Forhandle med Hamas

Hamas har skjønt det og er villig til å ofre alt - egne, og særlig andres barn (ut fra tanken at: det er bedre å være drept enn å være en frafallen), for at det islamske Fredsriket skal bli en realitet. Det er derfor god logikk i å lagre våpen og ha utskytningsramper for raketter boligstrøk og andre steder hvor sivilbefolkningen samles. Å få hjelp av israelske bomber til å få sendt sine barn til Den syvende himmel må jo være den beste bruk av sprengstoff som tenkes kan: Dessuten, foruten å sikre disse barnas evige liv, vil det også bli færre munner å mette i Gazas trangbodde byer, og Israel blir tilført velfortjente propaganda- og prestisjenederlag.

Med denne bakgrunn er det lett å skjønne at Hamas vil kreve store motytelser for å gå til forhandlingsbordet. Det beste Israel kan håpe på, er at Hamas kan gå med på at det f.eks. blir opprettet enkelte små jødereservater som man normalt ville gjøre med andre utryddingstruede dyrearter, men at resten av folket må regne med gasskamre. Det er mulig at andre, kanskje mer humane henrettelsesmåter, også kunne være gjenstand for forhandlinger. For Hamas er det ikke så viktig hvordan jødene utryddes, men at det skjer!

At israelerne ikke greier å mane fram den store hjerteligheten overfor en nabo som daglig i flere år har sendt raketter inn til dem, er egentlig ikke så vanskelig å forstå. At de tviler på om Allah er så god som muslimene vil ha det til, er også fullt forståelig. En ting er i alle fall sikkert: Det vil bli mye lettere å åpne grensene for et folk som vil være venner enn slike som sier: "Vi har lyst til å komme å jobbe for dere, men vi skal drepe dere når vi har tjent penger nok."