Hilde Langvann

9

Hjelp til religiøse avhoppere

Vi har mottatt flere henvendelser fra unge som har forsøkt å avslutte sitt liv eller går med slike tanker etter brudd med usunne religiøse bevegelser. Og noen har valgt å avslutte sitt liv.

Publisert: 21. jul 2014

Hvilken hjelp trenger mennesker som har vært i usunne religiøse miljøer?

Dette spør Brith Dybing i en fersk masteroppgave med tittelen ”Troen som ble en byrde” (2014). Undersøkelsen viser at få av de som har forlatt usunne religiøse miljøer har opplevd å få adekvat hjelp. 

”Hva er bra hjelp”, spurte Dybing, og selv om det var vanskelig for intervjuobjektene å foreslå konkrete forslag, så var de atskillig mer tydelig på hvilke klare forventninger de hadde til et hjelpetilbud. Tilbudet måtte være lett tilgjengelig, og de som skulle hjelpe måtte ha god kompetanse om religiøse bruddprosesser og forståelser for hvordan tro kan bli en byrde og et helseproblem, og det var helt vesentlig for dem å bli møtt på en lyttende og ikke-fordømmende måte.

Dybing foreslår følgende: Det bør opprettes et kompetansesenter / religionspsykologisk poliklinikk på et større sted i landet, tilknyttet et større fagmiljø, for eksempel et universitetssykehus eller Religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet (Rps). Kompetansesenteret bør ha et klinisk tilbud, da mange i religiøse bruddprosesser har uavklarte helseproblemer, som utmattelse og kroppslige smerter. Med en tverrfaglig kompetanse som kan utrede og initiere behandling, vil det kliniske tilbudet kunne danne grunnlag for erfaringsbasert forskning, som igjen kan føre til utvikling av gode behandlingsmodeller. I tillegg bør det eksistere gode fagpersoner spredt på forskjellige steder i landet. Disse ressurspersonene bør ha et nettverk, og kompetansesenteret bør ha en koordinerende funksjon for et slikt nettverk. Videre bør det tas initiativ fra ledelsesnivå i både helseforetak og kommuner til at fagpersoner med interesse for feltet får muligheten til å øke sin kompetanse og at det legges til rette for de kan bruke denne kompetansen. 

Dybing er ikke den første som foreslår et slikt kompetansesenter. Etter Redd Barnas Go-On prosjekt la de fram rapporten ”Til tross for tro” i 2005. Med henvisning til rapporten skrev Redd Barna til daværende statsminister Kjell Magne Bondevik der de ba om hjelp til bygge opp et kompetansemiljø for kunnskap om oppvekst i isolerte religiøse miljøer samt religiøse bruddprosesser, uten positivt svar. I 2008 kom NKVTS-rapporten "Religiøse bruddprosesser" som blant annet foreslo kompetanseheving i helseapparatet i tillegg til etablering av et sentralt kompetansesenter. Det var klare signaler i 2008 på at det nå ville jobbes med å etablere et slikt senter. Bortsett fra en kompetansekartlegging via RVTS i 2011 så har det vært alarmerende stille i dette arbeidet. Ved forespørsel til de ulike RVTS-sentrene har vi fått vite at det mangler oppdragsbrev fra Helsedepartementet for å følge opp arbeidet, og ved henvendelser til departementet har vi fått vite at de skal ”drøfte videre oppfølging av dette arbeidet”.

Hvorfor haster dette arbeidet? Som både henvendelser til oss og eksisterende forskning bekrefter, svært mange unge og voksne som har vokst opp i lukkede trossamfunn sliter med traumer knyttet til trosopplæringen i tidlig alder. Dette skyldes i hovedsak en virkelighetsforståelse med et trusselbilde bestående av en endetid man aldri kan være sikker på å overleve, og en forståelse av at Satan og demoner er virkelige skikkelser som er en reell trussel også for barn. Videre innebærer regelbrudd eller uenighet med trossamfunnets doktriner at man kan bli ekskludert, med konsekvenser som sosial isolasjon og fordømmelse, noe som for svært mange fører til store psykiske utfordringer.

Hjelpekilden mottar i snitt 30 henvendelser i måneden, og vi har dessverre ofte mottatt flere henvendelser fra unge mennesker i denne situasjonen som har forsøkt å avslutte sitt liv eller går med slike tanker. Vi har dessverre også erfart at mennesker har valgt å avslutte sitt liv, siste kjente tilfelle er nå i vinter. Som følge av alvorlighetsgraden i henvendelsene til oss, er det av avgjørende betydning at kompetansen i hjelpeapparatet øker. Vi vil også understreke at det er av samfunnsøkonomisk interesse å ha et bedre hjelpetilbud til religiøse avhoppere, da interne undersøkelser viser at det er overraskende mange som er varig arbeidsuføre som manglende hjelp.

Hjelpeapparatets håndtering av mennesker i religiøse bruddprossesser går hånd i hånd med myndighetenes prioritering av dette problemområdet. Det er nå på høy tid at regjeringen følger opp rapporter i form av handling. Kompetansen må opp, og etablering av et kompetansesenter er veien å gå. 


Hilde Langvann, 21/7-2014
Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge 

Kommentar #51

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nei III

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
De som av ulike årsaker velger å gå bort fra Jesus og troen, vender selvfølgelig ryggen til Jesus.

Dette vil jeg kalle en ganske kynisk "analyse".  Deg om den.

Kommentar #52

Brith Dybing

1 innlegg  5 kommentarer

Om avhopperbegrepet og hjelpetilbud

Publisert over 7 år siden

Siden trådstarter tok utgangspunkt i masteroppgaven jeg skrev i vår ønsker jeg å komme med en kommentar til bruken av begrepet ”avhopper”. Dette er en betegnelse jeg ikke har brukt i oppgaven. Gode innvendinger mot bruken av begrepet har allerede blitt trukket fram i tidligere kommentarer, så jeg skal ikke repetere disse.

I arbeidet med oppgaven strevde jeg med å finne et begrep som var mer dekkende enn ”avhopper”. Jeg endte opp med å bruke begrepet ”utbryter”. Flere av de jeg intervjuet snakket selv om bruddprosesser og om at de hadde brutt med det religiøse miljøet de hadde vokst opp i. Som følge av dette kom jeg fram til at ”utbryter” kunne være en anvendelig betegnelse. Jeg vil likevel ikke påstå at ”utbryter” er et veldig godt begrep, men kanskje et hakk bedre enn ”avhopper”.

Uansett hvilke begreper vi bruker håper jeg at vi ser at dette til syvende og sist handler om mennesker som har det vanskelig og som har problemer med å få adekvat hjelp. Noen av disse menneskene har gjennom oppgaven jeg skrev fått komme fram med sine erfaringer og sine meninger om hva de selv tror ville vært et godt hjelpetilbud for dem.

Ut fra den erfaringen jeg selv har, og ut fra de erfaringene Hjelpekilden har er det mye som tyder på at de jeg intervjuet er representative for mange flere. Likevel vil det helt sikkert være andre som ikke vil kjenne seg igjen i mine konklusjoner. Men det at ikke det samme gjelder for alle bør ikke brukes som argument for at man ikke skal bygge opp hjelpetilbud. Jeg håper det heller kan være et argument for at det er nødvendig med differensierte hjelpetilbud.

Kommentar #53

Jan-Aage Torp

47 innlegg  653 kommentarer

Utbryter? Utmeldt? Avhopper?

Publisert over 7 år siden
Brith Dybing. Gå til den siterte teksten.
Jeg håper det heller kan være et argument for at det er nødvendig med differensierte hjelpetilbud.

Sindige tanker fra Brith Dybing!

Jeg kan forstå betydningen av å ha en slags fellesbenevnelse, og merker meg ditt forsiktige bruk av "utbryter". Ikke gæernt.

Men akkurat som "frafallen" i kristen sammenheng kan være altfor generaliserende, og stigmatiserende, er neppe "utbryter" godt nok heller.

Kunne man isteden vurdere å benevne slike utbryter-hendelser som "utmeldt fra xxkirken", eller "tidligere medlem av xxkirken"? Eller har man behov for én benevnelse som generaliserer de manges erfaringer?

Jeg tror kanskje fagfolket på Modum, MF osv burde vurdere å svekke bruken av én samlende benevnelse.

Kommentar #54

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Tidligere kristne

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dette vil jeg kalle en ganske kynisk "analyse". Deg om den.

