Marita Synnestvedt

51

Klær til besvær

Reell kvinnefrigjøring har alltid vært forbundet med økonomisk uavhengighet. Det gjelder for Fatima like mye som det i sin tid gjaldt for Nora. Om de går med korsett eller slør har ingenting med deres grad av frigjorthet å gjøre.

Publisert: 5. jul 2014

For kort tid siden ble det kjent at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har slått fast at forbud mot bruk av slør og heldekkende plagg på offentlige steder ikke er noe brudd på hverken religions- eller ytringsfrihet. Frankrike - og alle andre land som har innført eller ønsker å innføre et slikt forbud - har med andre ord sitt på det tørre. Det er bare å flerre burkaen av pripne kvinner som ikke vil (eller får lov til å) flashe pupper og lår - som en slags hån mot deres egoistiske fedre, brødre og ektemenn som ikke vil dele synet av yndighetene med all verdens (grådige) blikk. 

På en måte er det bra at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ikke vil knytte menneskerettigheter til bestemte klesplagg. Menneskerettigheter bør være mer grunnleggende enn som så. Det viktigste er å ha funksjonelle klær, som gir beskyttelse mot kulde, varme, regn eller sandstorm. På den annen side er det betenkelig at islamofobiske stater bruker kjennelsen til å nekte muslimske kvinner å gå med heldekkende plagg. Man hykler en slags solidaritet med kvinners rettigheter mens man egentlig er livredd for hva (hvilke våpen) som kan befinne seg under burkaen. Hva med hensynet til kvinner som av egen fri vilje ønsker å dekke seg til? Burde ikke samfunnet være opptatt av viktigere ting enn klær? 

Forbudet bringer tankene mine tibake til Inger Lise Andersens (senere Rypdal) hit fra 1968: «Fru Johnsen» (Harper Valley PTA), som omhandler hykleri og dobbeltmoral i trangsynte religiøse miljøer. Fru Johnsen «slo i hjel tilsynet for høy moral» med en «skjørtekant som er nærmere den himmel dere (hyklerne) aldri kommer til». På 1960- og 1970-tallet provoserte kvinner den offentlige moral med miniskjørt, manglende bh og nakne bryst på strendene. Senere har trenden, hva kvinnemote angår, beveget seg mot mer og mer avkledd (hvem husker vel ikke diskusjonen rundt de utringede «magegenserne» - hvorvidt skolene skulle kunne forby klær som avslørte mer enn de dekket til - og bikinioverdeler for smårollinger; seksualisering av småjenter) - helt til Fatima for noen få år tilbake dukket opp på Grønland i Oslo, iført heldekkende burka. Da ble det plutselig voldsomt viktig at man til enhver tid må kunne vise hvem man er. Kan man ikke bare be alle, slik man gjør i Frankrike, om å gå med id på seg? Så får klespolitiet heller be alle tilslørte kvinner om å lette på sløret, slik at de kan få konstatert at ansiktet er i overensstemmelse med bildet på id-kortet. 

Burkamotstanderne skyver hensynet til kvinnen selv foran seg. Det er kvinnediskriminerende å (måtte) gå med heldekkende plagg i Norge. Sløret er forbundet med kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap, lemlestelse av kjønnsorganer og det som verre er. Tror man virkelig at dersom man fratar kvinner deres burka, så blir de umidelbart forvandlet til frigjorte og likestilte kvinner? Hadde jeg vært ung og født inn i et muslimsk miljø, ville jeg ha blitt så provosert av forbudet mot heldekkende plagg at jeg hadde iført meg et på flekken, selv om jeg hadde vært erklært ateist. Religiøse forbud virker ofte mot sin hensikt. Historisk sett viser forbud seg å fremprovosere holdninger og handlinger som ellers kunne ha vært unngått. I England, under Elizabeth I, var katolikkene i utgangspunktet beredt på først og fremst å være gode engelske borgere. Men så utstedte den romerske paven en fatwa som påbød alle gode katolikker å forsøke å få tatt livet av kjetteren på den engelske trone. Dermed ble det synonymt med høyforræderi å være katolikk i England. Dette førte til mye unødvendig tortur, lemlestelse og henrettelse av mennesker som ikke ville avsi seg sin tro. Tenk om paven ikke hadde provosert Elizabeth I på denne måten? Tenk om man bare hadde latt mennesker få leve i fred og dyrke de guder man tror på?

Statistisk sett har vi i Norge nå tall på hva som virker, dersom vi virkelig ønsker at unge jenter, født i muslimske miljøer, skal kunne bli like frigjorte og likestilte som sine øvrige medsøstre. Det gjelder bl a heving av alder for inngåelse av ekteskap med utlendinger og krav om egen inntekt (med nedre grense) hva angår den norske ektefellen. Tallene viser at jentene gifter seg senere enn hva de gjorde for bare noen år siden. Det gir mulighet for lengre (fullført) utdannelse, yrkeserfaring og større grad av modenhet og selvstendighet. Reell kvinnefrigjøring har alltid vært forbundet med økonomisk uavhengighet. Det gjelder for Fatima like mye som det i sin tid gjaldt for Nora. Om de går med korsett eller slør har ingenting med deres grad av frigjorthet å gjøre. Vi skal heller ikke glemme at også muslimske gutter blir utsatt for giftepress og regelrett tvang. Det til tross for at han går kledd som en hvilken som helst norsk unggutt og nyter langt større grad av frihet enn sine søstre. 

Dersom jeg virkelig hadde ønsket å tilsløre min identitet, kunne jeg bare ha valgt finlandshette (som faktisk ikke er forbudt), klovne- eller julenissedrakt. Det har ikke vært snakk om å forby hverken julenisser - selv om utgangspunktet for julenissen også må sies å være religiøst betinget - eller klovner, så forbudet mot heldekkende plagg og slør synes direkte rettet mot muslimsk religiøs praksis. (En liten digresjon: Hva med heldekkende brudeslør; vil det også komme innunder en lov mot heldekkende plagg?) Mer snedig er det likevel å iføre seg parykk, sminke, fargete kontaktlinser og et par kroppsjusterende innlegg under stakken. Hvem kan i så fall vite at jeg ikke er meg, dersom jeg ikke vekker oppsikt? 

Når det gjelder offentlige institusjoner, slik som skoler, universiteter, rettssaler, samt private domener, som etter mitt syn bør få kunne holde snevrere grenser enn lovens videste forstand, stiller saken seg annerledes. Det vil være svært vanskelig å undervise og kommunisere med en burkakledd figur. Her vil det ha en praktisk hensikt å kunne lese ansiktsuttrykk og mimikk. Det har det ikke når det gjelder tilfeldige personer på gaten, i bybildet, på tur i Nordmarka. En lærer trenger ikke noe generelt burkaforbud for å kunne be eventuelle burkakledde elever å ta dem av seg. Det gjør enkelte lærere i dag når det gjelder caps og andre hodeplagg. De tillater ikke slike i timen, da det fra gammelt av er blitt oppfattet som dårlig folkeskikk, i hvert fall når det gjelder gutter og menn, å beholde lua eller hatten på innendørs. Slikt kan altså regulere seg selv, uten hjelp av nasjonale påbud og forbud. Vi kommer langt bare med funksjonalitet og hva som til enhver tid ansees for å være god folkeskikk. Det vil være ille, synes jeg, dersom regjeringspartiene (H og Frp), som alltid har snakket om å kvitte samfunnet med unødvendige (og dustete) lover, skal vise seg som de to partiene som pådrar Norge et unødvendig klesforbud. Hvis så skjer, får vi håpe at hijab og burka blir vår generasjons nisselue og binders i knapphullet. 

marita.synnestvedt@gmail.com

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

For oss voksne tror jeg ikke julenissen er skummel. derimot hvis en går i skrekkdrakter enten som niqab eller spøkelsesdrakt vil jeg tro mange blir skremt.

Det er også et poeng i at dette med integrering dessverre ikke lar seg gjøre med nikab eller heltrukken hijab. For meg blir det en umulighet på lik linje med alle andre som møter slike. 

Mannfolkene tilpasser seg med dongeri bukse. Hvorfor kan ikke jenter også gå med det. Kanskje du har et svar her. Ja muslimske jenter går også med det. Men hvorfor går noen med niqab?

Ellers vil jeg si at det du skriver om at skaut er et norsk religiøst plagg er så langt ut på vidden som det går ann.  

Kommentar #52

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Nå er ikke "ubehag" i seg selv nok til å forby noe, mange hadde stort ubehag ved å se punkere, tatoveringer også. Det må man leve med i et fritt samfunn.

Synes ikke en burka er særlig skremmende selv.

Husker imidlertid en gang jeg var på reise hvor jeg traff på noen i Burka, og med noen metallmasker over nesen, så ut som krigermasker. Veldig aggressivt. Det er vel en av de få ganger jeg har reagert negativt på hva noen har hatt på seg.

Har ikke funnet ut senere hva disse metallsakene i ansiktet var, om det var en del av en spesiell religiøs retning, eller om det var noe de personene hadde funnet på selv.

Kommentar #53

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Har ikke funnet ut senere hva disse metallsakene i ansiktet var, om det var en del av en spesiell religiøs retning, eller om det var noe de personene hadde funnet på selv.

Metalmasker, ansigtstatoveringer og -ardannelser er dele af traditionel arabisk kultur, som ikke er skrapt afgrænset fra islam, og kendes idag, mig bekendt, fra Yemen.

Kommentar #54

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Takk for den informasjonen Ferling, ved å søke på burka Yemen og metal mask så så jeg noen bilder som lignet, selv jeg mener de jeg så fremstod enda mer agressiv en den på bildet:


http://4.bp.blogspot.com/_g--Q5Ya6yYE/TFYZBixpDoI/AAAAAAAAEvU/tdcEpXpqaH0/s1600/metallic+mask+niqab.jpg

Kommentar #55

Knut Lindtner

21 innlegg  78 kommentarer

Om å skjule seg i offentlige rom

Publisert nesten 7 år siden

Det prisippielle her berøres i liten grad. Innlederen reduserer problemstillingen til at ingen har rett til å bestemme hennes klær eller påkledning, altså om hennes individuelle frihet. 

Men dette dreier seg ikke om klær eller utseende, men det motsatte: å skjule seg for sine medmennesker i det offentlige rom. Altså den kollektive rett alle mennesker har til å vite hvem vi omgåes. Flere andre har berørt denne problemstillingen f.eks. med julenissedrakten som egentlig er meget relevant. For hvis mange mennsker begynnte å bevege seg tildekket i det offentlige rom ville vi få et stort problem: Hvem er disse, hva gjør de, hvordan forholder vi oss til dem osv.? Er det f.eks. greit at et økende antall mennesker går med hodehette slik ranere bruker eller masker som tildekker ansiktet. 

Det hele bekreftes av spørsmålet om deltagelse på skole og i arbeidsliv. Hvordan kan en omgås tildekkete kolleger? Hva vil dette gjøre med relasjoner, med kommunikasjon osv. Svær mye informasjon om deg sendes ut gjennom ansiktet og ikke bare stemmen. 90% av kommunikasjonen er ikke-verbal.

Da jeg gikk på skolen måtte vi ta av oss lua når vi kom inn i klasserommet. Det var en regel som gjaldt alle. Det bidro til nærhet og felleskap, det signaliserte at vi nå befant oss i en annen sosial situasjon. Vi startet dagen med en sang og avsluttet den ofte med det. Det signaliserte starten og avsluttningen på et sosialt felleskap.

Ethvert snakk om integrering blir meningsløst hvis noen mener at deres individuelle rettigheter går foran det soaisle felleskapet.

I tillegg kommer det kulturelt/religøse aspektet som også har betydning men dette er etter min mening ikke det fundamentale.

Kommentar #56

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Yemen og metal mask så så jeg noen bilder som lignet

Jo, der er noget Darth Vader over sådanne masker.

Jeg har det fra en bog - såvidt jeg husker, Arne Falk Rønne: 'Bag arabiens lukkede Døre' fra 50'erne.

Jeg ville have postet et for så vidt flot billede af en 14-årig arabisk pige med kraftige ar og tatoveringer i ansigtet, men kan hverken finde det (skannet) eller bogen...

Han kom også frem til at fotografere højtstående araberes koner uden slør og meget andet - så oplysende bøger ser man sjældent i vor tid.

Kommentar #57

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.
hovedargumentet for hvorfor disse plaggene må forbys i det offentlige rom er sikkerhetstrusselen de representerer. Det har allerede skjedd angrep ved hjelp av tildekning så det er ingen som helst grunn til å ikke forby dette nå så raskt som mulig for dermed å forhindre nye angrep. Dernest er det riktig å forby plaggene fordi de ødelegger og begrenser alminnelig kommunikasjon mennesker i mellom. Hva disse kvinnene gjør hjemme (og inne i moskeen) er opp til dem, men i det offentlige rom, særlig i arbeidslivet og skolen, kommer det ikke på tale med tildekkende plagg som forsurer mellommenneskelig kommunikasjon.

Hvis det er såkalt sikkerhet som gjelder, må man gå langt grundigere til verks enn bare å forby burka og niqab. Også julenissedrakter og karnevalsdrakter kommer i samme gruppe. Og hva med kamuflasjedrakter som jegere bruker i skog og mark?

Hvis jeg hadde hatt onde hensikter, ville jeg heller ha lært av en sminkør hvordan endre mitt eget utseende slik at selv ikke mann og barn ville ha kjent meg igjen. Det ville ikke ha vekket den samme oppsikt som en burka i dagens Oslo gjør. Når det er sagt; på Grønland i Oslo er de nå blitt så vanlige i bruk at i hvert fall ikke jeg legger merke til dem.

Når det gjelder skoler og i arbeidslivet er det selvfølgelig skolene og arbeidsplassene som skal bestemme hvordan de vil ha det - ut fra et selvsagt og fornuftig synspunkt. En burka er til hinder for alminnelig kommunikasjon og skal ikke brukes der kommunikasjon er hovedhensikten. Som f eks barnehager, skoler, butikker mv. Men ikke teatre. Her er det forkledning og illiusjoner som er kommunikasjonen. 

Selv ville jeg ha vært mest nervøs for å la barnebarnet sitte på fanget til en julenisse i et av byens stormagasiner. Hvem vet hva som befinner seg inne i drakten og hvilke motiver vedkommende egentlig har for å påta seg jobben?

Det jeg vil frem til er at vi kommer langt nok med å bruke sunn fornuft. Forbud og påbud kan gi konsekvenser vi ikke har tenkt på og som er utilsiktede. 

Kommentar #58

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Man kan altså ikke på samme tid have kontinuerlig indvandring og demokrati - man må vælge.

Eliterne har valgt - demokratiet væk - hvad de også har andre grunde til, idet de mennesker, det vil gå ud over, er modstandere af disse eliters totale og brutale planer.

Hvorfor skulle man ikke kunne kombinere innvandring og demokrati? Så lenge alle er åpne for å akseptere andres livssyn og ingen prøver å tvinge eget livssyn og levesett på andre, burde det gå bra. 

I hvilken grad Norge - og andre land - har et virkelig eller bare innbildt demokrati, kan selvfølgelig diskuteres. Selv heller jeg godt mot den tanke at vi kun har et innbildt demokrati i Norge. Det fordi så mange står utenfor, hva enten de ikke har stemmerett eller (bare) velger å ikke bruke den. 

Regelverket er også innrettet slik at det ikke bare er for hvem som helst å skulle forsøke å endre det. Heller ikke for politikere. Selv om Norge ikke er medlem av EU, synes vi å være bundet både på hender og føtter i forhold til hva EU måtte bestemme.

Enn videre: Mange mener at de virkelige beslutningene tas av menn med mye penger, altså hinsides Norges storting. Men nå beveger vi oss langt utenfor temaet for dette innlegget. 

Å la mennesker få gå kledd som de vil, er i hvert fall i god demokratisk ånd. 

Kommentar #59

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke vores primære opgave at frigøre muslimske kvinder - det er det derimod at søge at forhindre at islam, f.eks.kvindesynet, breder sig ind i vores kultur og at forholde os negativt til de udtryk for supremacistisk begrundede ekspansionsplaner, der ligger i en del muslimske ytringer og adfærd, herunder hijab, niqab og burka.

Som kvinne har jeg alltid følt ansvar for å hjelpe muslimske kvinner (og menn) til å frigjøre seg selv fra tradisjonenes åk. Det vil si arrangerte ekteskap (tvangsekteskap) og retten til å kunne være den de vil være. Jeg har ved mang en anledning anklaget norske kvinneorganisasjoner for ikke å ville ta tak i problemstillingene hva angår muslimsk ungdom bosatt i Norge. 

På slutten av 1990-tallet jobbet jeg sammen med muslimsk ungdom og fikk et innblikk i deres verden som jeg normalt ikke ville ha trodd på, dersom jeg ikke hadde erfart det selv. Mitt forhold til muslimer og islam er derfor ikke betraktet fra noe olympisk hold, snarere fra samfunnets bunn. 

Det er gått noen år siden den gang. Blant annet har flere muslimske jenter (og gutter) tatt høyyere utdannelse, de er å se i mange populære yrker. Ikke alle er like opptatt av religion. De er hva vi vanligvis kaller søndags-kristne. Og på samme måte som nordmenn (flest) vil gjøre; man er først og fremst norsk. Ikke tilhørende en bestemt tro. 

Jeg benekter ikke at islamise er farlig. Snarere tvert i mot. Spørsmålet er hva vi skal ta tak i. Og hvorfor.

Kommentar #60

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du udtaler dig som du gør, fordi du er kulturkristen.

Du skulle bare ha visst - bestemor og satanisst. Javisst!

Kommentar #61

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Mannfolkene tilpasser seg med dongeri bukse. Hvorfor kan ikke jenter også gå med det. Kanskje du har et svar her. Ja muslimske jenter går også med det. Men hvorfor går noen med niqab?



De fleste muslimske jenter og kvinner går med alminnelige klær, ikke niqab eller burka. Noen av dem går med for oss noe mer eksotiske klær. En del dekker også til håret. Dette gjelder Oslo. 

Hvorfor noen kvinner velger (eller blir tvunget til) å gå med heldekkende plagg, vet jeg naturligvis ikke. Jeg vil imidlertid anta at en del muslimske unge jenter og kvinner velger å dekke til håret for å vise at de er muslimer og ikke redde for å vise at de er det. Altså helt frivillig. Delvis som en reaksjon mot islamofobi. 

Selv har jeg ingen sans for forbud. De fører ofte til tilspissede situasjoner. Norske muslimske kvinner legger fra seg niqaben, burkaen og hijaben når de er modne for det. Deretter bruker de plaggene der det er naturlig for dem å bruke dem. Jf vår bruk av bunader. 

Selv har jeg helt seriøst vurdert å gå til anskaffelse av en burka. Delvis for selv å erfare om jeg vil få noen reaksjoner - og i tilfellet hvilke. Delvis for å finne ut om det er en grei måte å bevege seg i det offentlige landskap uten å måtte bruke tre kvarter på å style meg først; klær, sminke, frisyre og alt som forfengelige kvinner legger vekt på. 

Kommentar #62

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Knut Lindtner. Gå til den siterte teksten.
Ethvert snakk om integrering blir meningsløst hvis noen mener at deres individuelle rettigheter går foran det soaisle felleskapet.

Nå er det ikke slik at det "tradisjonelle" Norge alltid har vært homogent. Vi har alltid hatt samfunnskalsser og forskjellige yrkesgrupper som aldri har omgåttes hverandre og hvor klesdrakt, omgangstone, økonomi, utdannelsesnivå, smak, toleranse mv har vært høyst forskjellig. Likevel levde alle i et land ved navn Norge. 

Ta bare kongefamilien. Hvor mange i Norge kan skilte med samme økonomi og status? Og hvor norske er de egentlig? Siste skudd på stammen har sågar begynt på en skole der arbeidsspråket er engelsk og elevene fra mange land. Selv synes jeg det kan være fornuftig sett ut fra hvilken rolle tronarvingen skal ha. Men hvor integrert og sosialdemokratisk er det?

Man kan godt leve i samme land, under det samme rammelovverk, uten at man dermed må gå likt kledd, snakke samme dialekt, tenke likt og like de samme bøkene. Ulikhet gir også større sannsynlighet for en bedre håndtering av problemstillinger. Konformitet og ensporing kan være mye farligere.

Det Norge jeg har oppfattet å være statsborger har alltid fremhevet vår norske individualisme, motet til å tale Roma mitt i mot, en bonde på hver haug gir ikke grobunn for kollektivisme osv. 

Kommentar #63

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Marita Synnestvedt. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skulle man ikke kunne kombinere innvandring og demokrati? Så lenge alle er åpne for å akseptere andres livssyn og ingen prøver å tvinge eget livssyn og levesett på andre, burde det gå bra. I hvilken grad Norge - og andre land - har et virkelig eller bare innbildt demokrati, kan selvfølgelig diskuteres. Selv heller jeg godt mot den tanke at vi kun har et innbildt demokrati i Norge. Det fordi så mange står utenfor, hva enten de ikke har stemmerett eller (bare) velger å ikke bruke den. Regelverket er også innrettet slik at det ikke bare er for hvem som helst å skulle forsøke å endre det. Heller ikke for politikere. Selv om Norge ikke er medlem av EU, synes vi å være bundet både på hender og føtter i forhold til hva EU måtte bestemme. Enn videre: Mange mener at de virkelige beslutningene tas av menn med mye penger, altså hinsides Norges storting. Men nå beveger vi oss langt utenfor temaet for dette innlegget. Å la mennesker få gå kledd som de vil, er i hvert fall i god demokratisk ånd.

