopher Jamieson skriver et sted at han aldri har møtt en ulykkelig munk. Rett nok kan klosterlivet være svært så krevende, likevel er dette hans opplevelse. Det har gitt meg grunn til å undersøke hva han mener dette skyldes. Og også han snakker mye om hva som skiller oss fra å oppleve Guds nærhet i det daglige. Det er ikke Guds skyld, sier han. Men mens dydene forteller oss mye om veien inn til vårt hellige rom, er vi ofte mer interessert i å se enda en film eller lese enda en bok om negasjonen til dydene - nemlig dødssyndene.

Vi må dreneres før vi kan fylles av kjærlighet, vi kan ikke tråkke noen ned i det ene øyeblikket og så forvente å se den hellige i det neste. Vi må velge side. Hele tiden.

Ikke enkelt dette. Men hvem har sagt at det skal være det?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere