Tyskland har Europas frieste debatt

Statsbesøket denne uken kommer fra et land som har Europas frieste debatt. I tyske aviser og på nettsider går diskusjonen for fullt, og det er knapt noen kveld det ikke er et debattmøte i Berlin. Der bryter skarpe meninger mot hverandre. Tyskerne liker dette, selv om det kan gå ganske hett for seg. Og på mine stamkneiper fortsetter diskusjonen etterpå.

Alt debatteres, også innvandringspolitikken som for mange er en heit potet. For noen år siden kom sosialdemokraten, den tidligere finanssenator i Berlin, Thilo Sarazzin, med en brannfakkel av en bok. Sarazzin gikk til frontalangrep på den tyske innvandringspolitikken til tross for at den kanskje har vært den mest vellykkede i Europa. Han mente samfunnet sydde puter under mange innvandrere i stedet for å stille krav.

Sarazzin overdrev etter min mening, og sosialdemokratene distanserte seg fra ham. De fryktet at hans tanker skulle stimulere fremmedfiendtlige holdninger og at Tyskland skulle få slike tilstander som i Østerrike. Men det skjedde ikke. Sarazzin ble ingen tysk Jørg Haider.

Nå er det kommet en ny brannfakkel av en bok, og den gjør norsk innvandringsdebatt til en høflig søndagsskole i sammenligning: Jeg skriver om Akif Pirinccis Deutschland von Sinnen. Han retter voldsomme angrep på kvinnebevegelsen, de homofile og innvandrerne og bruker et språk som er mye sterkere enn Sarazzins. En voldsom skjennepreken, kalte kulturredaktøren i Frankfurter Allgemeine Zeitung, Jürgen Kaube, boken som er full av æreskrenkelser og utskjellinger. Et vulgært rennesteinsspråk, mente Kaube.

Princci smeller altså til mot det han mener er en helt ukontrollert innvandring, et omfattende trygdemisbruk, alt for generøse subsidier og at skattenivå som rammer middelklassen, mens de superrike og toppbedriftene går fri.

Die Zeit og Der Spiegel er begge meget negative i sin omtale, men det førte bare til at salget økte, og boken er nå på bestselgerlistene. Og i spaltene og på nettsidene debatteres den intenst. Noen meget få anmeldere, blant andre kulturredaktør Michael Klonovsky i Fokus, som er Der Spiegels rival, mener Akif Pirincci har truffet riktig når han kritiserer tyskerne for å dyrke kvinner, homofile og innvandrere.

Pirincci blir beskyldt for å være høyreekstremist og islamofob, det vil si at han hater muslimer. Men det interessante er at Pirincci ble født i Istanbul og kom som åtteåring til Tyskland, altså en innvandrer. Han er i dag ateist, ikke troende muslim.

Pirincci har fått tilnærmelser fra partier på ytterste høyre hold så vel som fra AfD – det populistiske miljøpartiet, men vil ikke ha noe med partipolitikk å gjøre. Den politiske venstresiden har han bare forakt til overs for. Og der har han et poeng. Når uredde og islamske kvinner har brutt med familien og det muslimsk-konservative miljøet og er blitt truet med såkalt æresdrap, har de fått liten støtte fra feministene på venstresiden. Det har vi delvis kunnet registrere også i Norge.