Demokrati forudsætter et førpolitisk fællesskab - en vilkårlig ansamling af mennesker kan ikke sammen være demokrater. Demokrati indebærer at man må yde afsavn af hensyn til andre og viljen hertil er begrænset af, hvor godt man kender og forstår de andre.

Disse forhold gælder i endnu højere grad for en solidarisk velfærdsstat - noget sådant forudsætter en betydelig grad af homogenitet - noget empirien også viser.

Vores demokrati er idag presset og truet af globaliseringen, som gør at vores eliter ikke længere er afhængige af deres undersåtter, som i processen er blevet frit udskiftelige - hvorfor vi da også bare brutalt tromles af samme eliter - efter verdensfjerne idéer af samme art, som dem du er fortaler for.

Der er tale om mennesker, som forstår meget lidt - lidt som de tåber, der væltede Verden ud i 1.v.k.

De internationale konventioner og EU er en del af afviklingen af demokratiet (et vigtigt formål med EU), som under ingen omstændigheder kan sameksisterer med globalisering.

Ja, det er da klart - globalisering er neoliberalisme og dermed pengenes magt over alt andet. Finanssektoren bestemmer langt mere end parlamenterne, men det er vigtigt at forstå at det er parlamenterne, der har bestemt at det skal være sådan fremover. Det er fordi de tilhører den politiske klasse, som er en del af den globale elite og derfor varetager elitens og personlige interesser frem for vælgernes.

Muslimsk tildækning er ikke 'klæder', de er ummahens uniformer.

Kommentar #64

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Marita Synnestvedt. Gå til den siterte teksten.
Du skulle bare ha visst - bestemor og satanisst. Javisst!

Religion er noget man fødes ind i - ikke noget man selv kan vælge.

Du er som følge af din livshistorie kulturkristen.

Det er alle ateister, herunder satanister, kommunister osv. - det er kristne fænomener.

Kommentar #65

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Marita Synnestvedt. Gå til den siterte teksten.
Som kvinne har jeg alltid følt ansvar for å hjelpe muslimske kvinner (og menn) til å frigjøre seg selv fra tradisjonenes åk. Det vil si arrangerte ekteskap (tvangsekteskap) og retten til å kunne være den de vil være. Jeg har ved mang en anledning anklaget norske kvinneorganisasjoner for ikke å ville ta tak i problemstillingene hva angår muslimsk ungdom bosatt i Norge. På slutten av 1990-tallet jobbet jeg sammen med muslimsk ungdom og fikk et innblikk i deres verden som jeg normalt ikke ville ha trodd på, dersom jeg ikke hadde erfart det selv. Mitt forhold til muslimer og islam er derfor ikke betraktet fra noe olympisk hold, snarere fra samfunnets bunn. Det er gått noen år siden den gang. Blant annet har flere muslimske jenter (og gutter) tatt høyyere utdannelse, de er å se i mange populære yrker. Ikke alle er like opptatt av religion. De er hva vi vanligvis kaller søndags-kristne. Og på samme måte som nordmenn (flest) vil gjøre; man er først og fremst norsk. Ikke tilhørende en bestemt tro. Jeg benekter ikke at islamise er farlig. Snarere tvert i mot. Spørsmålet er hva vi skal ta tak i. Og hvorfor.

Det er rigtigt at de kommunistiske kvindeorganisationer vender det blinde øje til undertrykkelse af muslimske kvinder - det er fordi de er kommunistiske og dermed racistiske, idet de altid vægter race højere end køn, når de to ting konflikter.

Der findes dog demokratiske kvindeorganisationer, som taler muslimske kvinders sag - de modsiges og modarbejdes af de kommunistiske ditto, som frygter at den slags skal virke hæmmende på det indvandringsprojekt, som i vor tid er venstrefløjens hovedprojekt og der de får deres afgørende nye stemmer fra.

Jeg har også arbejdet sammen med og med muslimer og haft mange andre relationer - det med at 'hjælpe imod undertrykkelse' er mildest talt ikke nemt - det kunne jeg fortælle en del triste historier om.

Du kan ikke, på den måde du tror, se, hvad mennesker rummer. Det viser den nyere samtidshistorie. Der er tale om etnocentriske projektioner.

Vi skal tale åbent og ærligt om islam, som vi gør om alt andet, som ikke er under PK-brigadens regimente.

Så enkelt er det - sandheden vil gøre os frie.

Derfor er eliten bange for sandheden og arbejder på at afskaffe ytringsfriheden.

Dér skal vi tage fat...

Kommentar #66

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Er det ikke de kristne som er kultur asatroere?

Eller er virkeligheten litt mer komplisert en du gir utrykk for Ferling?

Kommentar #67

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke de kristne som er kultur asatroere?

Eller er virkeligheten litt mer komplisert en du gir utrykk for Ferling?

Sat meget på spidsen, kan man godt sige det sådan.

På den måde at en kultur, som får en ny religion bliver til noget andet end en anden kultur, som får den samme religion.

Hvad vi 'er', er meget sammensat og flerlaget.

Kommentar #68

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Marita Synnestvedt. Gå til den siterte teksten.
Det Norge jeg har oppfattet å være statsborger har alltid fremhevet vår norske individualisme, motet til å tale Roma mitt i mot, en bonde på hver haug gir ikke grobunn for kollektivisme osv.

Du mangler i katastrofal grad viden om Verden og dens mennesker.

Tror du de er glade for mangfoldigheden nede i Syrien ?

Kommentar #69

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Marita Synnestvedt. Gå til den siterte teksten.
Deretter bruker de plaggene der det er naturlig for dem å bruke dem. Jf vår bruk av bunader.

Du lyder til at have gået så længe på et universitet at du har mistet både kundskaber og tænkeevne.

Dette er en helt og aldeles ugyldig og malplaceret analogi.

Bunad viser lokalt tilhør - muslimsk tildækning er en uniform for en imperialistisk bevægelse, som ønsker at alle i hele verden går ens klædt.

Du lægger dig tæt op ad stalinistisk retorik, hvor man også totalt korrumperer sproget og vender ord og begreber 180 grader.

Kommentar #70

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Muslimsk tildækning er ikke 'klæder', de er ummahens uniformer.

Det kan nok ummahene mene. Men alle klær kan ha flere funksjoner, også heldekkende, i utgangspunktet, religiøse plagg. F eks som en protest, slik mange iranske kvinner gjorde da ayatollah Khomeini vendte tilbake til Iran fra sitt eksil i Frankrike.

Jeg vil ikke utelukke at enkelte muslimske (unge) kvinner i Oslo også bruker heldekkende plagg som en protest og/eller provokasjon.

For øvrig synes jeg det virker noe overfladisk (tøvete) å diskutere muslimske kvinners påkledning, når islamister i hopetall fosser frem i Irak for å danne en egen islamsk stat. I ettermiddag blir det arrangert en demonstrasjon mot denne - samt islamsk ekstremisme - etter initiativ fra to unge muslimske kvinner. Det er volden og fanatismen vi må sloss mot, ikke klær.

Kommentar #71

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Religion er noget man fødes ind i - ikke noget man selv kan vælge.

Det får bli din påstand. Konvertitter forekommer i (nesten) alle religioner. 

Kultur er ikke ensbetydende med homogenitet. Innenfor et rammeverk finnes det subkulturer. Noen vil også alltid stå utenfor, uansett kultur.

Norge har lagt til side sin statsreligion. Vi fødes altså ikke lenger inn i en kristen religion, vi fødes inn i en sosialdemokratisk stat.

Kristen er for øvrig også en paraplybetetegnelse på mange utslag av kristendom, herunder religioner som ikke vil anerkjenne hverandre. Jf mormoner.

Kommentar #72

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Så enkelt er det - sandheden vil gøre os frie.

Helt enig. Bare vi kan bli enige om hva begrepet sannhet innebærer. 

Kommentar #73

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du mangler i katastrofal grad viden om Verden og dens mennesker.

Der ser du. Så langt er du villig til å godta min versjon av Sannheten

Kommentar #74

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du lægger dig tæt op ad stalinistisk retorik, hvor man også totalt korrumperer sproget og vender ord og begreber 180 grader.

Nå er vi inne på personkarakteristikker, ikke diskusjon av sak. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere