Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Demonterte støttehjul

Framfor å lulle seg inn i gårsdagens folkekirketenkning, bør kirken følge Sørens Kirkegaards råd om å kaste seg ut på 70 000 favner dyp; si nei til milliardene fra staten og ta sjansen på medlemsavgift.

Publisert: 15. jul 2014

Det burde vært innkalt til krisemøte i Den norske kirke, ikke for ta enda en runde på homofile som vil gifte seg i kirken, hvordan en skal organisere seg og bli arbeidsgiver for prestene, hvilke salmer som skal synges nå og da eller diverse liturgiske spørsmål. En burde drøfte hvordan en skal være kirke og få medlemmene til å betale når folkekirken er i full krise og en må regne med lavere bevilgninger fra stat og kommune?

Utviklingen er ikke til å ta feil av. Det er nå bare 62 prosent av befolkningen som blir døpt. I Oslo er det 40 prosent av medlemmer i Den norske kirke som ikke døper barna sine. Dåpsprosenten har falt med 10 prosent bare på fire år fra 2008. I denne perioden sank kirkelige vigsler med 15 prosent. En del steder er det fortsatt slik at godt over halvparten av de unge konfirmerer seg. Gruppen aktive kirkegjengere synker år for år. I en del bydeler i Oslo er Den norske kirke mer en minoritetskirke enn en folkekirke.

Magasinet Strek har i siste nummer foretatt et femti sider dypdykk ned i underliggende trender i folkekirken og stiller spørsmålet om hvilken strategi Den norske kirke akter å møte utviklingen med. Magasinets redaktør, Asle Finnseth, mener det haster for kirken med å kaste de statlige støttehjulene og legge opp til at medlemmene skal finansiere driften av kirken. Slik er det de fleste steder i verden. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å støte på «kirkeskatten».

Melde seg ut. «Gjønnesutvalget» foreslo alt i 2006 at kirken måtte få eller ta ansvar for egen økonomi. Når denne tanken ble gjemt bort, skyldes det frykten for at folkekirken skal svekkes om det blir mulig for landets innbyggere å velge bort medlemsavgiften. For syv, åtte hundre kroner året per medlem, burde det være mulig å finansiere Den norske kirke. Det vil selvsagt være noen titusener som vil melde seg ut, kanskje flere etter hvert. Men folk vil få et annet forhold til en kirke de aktivt vil være medlem i. Og kirken vil måtte ta ansvar for å organisere seg effektivt og kutte ut mye av det dobbeltarbeidet som skjer i dag.

«Tiden er ikke inne for denne debatten», sier talskvinnen for biskopene, Helga H. Byfuglien til Strek. Det er forståelig at en folkekirke som er i fritt fall, som trues av splittelse og som sliter med å bli enige om hvordan en skal organisere seg, ikke orker å ta fatt i spørsmålet om hvordan driften skal finansieres. Det er ofte slik med organisasjoner i krise. En har nok med seg selv, folk vokter sin egen tue og en makter ikke å forholde seg aktivt til utviklingstrekkene i omgivelsene. 

Stortingsrepresentant Svein Harberg, leder for Høyres livssynspolitiske utvalg og for Familie- og Kulturkomiteen i Stortinget, sier til Strek at kirken gjør lurt i å utrede ulike modeller nå slik at en står rustet når debatten kommer for alvor. Han mener politikerne bør vurdere finansiering av hele frivillig sektor, herunder kirker og trossamfunn.

Kommunene. Det er ofte slik at når en føler seg klar, er det for seint. Det er satt i gang en prosess med tanke på voldsomme endringer på kommuneplan de neste tre årene. Med større kommuner må en forvente krav om sammenslåinger også innen kirkelig sektor med sikte på å spare penger. Og når det blir lenger avstand mellom menighetene og det besluttende organ, må en egne med redusert bevilgninger. Bevilgningene til dagens kirkelige aktiviteter med fallende oppslutning vil sitte lenger inne mange steder. Bare spør menighetene i Drammen der det var nummeret før det ble dramatiske kutt i bevilgningene i fjor.

Fri kirke. Den største strategiske feilen Den norske kirke kan gjøre, er å klamre seg til en folkekirkemodell, en finansieringsform og et styringssett som hører gårsdagen til. I framtiden gjelder det å være fri kirke og satse på at så mange som mulig av folket velger å høre til i en kirke framfor å leve som kirkeløse. For en kirke som i århundrer har sittet på statens fang, fortoner det å reise seg og gi beskjed om at en nå vil gå på egne bein også når det gjelder finansiering, som å oppsøke en krise. En krise er en kombinasjon av en trussel og en mulighet. For en kirke gjelder det å tro på mulighetene og ikke lukke øyne for de endringer som er på gang.

FØRST PUBLISERT SOM KOMMENTAR 15. JULI 2014 I VÅRT LAND

Kommentar #1

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Høyere beløp

Publisert rundt 7 år siden

Viktig innspill i debatten. Stusser bare litt på beløpet på en evnt medlemsavgift. I følge der forslaget jeg kommenterte i Strek måtte medlemsavgiften settes til ca800 kroner per måned - ikke per år.

Kommentar #2

Magne Lerø

96 innlegg  22 kommentarer

Medlemsavgift

Publisert rundt 7 år siden

Strek opererer med en mimimumskontinget på 700 kr for alle. Deretter antar en at 230 000 "kirkeaktive" er rede til å betale ca 900 kr per mnd.  I en annen modell øker en minimumsbetalingen til 1433 kr og regner med å få inn mindre på givertjeneste.

Et annet spørsmål er hvor stort opplysningsvesenets fond blir.

Det er en rekke spørsmål som må utredes. Strek har sparket ballen i gang. Kirken bør ikke la den bli liggende.

Kommentar #3

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Finansiering og kirketenkning

Publisert rundt 7 år siden

Uten tvil en viktig debatt som bør holdes varm! Både finansiering og organisering er avgjørende for hva vi tenker Dnk skal være i fremtiden. Jeg vil tro at forpliktende givertjeneste vil gi noen føringer for organiseringen. Folk er neppe så interessert i å betale for et voksende byråkrati. Derimot vil nok makten til lokalmenighetene øke på bekostning av sentraliserende instanser. Det tror jeg er positivt. Det er mer i overensstemmelse med hva en kirke er.

 

At vi klarer å sette søkelys på slike sammenhenger mellom finansiering, organisering og hva vi tenker kirke er og skal være, er avgjørende for om vi klarer å holde denne debatten levende. Om vi ikke lykkes med det, kommer saken om vigsel av likekjønnede til å få bli den symbolsaken som Åpen folkekirke ønsker. Og da drukner lett kirkeforståelsen i slagord og fastlagt båstenkning. Det er ingen tjent med.

Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Endelig et fremtidsrettet innlegg i debatten

Publisert rundt 7 år siden

Når støttehjulene skal fjernes er det mer enn bare organisering og økonomi som må på plass. Det må også være klinkende klart hvilken teologi som skal være grunnlaget i denne kirken. Og der er jeg redd for at Areopagos fremstår som altfor liberale. Slik jeg har forstått det er de fleste teologene der positive til likekjønnet ekteskap og religionsdialogen er i altfor stor grad preget av dialog og for lite misjonsaktivitet.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere