Per Søetorp

101

Kan bønn om penger alene berge kristen-TV?

Der det eksisterer et bevisst misforhold mellom inntekter og utgifter, eller mellom hva som forventes og hva som faktisk produseres, er det svært ofte et tegn på at det er selve tankegangen bak som er uholdbar.

Publisert: 5. jun 2014

Kanal 10 er i krise. Telenor har varslet svarte skjermer for kanalens sendinger dersom ikke en million kroner i forfalt linjeleie blir betalt innen imorgen. Dette er imidlertid ikke første gang alarmklokkene kimer. Helt siden starten for drøye 3 år siden har kanalen kjempet for sin eksistens.

Dette har medført at det er seerne som har fått unngjelde.  Selv om frivillige gaver kun utgjør 30-40 prosent av inntektene, har en uforholdsmessig stor del av kanalens 24 sendetidstimer bestått av pengetigging, kollektprekener og innstendige oppfordringer til seerne om å bli «mediemisjonærer», støttepartnere og givere som kan bidra med store eller små beløp. Enda mer tid har gått med til opplesning av hvem som har gitt hvor mye på direkten, og om hvor fint og flott alt kommer til å bli bare man får inn nok penger og kommer seg «over kneika». Om du «høyer» ditt månedsbeløp til kr 500 får du to bøker i premie. Om du gir en tusenlapp får du et par CD-plater på kjøpet...

Problemet har syntes å være at den ene «kampanjeuka» etter den andre har kommet og gått. Snart har det notoriske pengemaset prosentuelt overskygget alle andre programinnslag på kanalen, som forøvrig heller ikke stemmer overens med den offisielle oversikten. De sistnevnte har stort sett bestått i sang-og musikkopptredener i studio under heller amatørmessige lyd-og bildeforhold. Med få unntak har det hele stort sett båret sterkt preg av mer eller mindre tilfeldige og dårlig planlagte programmer, med svært begrenset representasjon av Norges mangslungne og rikholdige kristenliv. En daglig leder med svensk-sunnmørsk blandingsdialekt og en kristenpopsyngende TV-predikant har i seg selv med all respekt å melde ikke vist seg å være tilstrekkelig for å drifte en hel TV-kanal 24/7. Ei heller kan det ha hjulpet særlig at den svenske kanaldirektøren nylig så seg desperat nødsaget til med gråtkvalt stemme å oppfordre sine norske seere til å gi, når den samme direktøren har satt igang parallelle TV-prosjekter med store etableringskostnader i både India og Tyskland. Kan man muligens ha gapt over mer enn man kan tygge og fordøye samtidig?

Nå skal det selvsagt bemerkes at det ikke alltid er så lett å være liten. Det andre store kristne TV-alternativet på landsbasis, TV Visjon Norge, har mye større ressurser og kapasitet til rådighet. Derfor har de også vist større evne til å engasjere og samle kristne på bredt plan, til tross for mange andre tvilsomme og kritikkverdige forhold. Men det alene bør imidlertid ikke være noen god forklaring for Kanal 10 til hvorfor programlederne i stor grad har tydd til timelang sofaprating med seg selv i sentrum, og der man lett kan få inntrykk av at man fremfor noe nyter å høre sin egen stemme tone ut til seerne. «Gubbe-TV» har vært brukt som et treffende karakteristikum for kanaler der programlederne intervjuer hverandre til det kjedsommelige og selv figurerer som både talkshow-verter, artister og vekkelsespredikanter.

Etter snart 3 år på den norske eteren vil nok mange si at den nye svenskeide rikskanalen dessverre ikke har levd opp til ambisiøse spådommer og forventninger om å levere kristne kvalitetsprogrammer som samler og engasjerer. I stedet har man valgt å fokusere på krisetiltak og brannslukking i form av innsamlingsaksjoner til seg selv på direkten. Det er dette som dessverre nå har vist seg å være selvdestruktivt for kanalen, ikke langsiktig og formålstjenlig.

For noen dager siden overhørte jeg et program med den amerikanske TV-psykologen Dr.Phil, der følgende visdomsord ble servert til folk i økonomisk krise: You can`t solve a money problem just by getting more money! Poenget var at der det eksisterer et bevisst misforhold mellom inntekter og utgifter, eller mellom hva som forventes og hva som faktisk produseres, er dette svært ofte et tegn på at det er selve tankegangen bak som er uholdbar. Uansett hvor mye penger tiggeren på gata får mellom hendene til disposisjon, vil resultatet fort bli det samme etter en tid. Det kreves nitidig strategisk planlegging og hardt arbeid for å utvikle et potensiale til noe mer enn ønskedrømmer.  Samtidig må man kjenne sin egen begrensning og tenke:  Less is more - bedre med en fugl i hånda enn (kanal) 10 på taket..

Jeg tror at dette lett kan overføres til kristen-TV:   Dersom man ikke over tid har vist evne til å lage kvalitesprogrammer som folk er interesserte i og som har gjennomslagskraft utover den lille hvite flokk, vil støtten utebli. Det er ingen tvil om at det finnes mange mennesker med store økonomiske ressurser der ute og som er interesserte i å investere i kristne kvalitetsprogrammer. TV Inters programmer med Egil Svartdahl på TV2 er et godt eksempel på dette. Men å bla opp millionbeløp up-front til et privateid, karismatisk drømmeslott-TV som til nå har vært mest kjent for sine maraton-kollekter og tiggekampanjer, og som attpåtil blir sendt i reprise dagen etter, er det vel ikke så mange forstandige økonomiske disponenter med respekt for seg selv som er villige til?

Men hvorfor så passiv og negativ da? Har man ikke tro på Gud og at Han kan gjøre under? Har man ikke tro på vekkelse og at en million nordmenn vil bli frelst, bare denne kanalen blir tilført friske penger fra giverne? Etter mitt syn blir slike utsagn lett å kaste blår i øynene på godtroende folk, samtidig som man legger dårlig samvittighet over på de som skulle være kanalens målgruppe. Som tidligere programdeltaker og aktør på Kanal 10 opplever jeg det som et patetisk og trist skue når kanalens programledere gjennom timelange seanser nøder sine seere om å berge dem fra en situasjon som kanalen strengt tatt har satt seg selv i, med insinuasjoner om at dette heretter er seernes ansvar å betale regningen. Slik kommer man lett i skade for å rette baker for smed.

Personlig ønsker jeg alle mine venner i Kanal 10 det aller beste, og er ikke i tvil om at de har de edleste motiver og intensjoner. Men dette er en tendensiøs utvikling jeg som bidragsyter ikke lenger ønsker å være bekjent av eller identifisert med. Videre må man ha lov til å spørre seg: Hva må ikke folk flest tenke rundt om i de tusen hjem, når man opplever en slik uverdig forestilling rulle over skjermene uke etter uke, måned etter måned, år etter år? Er ikke dette mer egnet til å skyte seg selv i foten og undergrave den tilliten og troverdigheten man så sårt er avhengige av på lang sikt?

Mitt syn på TV er at det i seg selv er et kraftfullt, men likevel nøytralt audiovisuelt medium.  Kristent eller ei: TV kan aldri gjøre annet enn å reflektere et speilbilde av en virkelighet som allerede eksisterer. TV kan altså ikke skape noe mer magi for seerne enn det som allerede finnes bakom kameraene. I min verden blir det derfor naivt å tro at såkalt kristen-TV skal skape vekkelse rundt om i hjemmene, med en utopisk forventning om at Gud skal påvirke folk til noe gjennom dette mediet som ikke ellers skjer gjennom direktekontakt med kristne menigheter og enkeltpersoner. Noe annet ville være å undervurdere vanlige folks dømmekraft. Når det så i tillegg koster mer enn det smaker, og må tåle å bli betraktet mer som en økonomisk merbelastning enn konstruktiv velsignelse, er det all grunn til å spørre seg om en slik kanal virkelig har livets rett og fortjener å bli savnet. Den som lever imorgen får kanskje se...

1 liker  
Kommentar #1

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Hei Per

Man kan heller spørre om dette er Guds vilje og drive slike kanaler, og om dette er av den Hellige Ånds kraft og ledelse. Hadde det vert det så hadde man sluppet å bruke tid på tigging,og masse andre ting som har med det verdslige å gjøre,men istedet kunne man ha forkynt det sanne evangeliet,om frelse fra fortapelsen, og blodet som renser oss i fra synden. omvendelsen er kraften til friheten i menneskenes liv. Dette er viktig for de som leder slike kanaler å forstå, i egen kraft skjer det svert lite. I menneskeilig kraft SÅ VIL KANALENE ALDRI BESTÅ, For uten ledelse og styrelse fra Ånden så vil det bli til intet. Derfor må de søke i bønn og overgivelse på veien videre, ellers så vil lyset slukke for godt disse kanalene. Ord er ikke nok, Gus kraft er den drivkraft som får ting til å forandre rettning. Godt å se at du tar tak i dette.

Ha en fin dag Per:)

mvh

Rune 

Kommentar #2

Tommy Surland-Hansen

0 innlegg  196 kommentarer

Deja vú...

Publisert over 7 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Etter snart 3 år på den norske eteren vil nok mange si at den nye svenskeide rikskanalen dessverre ikke har levd opp til ambisiøse spådommer og forventninger om å levere kristne kvalitetsprogrammer som samler og engasjerer. I stedet har man valgt å fokusere på krisetiltak og brannslukking i form av innsamlingsaksjoner til seg selv på direkten. Det er dette som dessverre nå har vist seg å være selvdestruktivt for kanalen, ikke langsiktig og formålstjenlig.

Du tar opp mange problemstillinger her, jeg vil gjerne bidra med litt historikk i tillegg.

Pengeinnsamling via Tv-en strekker seg langt tilbake i USA, i Norge begynte det vel tidlig på 90-tallet da det ble åpnet for lokal-tv-sendinger i Oslo-området. De første jeg husker var New Hope Channel, drevet av Hans Bratterud og New World Channel, med frontfigurer som Henry Kransberg og Erling Ilsøe-Nilsen (som snakket en, for meg, ubegripelig norsk/dansk).

Det var da som nå stort fokus på å gi penger for kanalens drift. Minner som sitter godt er Bratterud med en bunke bønnebegjær i den ene handa og regninger i den andre. Detaljert ble det opplyst om regningenes størrelse, som tok for seg alt fra linjeleie, til kamera, drift og varm lunsj til medarbeidere. Mindre og mindre tid til programmer for "sjelers frelse", og mer og mer tid til brennende innlegg om å gi til "Guds sak"...

En dag jeg husker spesielt er at en glad Bratterud kunne fortelle sine seere om at det nå hadde løst seg. En anonym innringer hadde profetert om en gave på 13 millioner i løpet av kort tid. I beigeistring og i full tro løp man så ut og kjøpte inn (på krita) nytt kamerautstyr og miksebord. Da det ikke kom noe penger, ble dette kroken på døra for hele kanalen. 

New Hope channel drev, i rettferdighetens navn, også med hjelpesendinger, bl.a til Romania. Jeg kunne med selvsyn se, da jeg på den tiden jobbet på Sunnaas Sykehus, at gammelt utstyr som feks sykesenger og operasjonsbord, ble hentet og kjørt til sykehus der nede. Dette stod det respekt av.

Men for det meste dreide det seg også her om "å være lydig", som alltid er synonymt med å gi penger til kanalen. Felles for kanalene nevnt her var ustanselige pengeproblemer. Og frem til i dag er trenden den samme. "Dette er Guds plan, Guds ønske, Guds vilje, så dette må du bidra i." Kanaler har kommet og gått, uten å sette spor etter seg, og uten å bidratt med flere "sjeler", hvertfall ikke som monner.

Så jeg følger opp det du spør om, Per, er kristen-tv noe Gud virkelig ønsker? For han har ikke satt av mange kronene til det i virker det som, det er helt avhengig av følelsladet, manipulativ tigging...

Videre setter jeg spørsmål ved ønskede resultater. Etter 30 års drift (over 10 år for VisjonNorge alene) er det ingen øking i antall medlemmer i norske menigheter. Og når Visjon Norge satte igang sitt apparat for å få partiet De Kristne på banen, ble det magaplask med kun 0,6 % av stemmene. Så en digresjon er om Gud ønsker dette partiet i det hele tatt også...

Jeg kan ikke fri meg fra å tanken om at alle disse pengene som er gitt i mange år, som istedet er gått rett til telenor, kunne blitt brukt mye bedre som hjelp til trengende, og man hadde frigjort mange mennesker til å bidra istedet for å sitte timesvis i studio eller på call-senter...

Da hadde kanskje folk ellers lurt på om Gud hadde ne finger med i spillet hos disse uselviske, hjelpsomme menneskene med altfor mye fritid...

Kommentar #3

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Ingen garantier

Publisert over 7 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
det er helt avhengig av følelsladet, manipulativ tigging...

Hei Tommy

Jeg er også såpass gammel at jeg var med på den første lanseringen av kristen-TV i Norge, med det klingende navnet "European Broadcasting Network" så tidlig som på midten av 80-tallet.  Som ungdomspastor i OFK den gangen var jeg vitne til hvordan syv-åttesifret ubetalt gjeld var med å senke ikke bare kanalen, men også etter hvert hele menigheten og inntektsgrunnlaget for denne basert på trofaste givere.  Millioner av giverkroner gikk rett ned i det store, svarte mediasluket.  Siden den gang må jeg innrømme å ha hatt en noe ambivalent holdning til kristen tigge-TV - ikke minst når jeg selv har vært profilert aktør gjennom ulike programmer.

Det er egentlig hele mitt poeng:  En seriøs kristen TV-kanal bør ikke og skal ikke være avhengig av følelsesladet, manipulativ tigging.  Det burde være et vel gjennomtenkt programkonsept i bunn, med velfundert økonomisk støtte fra investorer som kan borge for en fortsatt kvalitet i alle ledd.  Dersom man setter vogna foran hesten, blir det vanskelig å dra lasset etter hvert.  Da må det jo være bedre heller å vente til man har fått alt på plass, i stedet for å legge ansvaret over på seerne i etterkant.  Som et ordtak sier:  Bedre å sale før man rir, enn å ri før man saler.

Nå har jeg fått med meg at Kanal 10 har fått betalt den forfalte regningen og avverget den umiddelbare krisen.  Det er jo flott.  Imidlertid blir det forkynt for seerne at neste regning forfaller allerede den 15.juni.  Dersom man til da ikke har fått rekruttert et visst (høyt) antall faste støttepartnere, står man like langt.  Sommerferien står også for døren. Mitt spørsmål er da om giverne egentlig har noen som helst garanti om å få valuta for pengene, dersom det likevel skulle bli svarte TV-skjermer om kort tid.  Da satser man helt og holdent på eget ansvar og med urovekkende lave odds.

Det at man har moral til å gamble med giveres midler på den måten, gir meg faktisk assosiasjoner til tvilsomme spekulasjonsfond med høy tapsrisiko.  Dette bør seerne gjøres oppmerksom på før man deler generøst av sparekontoen sin.

Kommentar #4

Tommy Surland-Hansen

0 innlegg  196 kommentarer

Sånn man vil ha det?

Publisert over 7 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Dette bør seerne gjøres oppmerksom på før man deler generøst av sparekontoen sin.

Jeg tolker stillheten og fravær av debatt på dette innlegget som om kristen-tv slik det fremstår idag, er slik kristenfolket vil ha det.

Amatørmessig, selvfokusert, pengemasende og samvittighetsmanipulerende og uten garantier for hverken penger eller sjeler.

Da blir min profeti et fortsatt evig pengejag og mas fra den kanten av media-Norge og et stadig rikere Telenor...

Kommentar #5

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Trolig feiltolkning

Publisert over 7 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tolker stillheten og fravær av debatt på dette innlegget som om kristen-tv slik det fremstår idag, er slik kristenfolket vil ha det.

De alltid tilstedeværende "pengesendingene" fra de norske kristne TV-stasjonene vitner om at de kristne IKKE vil ha stasjonene slik det framstår i dag. Bønnene til seerne om å bli partnere hadde vært helt unødvendige dersom flere av stasjonenes sendinger hadde holdt mål (selv om en god del innkjøpte programmer etter min mening gjør akkurat det). De som arbeider i kanalen gjør åpenbart sitt aller aller beste og yter langt over hva man kan forvente, men å lage TV er så utfordrende og krevende at det kreves helt andre ressurser enn det som faktisk finnes på "markedet". Det er allerede to aktører i markedet som har kastet inn håndkledet, begge med ubetalte regninger på mange millioner.

Det er ikke bare kristen-TV som møter veggen her. Forrige dagen la den sekulære Kanal 9 seg på rygg. Årsak: For få seere.

Gjelden til Kanal 10 på 1-2 millioner er i utgangspunktet en bagatell for kristenfolket i Norge. Ingen bør mistenke kanalens folk for å sløse med penger heller. Blant kristenfolket finnes det store penger. Enormt mye penger. Se bare på alle millionene vi bruker hvert eneste år på reiser til Israel. Eller på stevner. Til bøker, CD og DVD. Og ikke minst til ytremisjon. Tilsammen mange hundre millioner.

Jeg er derfor ikke helt enig med argumentasjonen til Nils-Johan Thorsell som hevder at Jan Hanvold, Erik Erikson og Börje Claesson har klart det som pinsebevegelsen aldri klarte - å etablere en 24/7 kristen TV-kanal. Det er kanskje mulig at pinsebevegelsen har fulgt Jesu råd om å regne på byggekostnadene først, og funnet ut at kristenfolket egentlig ikke trenger en egen TV-kanal. Eller at ikke mange nok vil ha det.

Kanal 10 opplyser at de regner med 100.000 seere på kveldsprogrammet. Visjon Norge sier at de har 150.000. Tallene er selvsagt omtrentlige, men 250.000 seere om kvelden? Et av TV3s flaggskip Robinson-ekspedisjonen hadde kun 288.000 seere på en av sine premiereåpninger og programmet "Det blir bedre" hadde kun 94.000.

Finnes det så en norsk Kanal 10 1. september? Og er den virkelig "kommet for å bli?"

Her er det bare å si: "Hjelp min vantro". Og tro versus virkelighet er en krevende øvelse.

Kommentar #6

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Alternativ tolkning

Publisert over 7 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tolker stillheten og fravær av debatt på dette innlegget som om kristen-tv slik det fremstår idag, er slik kristenfolket vil ha det.

Leif Gullberg og Tommy Surland-Hansen snakker tydeligvis litt forbi hverandre.

Førstnevnte har sannsynligvis rett i at «.."pengesendingene" fra de norske kristne TV-stasjonene vitner om at de kristne IKKE vil ha stasjonene slik det framstår i dag». Men sistnevnte har et helt annet poeng: Hvorfor unnlater kristenfolket å ta tak i debatten om dette, som burde være høyaktuelt stoff i disse dager? Den øredøvende stillheten og fravær av debatt rundt dette kan vitne om en oppsiktsvekkende likegyldighet.

Når VD-redaksjonen i stedet velger å fremheve innlegg om OL i Oslo, Forholdismen og Handlerismen etc. er dette for meg tydelige signaler om hva man betrakter som verdidebattaktuelt...

Igår mottok jeg en mail fra en frivillig medarbeider i Kanal 10, som takket meg for at jeg våget å uttrykke det som mange mente og stod for. Men selv ville denne medarbeideren ikke ytre sin mening om dette i offentlighet.  Hvorfor? Årsaken er innlysende – og skremmende: Ytringsfriheten i den pinsekarismatisk verden er svært begrenset. Istedet for åpenhet og ydmyk erkjennelse, råder frykt og frustrasjon blant folk som er redde for å bli oppfattet som «negative», «kritiske» og på kollisjonskurs med lederskapet.  Slikt kan fort få uønskede konsekvenser.

En slik kultur mener jeg kristne TV-kanaler ikke på noen måte har råd til å leve med. Ihvertfall ikke når situasjonen er så kritisk som den faktisk fremstår.

Kommentar #7

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Nye opplysninger..

Publisert over 7 år siden

"Kristen TV-kanal meldte om krise i oppgangstider" er overskriften Vårt Land valgte etter at journalist Alf Gjøsund gjorde intervjuer med hovedaktørene i norske Kanal 10.

Daglig leder Rigmor Holst kan opplyse om at "kanalens økonomi er solid" og "situasjonen er kjempebra".

Svenske Ruben Agnarsson opplyser at kanalen er bærekraftig og at konkurs er utelukket.

Behovet for et mirakel var borte, og påstanden er fjernet fra nettsidene.

Virkeligheten er altså ikke helt i samsvar med det inntrykket man fikk under maraton-uken på kanalen og krisebrevet fra Edward John.

Kanalen bør kanskje gå ut å beklage at de ikke var helt presise i sin bønn til seerne om økonomisk hjelp. Vi kristne er et tilgivende folk, men heller ikke vi liker følelsen av å bli lurt - aller minst når det gjelder penger.

Nye regninger skal betales senere i år, og de kan kun bli betalt dersom trofaste givere ikke sitter igjen med følelsen av å være nyttige idioter. For mange av sendingene fra kanalen har sin absolutte berettigelse.

1 liker  
Kommentar #8

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Et lettlurt folk?

Publisert over 7 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
Vi kristne er et tilgivende folk, men heller ikke vi liker følelsen av å bli lurt - aller minst når det gjelder penger.

Jeg sitter iblant med en følelse av at enkelte kristne ministries stiller minimale krav til sannhetsgehalt i påstander og informasjon som blir servert i all offentlighet.  Det hele er omtrentlig, sånn cirka, og gjerne litt overdrevet.  Dersom noen så stiller undrende eller ransakende spørsmål rundt dette, blir det ansett som et "angrep" og karakterisert som "negativ kritikk".  Daglig leders svar til VLs journalist vitner om nettopp slike holdninger, som jeg i det lengste hadde håpet var et tilbakelagt stadium fra karismatikkens primærfase.  Så feil kan man altså ta.

Jeg fulgte selv den siste direktesendingen forrige fredag kveld på Kanal 10, der det tydelig ble sagt og sogar vist på skjermen at man hadde samlet inn i underkant av 500` kroner.  Da hadde maratoninnsamlingen pågått i to uker.  Påstanden om at man skal ha samlet inn en hel million på tre dager kan vel derfor ikke stemme helt?  Når det så i tillegg kommer informasjon om at det faktisk ikke har vært noen krise for kanalens eksistens i det store og hele, samtidig som man har nødet seerne om å gi for å berges fra svarte skjermer,  sier vel dette også sitt om troverdigheten..

Det virker nesten som om man spekulerer i kristnes troskyldige naivitet, samtidig som at man tvinges til å tro at kanalens programledere mener at seerne må ha pengemaset inn med teskjeer for å bli oppfattet.  Det hele blir så fordummende at det dessverre også går ut over andre mer positive programinnslag, som forøvrig også er i klart mindretall.  I det store og hele undergraver man på denne måten sin egen seriøsitet, og plasserer seg selv i en marginal kategori for spesielt troskarismatisk interesserte.  Det synes jeg er en trist utvikling for kristne seere og støttepartnere, som ut ifra forespeilingene muligens hadde sett fram til noe mer allment oppbyggende enn stereotyp sofapreken-TV med høy reprisefaktor.

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere