Verdidebatt

Solveig Horne - tilpasset statsråd

Det er de som mener Solveig Horne har forlest seg på Pauli ord om at det ikke bare er lov, men at det til tider er strategisk lurt å være en jøde for jøder og en greker for grekere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingen ting er som venner. Fiender er heller ikke å forakte. En vet hvem en skal sikte på i kampens hete og hva en alltid skal angripe når anledningen byr seg. Lenge har kirken vært en fiende for de homofile. Det er i ferd med å endre seg, fordi stadig flere kristne står fram med støtte til de homofiles sak. Om Kirkemøtet til slutt sier ja til at homofile kan gifte seg i kirken, blir det sikkert ryddet plass til et knippe prester og et par biskoper fremst i homoparaden gjennom Oslos gater. Slik kan det markeres hvem som ble vinnere og tapere i det ideologiske slaget som har vart i flere årtier.

Men det må vel gå en grense for å la fiender plutselig framstå som venner? Nei, mente Bjørgulf Vinje Borgundvaag, daværende rådgiver i Høyre, nåværende statssekretær i Kulturdepartementet. Han fikk arrangørene av homoparaden Europride som toget gjennom Oslos gater i helgen, med på å invitere familie -og likestillingsminister Solveig Horne til å åpne festivalen. Protestene uteble ikke. Kritikerne trodde ikke noe på at Horne hadde blitt en homovenn.

Ved siden av KrF blir Frp sett på som det minst homovennlige partiet på Stortinget. Da Horne ble statsråd, ble hun nærmest regnet som en «homofob», en med manglende toleranse for og vrangforestillinger om homofili. Hun ble herjet med i mediene blant annet for sitt tidligere spørsmål om det er greit at det blir lest «homoeventyr» for små barn.

Horne og Listhaug. Siv Jensen valgte å sende to av sine modige kvinner, Sylvi Listhaug og Solveig Horne, inn i hver sin løvens hule. Det var nummeret før byråkrater gikk i sjokk da de fikk høre at de skulle få en sjef fra Frp. De to ministrene bedyret imidlertid at de var sterkt opptatt at det de hadde fått ansvaret for og at ingen trengte å bekymre seg over at landbruket, likestilling og integrering ikke skulle bli styrket.

Horne og Listhaug valgte imidlertid ulike strategi. Fighteren Listhaug har fått bøndene til å skjelve i kjeledressene og har startet en aldri så liten revolusjon i landbruket. Horne har tilpasset seg og gir ikke inntrykk av å ville snu opp ned på det SV-statsrådene før henne har fått til. Horne mistenkes for å kjøre på to spor som går i ulik retning og for å bedrive en avansert form for dobbeltkommunikasjon. Hun bedyrer at hun er «veldig for» pappapermisjon, men lanserer samtidig en lovendring som gjør det lettere for fedre å snike seg unna noen måneder som «bleieskiftarbeidere» på heltid.

Strever. Horne har, som flertallet av biskopene i Den norske kirke, tatt konsekvensen av at full anerkjennelse av homofiles rettigheter og krav i dag framstår som et testspørsmål på toleranse, demokrati og respekt for menneskers rett til å leve sine liv i tråd med det de opplever som rett og nødvendig for dem selv. Horne strever for å bli oppfattet som en sann og ekte del av den likestillingen hun har ansvaret for.

Da Sylvi Listhaug var byråd i Oslo, sa hun i forbindelse med Skeive dager at hun hadde lite sans for halvnakne folk som danser rundt i gatene. Horne har funnet ut at det er lurt å paradere i Oslos gater sammen med «de skeive» og deres støttespillere. Hun leverer etter forventingene i eget departement og bidrar til å gjøre Frp til et stuerent parti i et flertall av folket.

Horne har tidligere gitt Forsvaret en inkluderingspris der de blant annet berømmes for bruk av hijab og halalmat i kantinene. Det fikk partikollega Christian Tybring Gjedde og andre til å lure på om det hadde klikket for ministeren. Frp mener likestillingsombudet bør fjernes, men i januar tok Horne til orde for at ombudet burde få større makt til å slå ned på lovbrudd. Som stortingsrepresentant gikk Horne imot støtte blant annet til homomagasinet Blikk og tilsvarende tiltak og uttalte i den forbindelse at «transpersoner hører hjemme under pasientlovgivningen». Som statsråd bevilger hun penger til dem hun tidligere vendte tommelen ned for.

Knapt noen møter seg selv så ofte i døra som politikere. Horne har funnet ut at det lureste er å forsøke å være en jøde for jødene og en greker for grekerne så godt det lar seg gjøre. Hun har skuffet de som trodde hun orket å være en jøde for grekerne.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 1. JULI 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt