Farlige blindsoner

NRKs USA-korrespondent Gro Holm har vært i hardt vær i noen dager etter at hun først forsøkte å forklare  en antatt proisraelsk slagside i amerikansk mediedekning med overrepresentasjon av jøder og "jødisk kapital" blant eiere og toppledere i mediebransjen, for deretter å forsøke å underbygge dette med en oversikt over jødiske ledere hentet fra nettet.

Denne oversikten ble raskt fjernet etter at det viste seg at den stammet fra det nynazistiske nettstedet Stormfront. Til Dagbladet forsvarte Holm seg med at hun ikke hadde visst at dokumentet var antisemittisk, og at det uansett fantes tilgjengelig på andre nettsteder.

Det er vanskelig å forstå at dokumentet kunne fremstå som nøytral. Premisset er åpenbart at det å være jødisk er noe negativt eller i det minste mistenkelig- ikkejødiske eiere og ledere betegnes som  ”goy”, mens personer av usikkert opphav blir omtalt som ”suspected, but not able to confirm”.

I kommentarfeltet kan vi blant annet lese at jøder ønsker full kontroll over sinnene og lommebøkene våre, og at de for tiden presser på for en krig mot Iran der en million unge, hvite menn skal dø for ”Guds selv-utvalgte”. Disse kommentarene ser ikke ut til å ha vært med i den utgaven Holm delte, men det kan likevel være verdt å dvele litt ved dem fordi de på mange måter illustrerer tankeverdenen bak, og til dels også hvordan det har kunnet finne veien til en dyktig og langt fra høyreekstrem journalist som Gro Holm.

Amerikansk ytre høyre har en lang tradisjon for skepsis til intervensjoner i utlandet, som i hvert fall overfladisk kan minne om den som finnes på venstresiden. For mange er det snakk om tradisjonell isolasjonisme. For andre, særlig dem som nærmer seg fascisme og nynazisme, handler det imidlertid om at man anser utenrikspolitikken som styrt av skjulte maktfaktore, som regel jødiske.

Mye av denne tradisjonen slik vi møter den i dag går tilbake til Francis Parker Yockey (1917-1960). Yockey lærte som barn å verdsette europeisk "høykultur" som høyt hevet over det "kulturløse" USA, et verdensbilde som ble forsterket da han på 1930-tallet oppdaget Oswald Spenglers bok Vesterlandets Undergang. Som jurist ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg ble Yockey rystet over det han opplevde som seierherrenes justis. De følgene årene utvikle han en teori om at USA var  gjennomsyret av en jødisk "kultursykdom" som hadde gjort landet til en materialistisk ørken og til et politisk verktøy for jødedommen. Ifølge Yockey, som presenterte verdensbildet sitt i boken Imperium (1948), hadde denne jødiske inflytelsen fått USA til å gripe inn og stoppe Tyskland fra å fullføre sin historiske misjon som samler av Europa. I stedet for den kalde krigen tok han til orde for en allianse mellom Europa og Sovjetunionen og etter hvert også de arabiske landene.

Yockeys viktigste etterfølger, Willis Carto (1926-), har siden 1950-tallet stått bak en rekke organisasjoner og tidsskrifter. Noen, som  Institute For Historical Review, en av de viktigste eksponentene for holocaustbenektelse, har stått for en åpent høyreekstrem linje. Andre, som tidsskriftene Spotlight og American Free Press og diverse radiostasjoner, har derimot forsøkt å lansere seg som "populistiske" maktkritikere. Ved hjelp av kontakter med militær bakgrunn har de ved flere anledninger klart å skaffe seg tilgang til informasjon som siden ca. 1990 har skaffet dem plass hos samfunnskritiske forfattere og medier tilknyttet antikrigsbevegelsen. Personer med tilknytning til American Free Press har også bidratt til den iranske fjernsynsstasjonen Press TV og til islamske fjernsynsstasjoner i USA. Et annet eksempel på slik  "kurtisering" av kritikere av amerikansk utenrikspolitikk er nettstedet Veterans Today, som presenterer seg som et tidsskrift om utenrikspolitkk men som i praksis har en redaksjonell linje der Israel får skylden for det meste inkludert terrorangrepene 11. september.

Nettet har både gjort det lettere å dele informasjon og vanskeligere å faktasjekke denne. Isolert sett er det derfor fullt forståelig at Gro Holm kunne gjøre en slik tabbe. Likevel ville neppe Holm ha delt denne ”oversikten” om den ikke passet inn i et verdensbilde som deles av mange nordmenn.

Mye tyder på at vi har lettere enn vi tror for å ukritisk godta påstander som ser ut til å stemme med forestillinger vi allerede har. Israel-Palestinakonflikten vekker sterke følelser hos mange. En årsak er nok at vi rett og slett forventer mer av Israel som et "vestlig" land. I tillegg handler den om et ikke-europeisk folk som kjemper for selvstendighet mot en ofte overmakt med tette bånd til USA, et land mange i dag er villige til å tro nesten hva som helst om. Dette åpner igjen for aksept og forståelse for det meste som kan tolkes som engasjement i denne konflikten.  Og som vi ser gjøres det i dag stadige forsøk på å kanalisere engasjement over i antisemittisme.

Alt tyder på at vi vil se mange flere slike skandaler fremover. Det er derfor svært viktig å ikke la engasjementet løpe fritt slik at man ender opp med i forestillinger om  jødemakt og jødisk kapital. Det gjelder også for NRK-korrespondenter.

Se også EXPO: Ökad antisemitism i spåren av kriget i Gaza