Legedekningen i kommunene er for dårlig

Vi har mange gode institusjonsleger som brenner for pasientene sine og ivaretar pårørende gjennom god informasjon.

Med sin faglige innsikt er de også til stor nytte gjennom internundervisning og veiledning av personalet.

Det store problemet som sykepleiere ofte opplever er at det er for få av dem, slik at de ikke har mulighet for å dekke opp hele døgnet og alle helger. Og hva gjør man når en pasient blir akutt syk utenfor legens arbeidstid og ingen lege har "bakvakt"? Jo, da ringer man den lokale legevakten.

Det er ikke greit for noen. Ikke for pasienten som kanskje kunne vært spart for en sykehusinnleggelse. Ikke for sykehusene som er overfylte fra før og bare kan tilby korridorplass. Ikke for sykepleieren som ikke har andre å rådføre seg med. Ikke for legevaktslegen heller som har hendene fulle med lokalbefolkningens helseproblemer. Og slett ikke lokalbefolkningen som risikerer å vente 5 - 6 timer på å komme inn til legen, fordi han betjener samtlige sykehjem i tillegg.

Kommuner med trang økonomi tenker sparing og at det viktigste for pasientene er pleie og omsorg, helst så billig som mulig...

I samhandlingsreformens tid tenker jeg at kommunene må ta seg råd til å styrke fagligheten og tilgjengeligheten. Så får de spare på andre områder. Kanskje er det en administrasjon som kan slankes? Kanskje skal man se på effektiviteten til lederne på de ulike plan?

Dette er et hjertesukk som jeg håper en politiker eller fler hører og gjør noe med.