Kall det hva du vil. Jeg mener det stemmer.

Tror faktisk jeg har tilgode å se noen positive innlegg/kommentarer om troen og Jesus fra de såkalte "tidligere kristne" her inne på VD. De minner meg mer om motstandere til det de har forlatt. På meg virker det som om de aktivt prøver å rive ned det som kristne kommer med.

Kommentar #55

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Uredelig

Publisert over 7 år siden
Jan-Aage Torp. Gå til den siterte teksten.
At Per Søetorp vil ha definisjonsmakten om meg og andre karismatiske sammenhenger han er opprørt over, er etter mitt skjønn avsporende for denne konkrete debatten. Nå har han sagt masse om meg. Værsågod! Jeg har ikke behov for å motbevise hans ord som sikkert er svært gjennomtenkt.

Jeg opplever det som feigt og uredelig når Torp begrunner sin unnvikelse av ubehagelige spørsmål med stråmenn som "definisjonsmakten om meg og andre karismatiske sammenhenger".  Dette er naturligvis helt usaklig og utenfor virkelighetens verden. 

Jeg har kun sitert hans egne utsagn og konfrontert ham med disse, noe han kvitterer for med å kalle det avsporing.  I den grad det kan kalles avsporing, må det i tilfelle være at det ikke er Torps person som er debattens kjerne, men hvordan man kan yte hjelp til religiøse avhoppere.

Derimot bør det være både saklig og helt innenfor denne debattens anliggende når man etterspør Torps kredibilitet som støttespiller for "avhoppere", eller utbrytere som Brith Dybing velger å kalle det.  Han har selv valgt å stikke hodet fram i kjent stil med påstander som jeg og andre med meg mener fortjener å bli imøtegått i en åpen debatt som dette.  At Torp ikke synes å være komfortabel med det, taler for seg selv.  Det regner jeg også med at folk selv gjør seg sine egne tanker om. 

Det er langt ifra noen selvfølge at man kan tilregnes troverdighet som tillitsperson på et så alvorlig område som dette, bare fordi man tar seg en pastortittel.  Det kan faktisk oppleves direkte provoserende på noen. 

Herved setter jeg strek i denne debatten for min del.

Kommentar #56

Jan-Aage Torp

47 innlegg  653 kommentarer

Takk!

Publisert over 7 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Det er langt ifra noen selvfølge at man kan tilregnes troverdighet som tillitsperson på et så alvorlig område som dette, bare fordi man tar seg en pastortittel. Det kan faktisk oppleves direkte provoserende på noen.

Herved setter jeg strek i denne debatten for min del.

Takk, Per Søetorp! Siste ord er ditt.

Kommentar #57

Hilde Langvann

9 innlegg  28 kommentarer

Hvis tematikken ikke er interessant...

Publisert over 7 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
(Nevnte forskning har jeg ikke lest, og kommer med all sannsynlighet ikke til å lese da temaet ikke er SÅ interessant.

Jeg synes det er fint at du informerer om dette, at du ikke har interesse for det vi diskuterer her. Da slipper jeg å forholde meg mer til dine kommentarer, samtidig som jeg forstår digresjonene i dette lyset. Ønsker dog hjertelig velkommen andre og flere debattanter som har oppriktig interesse for tematikken.

Vit at dette ikke er et forsøk på å kneble din rett til å ytre deg. Men jeg ønsker å gjøre oppmerksom på at ytring for ytringens del kan sabotere en saklig debatt.

Hvis tematikken ikke er interessant, så er det kanskje greit å avstå fra å delta i debatten, dette er viktige problemstillinger vi jobber med her. 

Kommentar #58

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nei IV

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Kall det hva du vil. Jeg mener det stemmer. Tror faktisk jeg har tilgode å se noen positive innlegg/kommentarer om troen og Jesus fra de såkalte

Du hopper over alle de årene mange "tidligere kristne her på VD" (og andre steder) har slitt med vanskelige tanker, vært trukket mellom tro og tvil, hatt angst for å miste rammeverket sitt, vært engstelige for å gå fortapt, hatt problemer med sosiale relasjoner osv., osv.

I stedet reagerer du nærmest personlig fornærmet på kristendommens vegne (- vil de vende Jesus ryggen så kan de ha det så godt -).  Hvor har du gjort av din psykologiske innsikt?  Hvor er din empati (= evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser).  Jeg håper ikke du har veiledningsansvar for tvilende sjeler, dersom det er slik du vil møte dem!

Kommentar #59

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Man bør

Publisert over 7 år siden
Ha det klart for seg at troen på Gud og Jesus ikke har noe med lojalitet mot en sekt eller et kirkesamfunn å gjøre!
Kommentar #60

Hilde Langvann

9 innlegg  28 kommentarer

Begrepsbruk

Publisert over 7 år siden
Jan-Aage Torp. Gå til den siterte teksten.
Kunne man isteden vurdere å benevne slike utbryter-hendelser som

Når jeg har brukt begrepet "avhopper" i denne tråden, og av og til i andre diskusjoner, så er det rett og slett for enkelhetsskyld. Når vi skriver i andre fora så blir den rette benevnelsen "mennesker som har brutt ut av usunne religiøse miljøer" eller "mennesker i religiøse bruddprosesser" - og det blir en litt tungvint benevnelse i lengden. Skal det skrives en saklig rapport eller en prosjektbeskrivelse, vil ikke begrepet avhopper bli brukt.

Vi har av og til hørt med våre brukere hva de selv mener om ordet avhopper, og ganske mange synes det er en god beskrivelse, mens andre synes en utbryter er en vel så bra benevnelse. Andre liker ikke å være under noen merkelapp, forståelig nok, eller de føler ikke at dette passer for dem, de har ikke "hoppet av" noe. En av våre brukere fortalte at hun følte det var som at hun hadde hoppet av Mars (dvs bruddet ble som å ha kommet til en fremmed planet), så for andre igjen passer det veldig godt. Vi har feks på våre hjemmesider en side som heter "Avhoppere forteller", en overskrift som er blitt debattert. Men "Mennesker i religiøse bruddprosesser forteller" ble litt mindre catchy, rett og slett. 

Så i sum; det er ikke en faglig benevnelse vi bruker, det er bare for å gjøre enkelt i en uformell diskusjon. Når vi ser på feks forskningsrapporter så brukes det også begreper som "mennesker i religiøse bruddprosesser", så vi er ganske samkjørte ser jeg.

Kommentar #61

Jan-Aage Torp

47 innlegg  653 kommentarer

Forståelig

Publisert over 7 år siden
Hilde Langvann. Gå til den siterte teksten.
Så i sum; det er ikke en faglig benevnelse vi bruker, det er bare for å gjøre enkelt i en uformell diskusjon. Når vi ser på feks forskningsrapporter så brukes det også begreper som

Dette er forståelig, Hilde Langvann.

Et moment som jeg syns du reflekterer godt i dine øvrige kommentarer, er jo at "avhopperi", "utbryteri", "frafall" o.l. er ikke en fasttømret tilstand. Folk er i endring, prosess, bevegelse. En "avhopper" fra vårt menighetsmiljø fortalte meg nylig at vedkommende hadde endret sitt ideologisk-åndelige ståsted i betydelig grad i den senere tid.

Vi er mennesker, og må gi hverandre friheten til å oppleve, vurdere, tenke, endres.

Kommentar #62

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Tvilsomt

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Du hopper over alle de årene mange "tidligere kristne her på VD" (og andre steder) har slitt med vanskelige tanker, vært trukket mellom tro og tvil, hatt angst for å miste rammeverket sitt, vært engstelige for å gå fortapt, hatt problemer med sosiale relasjoner osv., osv.

I stedet reagerer du nærmest personlig fornærmet på kristendommens vegne (- vil de vende Jesus ryggen så kan de ha det så godt -). Hvor har du gjort av din psykologiske innsikt? Hvor er din empati (= evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser). Jeg håper ikke du har veiledningsansvar for tvilende sjeler, dersom det er slik du vil møte dem!

Normalen er at disse har fått frelsesvisshet, det skjer i frelsen. Personlig kjenner jeg ingen kristne som sliter med de tingene du ramser opp her. Men du kjenner selvfølgelig til svært mange av disse og viser en rørende omtanke. Snakker du derimot om nominelle kristne, så har jeg forståelse for det. Men for disse er det jo Jesus og frelsen som er løsningen, da vil også vissheten komme.

De som vender Jesus ryggen har tatt dette valget selv, ingen har gjort det for dem. Det har de av ulike grunner gjort av egen fri vilje. Kall det gjerne hardt, men jeg kommer ikke til å springe etter dem. Det gjorde heller ikke Jesus med den rike mannen som gikk bedrøvet bort. I lignelsen om den bortkomne sønnen dro heller ikke faren ut i verden for å hente han hjem. Men ventet til sønnen gikk i seg selv og fant ut at han ville vende tilbake.

Kommentar #63

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Ja

Publisert over 7 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Ha det klart for seg at troen på Gud og Jesus ikke har noe med lojalitet mot en sekt eller et kirkesamfunn å gjøre!

Det er jeg helt enig i.

Prøvde å få det fram her, men noen må kverulere rundt alt.

Kommentar #64

Hilde Langvann

9 innlegg  28 kommentarer

Hjelpe - eller å være til hjelp?

Publisert over 7 år siden

Jeg synes det er svært interessant å se på hva trossamfunnet kan bidra med selv, så jeg vil gjerne drøfte nærmere hjelperollen.

Det er en stor forskjell på å "hjelpe" og å "være til hjelp". I det første eksemplet er det hjelperen som har kontrollen, som definerer problemet, setter rammene for hjelpen, bestemmer fokus og begrepsapparat, og som forteller hva som er løsningen. Når det gjelder representanter fra trossamfunn, så er kanskje det beste å velge det andre alterntivet, å være til hjelp. Kan dette la seg gjøre?

For vi har mange eksempler fra trossamfunn som vil hjelpe sine egne medlemmer som har begynt å tvile, som har blitt mindre aktive eller ønsker å bryte med trossamfunnet. I disse tilfellene har forstanderen vært den som har satt rammene, og som har fortalt den det gjelder hva han eller hun må gjøre, hva som er gjort feil fra medlemmets side og hvordan forstanderen nå ønsker å veilede vedkommende tilbake til troen igjen.

Jehovas vitner har en praksis i overgrepssaker: Etter at overgrepssaken er ferdig behandlet, så skal offer og overgriper møtes for å be om unnskyldning/ tilgi, slik at de kan legge dette bak seg. En av våre medlemmer opplevde nylig dette, hun hadde meldt fra om et overgrep som skjedde når hun var ung, og i behandlingen av saken internt, så hadde de kommet fram til at forstanderen var uskyldig. Etter å ha kommet fram til dette, så ønsket de at forstanderen og kvinnen skulle møtes for forsoning. I et slikt møte vil det aldri bli aktuelt for forstanderen å innrømme skyld, agendaen er å rettlede den som har anklaget, slik at de hjelper henne til å forstå at hun har tatt feil, og at det er uriktig av henne å anklage, samt kanskje spørre om det er noe som ligger bak påstanden slik at de får reparert forholdet. Så da spør man: Hvem ønsker å møte på et slikt møte? De kan ikke hjelpe deg, de har ikke trodd på deg, og de er bare interessert i å påvirke deg i en retning.

Denne situasjonen tror jeg nok mange vil føle er beskrivende for et møte med trossamfunnet etter bruddet. Se bort fra overgrepseksempelet over, men mange som har brutt kjenner seg i en periode som et offer som har vært utsatt for et overgrep (overgrep på tankefrihet, trosfrihet etc). De føler derfor ofte stort ubehag med tanke på å skulle snakke med den parten de har følt er en overgriper.

Men kan dette stille seg annerledes hvis personen har fått avstand til bruddet og det som skjedde i forkant, har fått beabeidet ferdig sine opplevelser og ikke lenger har et angsfylt forhold til menigheten eller forstanderen? Hvis de kjenner trossamfunnets kultur og er sikker på at forstanderens ønske om å hjelpe vil være som over, han vil ta kontrollen ved å definere problemet og sette rammene for hjelpen, så vil det ble feil for den som vil bli hjulpet. Og maktubalansen vil bli ikke ulik forholdet overgriper/ offer.

Så i sum; hvis trossamfunn eller forstander har innstillingen at de kan "være til hjelp" mer enn å "hjelpe", så tror jeg trossamfunnet kan ha en positiv rolle.  

Kommentar #65

Hilde Langvann

9 innlegg  28 kommentarer

Hvis trossamfunnet skal kunne hjelpe

Publisert over 7 år siden

La oss dikte opp et trossamfunn, for eksempel Samfunnet. Samfunnet ønsker å hjelpe mennesker som har forlatt deres trossamfunn. Her følger derfor noen spørsmål som vi vil stille Samfunnet:

Ser Samfunnet det som positivt at representanter fra andre trossamfunn kan hjelpe avhoppere med negative erfaringer fra Samfunnet til å få et bedre forhold til Samfunnet?
  Har Samfunnet forståelse for at avhoppere kan finne det vanskelig å være i direkte dialog med representanter fra Samfunnet, for eksempel pga frykt for manipulering? Og at det da kan være aktuelt med andre former for dialog enn det å møtes ansikt til ansikt?
  Vil Samfunnet se det som en mulig ulempe om den som avhopperen møtte i Samfunnet var en person som avhopperen tidligere hadde sett opp til eller hadde hatt et avhengighetsforhold til?
  Er Samfunnet åpen for at Samfunnet kan ha uheldige sider (knyttet til fokus/ form/ kultur/ lære) som avhopperen, men ikke Samfunnet, har sett, men ikke fått respons på fordi Samfunnet kan ha opplevd denne kunnskapen som ubehagelig eller truende? Med andre ord, kan Samfunnet tenke seg til at avhopperen kan tilføre Samfunnet en ny forståelse? Er de interessert i slike tilbakemeldinger fra avhoppere fra Samfunnet, der fokuset utelukkende vil være på det å få slike tilbakemeldinger, eller der det å kunne innrømme slike ting fra Samfunnet side faktisk kan bidra til en forsoning?
  Er Samfunnet åpen for at representanter for Samfunnet kan ha et habilitetsproblem, i den forstand at deres iver/ ønske om å gi et godt inntrykk utad, miste færrest mulig medlemmer eller de å få flere medlemmer, bevisst eller ubevisst, kan få konsvenser for det å ikke møte en avhopper med den nødvendige respekt?
  Er Samfunnet av den oppfatning at Samfunnet kan ha et fokus/ form/ kultur/ lære som tilsier at det kan være medlemmer blant dem som i sin personlige og åndelig utvikling faktisk ville hatt godt av å skifte miljø? Kjenner Samfunnet til eksempler på at dette faktisk har skjedd?

Hvis Samfunnet kan svare et uforbeholdent JA på alle disse spørsmålene, så er dette absolutt positivt, og kanskje dermed et grunnlag for samarbeid. 

Kommentar #66

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

OK

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Normalen er at disse har fått frelsesvisshet, det skjer i frelsen. Personlig kjenner jeg ingen kristne som sliter med de tingene du ramser opp her. Men du kjenner selvfølgelig til svært mange av disse og viser en rørende omtanke. Snakker du derimot om nominelle kristne, så har jeg forståelse for det. Men for disse er det jo Jesus og frelsen som er løsningen, da vil også vissheten komme.

De som vender Jesus ryggen har tatt dette valget selv, ingen har gjort det for dem. Det har de av ulike grunner gjort av egen fri vilje. Kall det gjerne hardt, men jeg kommer ikke til å springe etter dem. Det gjorde heller ikke Jesus med den rike mannen som gikk bedrøvet bort. I lignelsen om den bortkomne sønnen dro heller ikke faren ut i verden for å hente han hjem. Men ventet til sønnen gikk i seg selv og fant ut at han ville vende tilbake.

Jeg får da bare slå fast at dette har du tydeligvis svært begrensede kunnskaper om.  

Eller sagt på en litt mer folkelig måte:  Du har ikke peiling på hva du snakker om.

Kommentar #67

Jan-Aage Torp

47 innlegg  653 kommentarer

Fantastisk, Hilde Langvann!

Publisert over 7 år siden
Hilde Langvann. Gå til den siterte teksten.
La oss dikte opp et trossamfunn, for eksempel Samfunnet

Dette syns jeg er en fantastisk tanke, Hilde Langvann! Vårt trossamfunn kunne uforbeholdent være med på en slik henvendelse! Det ville rense luften, fjerne mistenksomhet, rydde opp i misforståelser, og anspore til å gjøre endringer.

Hva andre karismatiske menigheter ville gjøre, vet jeg ikke.

Kommentar #68

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Gutter skal engang bli menn

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg får da bare slå fast at dette har du tydeligvis svært begrensede kunnskaper om.

Eller sagt på en litt mer folkelig måte: Du har ikke peiling på hva du snakker om.

Da er det jo fint at vi har deg her.

Du som har så mye kunnskaper og åndelig visdom.

Kommentar #69

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Da er det jo fint at vi har deg her.

Du som har så mye kunnskaper og åndelig visdom.

Bra knappen aktivert Gunnar.  Som vanlig treffer du spikeren presis på hodet.

Kommentar #70

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Hilde Langvann. Gå til den siterte teksten.
Er Samfunnet åpen for at Samfunnet kan ha uheldige sider (knyttet til fokus/ form/ kultur/ lære) som avhopperen, men ikke Samfunnet, har sett, men ikke fått respons på fordi Samfunnet kan ha opplevd denne kunnskapen som ubehagelig eller truende? Med andre ord, kan Samfunnet tenke seg til at avhopperen kan tilføre Samfunnet en ny forståelse? Er de interessert i slike tilbakemeldinger fra avhoppere fra Samfunnet, der fokuset utelukkende vil være på det å få slike tilbakemeldinger, eller der det å kunne innrømme slike ting fra Samfunnet side faktisk kan bidra til en forsoning?

Prøvde litt å ta tak i  dette i en av mine kommentarer, men fikk ikke noe svar. Det er en drøss med kristne som ikke ser problemet, fordi "de praktiserer jo bare bibelen". Dermed er det fritt frem for bønn for syke og "lovnader" om at "den syke skal bli frisk". Det "profeteres" gjerne over en lav sko, noe som lett kan bli kontrollerende, så lenge en tror det er "Gud som taler". Demonutdrivelser, helt "etter Boken", der psykiske lidelser blir "diagnostisert" som demoner. Og så kan jeg jo også nevne "utstøtelsespraksisen" i (f.eks) JV, som også er helt i tråd med bibelen. Det er nok langt fra bare JV som støter ut medlemmer vil jeg tro. Det å "hoppe av" har vel omtrent samme effekten overalt. 

Jeg mener det virker veldig rart at kristne karismatiske ledere tror de kan hjelpe avhoppere, med mindre de er villig til å erkjenne at visse typer "bibelpraktisering" (som jeg har nevnt overnfor) kan være skadelig og ødeleggende. Jeg har mine tvil, selv om Torp ble aldri så begeistret.

Kommentar #71

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

En ting er klart for meg

Publisert over 7 år siden
Jeg kunne aldri meldt meg inn i et et samfunn likt Oslokirken!
Kommentar #72

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Spikeren på hodet?

Publisert over 7 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Som vanlig treffer du spikeren presis på hodet.

Hvilken spiker mener du det var han traff?

Kommentar #73

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Tillegg

Publisert over 7 år siden
JV ville jeg aldri vurdert! De er styrt av en gjeng gamle menn i Brooklyn som kun er opptatt av makt!
Kommentar #74

Jan-Aage Torp

47 innlegg  653 kommentarer

Åpenhet overfor avhoppere

Publisert over 7 år siden

Jeg har skrevet en positiv betraktning på Oslokirkens nettsider om Hilde Langvanns tanker om imøtekommenhet fra menigheter: "Åpenhet overfor avhoppere".

Kommentar #75

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Vanskelig å besvare

Publisert over 7 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Tilslutt vil jeg forteller Holta at han ikke forstår dette oppleves i det hele tatt, og håper virkelig ingen som sliter med dette får han som samtalepartner før han noe viser endel mer kunnskap og empati enn inntrykket er her sålangt i denne debatten.

Her er litt generelt om min påståtte udugelighet. Du må nok være litt mer spesifikk om jeg skal kunne besvare klart.

Jeg mistenker deg imidlertid for å ikke skjønne helt hva jeg skriver om, eller for å ikke skjønne mennesket.

Nå er det jo også slik at man i en samtale med mennesker ikke nødvendigvis kan komme med generelle poenger om menneskets sjelsliv og -evner, men ta utgangspunkt i hvor det bestemte individet står. Ellers kan det bli ganske meningsløs kommunikasjon. I dette ligger også at man ikke nødvendigvis kan forvente det samme av den man samtaler med. For mange vil det være en for stor utfordring.

Kommentar #76

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Sannferdighet

Publisert over 7 år siden
Hilde Langvann. Gå til den siterte teksten.
Hvis tematikken ikke er interessant, så er det kanskje greit å avstå fra å delta i debatten, dette er viktige problemstillinger vi jobber med her.

Jeg skrev om sannferdighet, f.eks i form av overdrivelser. Konstaterer at det ikke interesserte deg siden du svarer med overdrivelser. Overdrivelser er å vike av fra faktaorienteringen. Jeg poengterte bl.a at jeg møtte slikt fra avhoppere en del år tilbake. Litt underlig at du da bruker det som debattmetode. Når jeg viser at sannhetsnivået er noe som engasjerer meg, så er det åpenbart ikke lurt å ikke være nøye mht dette.

Temaet interesserer meg, men ikke SÅ mye at jeg leser forskning med all sannsynlighet er av laveste evidensnivå. Det var DET som var poenget.

Kommentar #77

Hilde Langvann

9 innlegg  28 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Jeg skrev om sannferdighet, f.eks i form av overdrivelser. Konstaterer at det ikke interesserte deg siden du svarer med overdrivelser. Overdrivelser er å vike av fra faktaorienteringen. Jeg poengterte bl.a at jeg møtte slikt fra avhoppere en del år tilbake. Litt underlig at du da bruker det som debattmetode. Når jeg viser at sannhetsnivået er noe som engasjerer meg, så er det åpenbart ikke lurt å ikke være nøye mht dette.

Temaet interesserer meg, men ikke SÅ mye at jeg leser forskning med all sannsynlighet er av laveste evidensnivå. Det var DET som var poenget.

Jeg har ikke overdrevet noe sted i noen av mine tekster, jeg jobber med denne tematikken til daglig. Din påstand er uriktig og ikke lite frekk.

HOVEDPOENGET i denne diskusjonen er hvilken hjelp man kan gi til mennesker som har forlatt usunne religiøse miljøer. At det er en stor gruppe som trenger profesjonell oppfølging som følge av sitt brudd er ikke noe som kan betviles, selv om du har opplevd at noen har overdrevet når de har fortlat sin historie til deg. Når både Redd Barna, Barneombudet, NKVTS, RVTS og forskere på området har etterlyst et kompetansesenter eller bedre oppfølging av mennesker i denne gruppen, så skyldes ikke det at de har latt seg lure til å tro på overdrevne skildringer fra stor gruppe mennesker. 

Kommentar #78

Hilde Langvann

9 innlegg  28 kommentarer

Innlegg om trossamfunnets rolle

Publisert over 7 år siden

Jeg har sammenfattet tanker rundt trossamfunnets rolle her:
http://www.hjelpekilden.no/blogg/kan-trossamfunnet-selv-hjelpe 

Dette er en interessant vinkling å se nærmere på, og jeg takker for utvekslinger av tanker rundt dette.

Det er likevel en digresjon i forhold til mitt hovedinnlegg, som handler om hvilke konkrete tiltak helsemyndighetene kan gjøre for å forebedre situasjonen for mennesker i religiøse avhopperprosesser. Håper likevel at vi har fått belyst noe av problematikken, og at vi får myndighetene på banen. 

Kommentar #79

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Underlig

Publisert over 7 år siden
Hilde Langvann. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ikke overdrevet noe sted i noen av mine tekster, jeg jobber med denne tematikken til daglig. Din påstand er uriktig og ikke lite frekk.

HOVEDPOENGET i denne diskusjonen er hvilken hjelp man kan gi til mennesker som har forlatt usunne religiøse miljøer.

Du overdriver (karikerer) det jeg skriver, og ser ikke ut til å ane det.

Men det er kanskje slikt noen såkalte avhoppere vil ha overfor de de har forlatt. Det er jo godt å få leve ut følelser.

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at mennesker som sliter med livsynsmessige problem som går ut over psyke og sosialt liv, trenger hjelp og støtte en del ganger. Men det er nok behov for litt mer klokskap enn det man finner i denne debatten.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere