Verdidebatt

Et større "pinsekarismatisk nettverk"

Jeg har flere ganger tatt til orde for en utvidet “pinsekarismatisk bevegelse”, gjerne med et nytt og samlende navn. Et slikt nettverk kunne inkludere både “frie venner” og fritstående menigheter og bli en enda større åndelig kraft i landet vårt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Pinsebevegelsen er inne i en positiv utvikling. Lederrådets evne til å tenke visjonært og målrettet samtidig som det åpnes for et mangfold av menigheter er bra, og vi ser konturene av en bevegelse som kan bli en plog i landet, med både spiss og bredde, tydelighet og romslighet.

Samtidig har det fra pinsehold vært spekulert i om både "De frie Evangeliske Forsamlinger" og Oslo Kristne Senter går med tanke om å bli en del av pinsebevegelsen.  Pastoren i OKS, Thomas Åleskjær, har sagt at dette ikke er aktuelt. 
Det er selvsagt viktig at den enkelte menighet og lederskap selv får definere hvor de står og hvor de er på vei. Jeg er overbevist om at ulike forsamlinger og lederskap vil gå den veien de kjenner er rett for dem, i gode relasjoner med andre menigheter og bevegelser.

Når Korsets Seier for en tid siden skrev om forsoning med “De frie venner” mer enn 100 år etter Norqvelle og Barratt, oppleves det litt kunstig. Vi har hatt et utmerket samarbeid med “de frie venner” i byer og bygder over hele landet i mange tiår, ikke minst i fellesmøtesammenheng. Hvis “De Frie Evangeliske Forsamlinger” skulle ønske å bli en del av pinsebevegelsen, tror jeg det er viktig at det handler om en framtidsrettet visjon for menigheter, by og land, mer enn å rydde opp i gamle misforståelser som nye generasjoner ikke engang kjenner til.

Karismakirken i Stavanger knyttet seg til Pinsebevegelsen i 2010 etter å ha vært en frittstående karismatisk menighet siden 1992. Mens jeg fortsatt var hovedpastor i menigheten, ble det klart for meg at vi behøvde å være en del av et større nettverk. Vi hadde gode relasjoner nasjonalt med en rekke pinsemenigheter og frittstående forsamlinger, og lokalt med byens ulike kirker. Personlig ble jeg invitert inn i pastorfellesskapet blant pinsevennene i Rogaland flere år før vi bestemte oss for å blir en del av bevegelsen. Det er alltid positivt når relasjon kommer foran organisasjon.

Vi samtalte åpent i lederskapet i Karismakirken om betydningen av nettverk, og hadde flere alternativer oppe til vurdering, etter hvert også i samråd med ham som skulle bli neste hovedpastor. Konklusjonen ble pinsebevegelsen, noe menigheten tok godt imot det, selv om store deler av vår forsamling på den tid hadde liten eller ingen bakgrunn i bevegelsen.
Beslutningen om å tilknytte oss Pinsebevegelsen var ikke var motivert ut fra "rotløshet" eller "lengsel etter å komme tilbake", men ut fra hva vi tror er det beste med tanke på framtiden!

Jeg har flere ganger tatt til orde for, i den kristne dagspressen, en stor og samlende "pinsekarismatisk bevegelse", gjerne med et nytt og samlende navn. Et slikt nettverk kunne inkludere både "frie venner" og kanskje andre bevegelser, og de fleste av de frittstående menighetene som måtte ønske det. Sammen kunne dette bli en åndelig kraft i landet vårt. Jeg ser mulighetene til og konturene av dette i dagens pinsebevegelse.

Likevel, hvis alle nye må kalle seg pinsevenner eller pinsemenigheter og gå inn under en relativ trang historisk eller teologisk paraply, blir dette vanskelig for noen. Samtidig er den forskjell som det tidligere har vært mellom f.eks "de frie venner" og Pinsebevegelsen, eller Oslo Kristne Senter og Pinsebevegelsen, ikke større enn den variasjon som i dag finnes innenfor bevegelsen og som det bør være rom for.

Uansett er ikke dette tiden for å blankpusse våre særegenheter og tradisjoner, men behovet er åpne, utadvendte og inkluderende menigheter og nettverk som står sammen i alt sitt mangfold for å gjøre Jesus synlig i landet!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt