NHOs bløff om "mastersyken"

De siste dagene har det blitt ny diskusjon om den såkalte «mastersyken».

Bakgrunnen er at leder og nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO) sendte ut kronikken «Mastersyken er en myte». NHO tok dagen etter kraftig til motmæle i replikken «Mastersyken må ikke avfeies»

Det som i korthet ligger i begrepet «mastersyken» er som kjent den store lanseringen NHO for noen måneder siden gjorde av sitt såkalte kompetansebarometer, en undersøkelse som etter det NHO selv presenterer «kartlegger bedriftenes behov for kompetanse i dag og fem år frem i tid». Der gikk NHO ut med at de nå mener det tas alt for mange mastergrader i Norge, og brukte undersøkelsen til å begrunne sitt syn.

Skal vi kjøpe det NHO forsøker å selge inn? Det kan synes som om en god del bedriftsledere gjør det.

NHO sier følgende om undersøkelsen på sin nettside: «17000 av NHOs 23 000 medlemsbedrifter er spurt i denne undersøkelsen og 5300 har svart. Undersøkelsen, som er gjennomført av NIFU gir et godt bilde av kompetansebehovet hos NHOs medlemsbedrifter». Dette høres overbevisende ut.

Men når vi går litt mer inn i hva slags «forskning» dette egentlig er snakk om, blir det rett og slett en skremmende påstand. Jeg vil faktisk karakterisere det som ren bløff.

NHO kan nemlig selv fortelle oss at denne undersøkelsen ble sendt ut på e-post, og at over 1000 av lederne svarte i løpet av kun et døgn.

Det er altså snakk om en kvantitativ spørreundersøkelse. Denne typen prekodede spørreundersøkelser kan ofte lure oss alle til å tro at svarene gir harde fakta. I tillegg presenteres undersøkelsen tungt med stort presseoppbud, noe som gir den et skinn av å være anerkjent og valid forskning.

I virkeligheten har man i akkurat denne undersøkelsen, så langt jeg kan forstå, ikke snakket direkte med en eneste bedriftsleder.

Som forskningsdesign blir dette selvfølgelig en meget problematisk tilnærming til et så viktig tema som kunnskap og utdanning. Spesielt når en rekker så bombastiske konklusjoner som NHO her gjør.

Noe sier selvfølgelig NHOs kompetansebarometer. Men innenfor økonomiske fag tas ofte resultatene fra kvantitative undersøkelser som dette for god fisk. En opererer gjerne innenfor en positivistisk tradisjon der en etterstreber å finne «sannheten» gjennom «tallenes tale» og «harde fakta».

Hvis man virkelig ønsket å forske på dette uhyre viktige temaet, burde en for det første ha kvalitetssikret undersøkelsen med dybdeintervjuer, altså gjort undersøkelsen mer kvalitativ.

Når vi går mer i dybden på tingenes tilstand, må vi for det andre erkjenne at det store bildet er svært kompekst og henger sammen med mange andre faktorer. Vi trenger derfor i møte med denne erkjennelsen å ta på hermeneutiske briller og se ting i en større sammenheng.

Bare for å problematisere noe med denne undersøkelsen: I hvilken grad kan en bedriftsleder overhode si noe sikkert om bedriftens kompetansebehov de neste fem år i løpet av kun et døgn, slik over tusen av disse respondentene faktisk har gjort? Krever ikke dette en grundig gjennomgang? Må det ikke knyttes opp mot en rekke andre faktorer som strategi, forventet samfunnsutvikling, markedsutvikling og mye annet for å predikere? Må det ikke eventuelt diskuteres med ledergruppe, HR-ansvarlige og andre av betydning i bedriften?

Det er etter min mening rett og slett livsfarlig å bruke en overflatisk, kvantitativ undersøkelse som dette til å fastslå at det tas alt for mange mastergrader i Norge. Og enda farligere blir det når det gjøres med et stort presseoppbud og presenteres som en form for «sannhet», uten spor av ydmykhet i møte med vitenskapsteorien.

Når vi ser på hva NIFU, som her gjennomført undersøkelsen for NHO, faktisk sier om mastergradsstudium i denne undersøkelsen er det kun svært begrenset hva en ser på overhode. Nesten ingen ting faktisk, ffr. side 57 i presentasjonen av Kompetansebarometeret. En ser ikke på dette i et større samfunnsvitenskapelig perspektiv overhode.

Det NIFU sier er blant annet:

«Tabell V 3.18 Andelen NHO-bedrifter med nylig ansatte mastere som oppgir at oppgavene til den siste ansatte med mastergrad eller høyere kunne vært utført omtrent like godt eller bedre av noen med utdanning på følgende nivåer (N=1451)».

Hva spørres det egentlig om, og hva svares det egentlig på?

Merk deg at de som har svart for det første peker på bachelorgrad som alternativ til master. Svært få (kvantitativt sett) mener at de aktuelle oppgavene til ansatte med mastergrad kan utføres av fagarbeidere eller andre med kun videregående i bunn. En betydelig grad av kunnskap er altså nødvendig ifølge de som svarer.

En spør også kun om oppgavene til den sist ansatte med mastergrad, noe som gir et uhyre tynt grunnlag å bygge noe som helst på.

Vi kan ikke vite noe sikkert om hvordan bedriftslederne faktisk forstår dette spørsmålet. Hva vet lederen for eksempel om arbeidsutgavene som faktisk utføres av den sist ansatte med mastergrad? Og vet han eller hun egentlig om en med lavere utdannelse vil kunne utføre dem like godt?

Hvis en ser på hvordan spørsmålene fra NIFU stilles, og hva de faktisk sier om mastergrad, kan en jo bare måpe av de drastiske konklusjonene NHO her trekker. Undersøkelsen er heller ikke gjennomført flere ganger for å kunne sammenlikne resultater så langt jeg ser. Dette får så klart konsekvenser for undersøkelsens validitet og reliabilitet.

I bunnen for de aller fleste statlige planer og strategier ligger begrepet «kunnskapssamfunnet». Disse bygger på et omfattende, veldokumentert, anerkjent og ganske så entydig forskningsmateriale fra samfunnsforskningen, som peker på at vi allerede er i kunnskapssamfunnet, og at utviklingen går bare en vei fra mot 2030. Jeg kunne nevne dem i fleng; NOUer og andre styringsdokumenter om utdanning, maritim sektor, småbedrifter for å nevne noe. Kunnskap blir bare viktigere og viktigere, det sier de alle.

Med større kompleksitet og utvikling kreves også mer dybdekunnskap. Derfor tror jeg NHO tar helt feil og at mastergraden bare vil bli viktigere i årene som kommer.

Jeg har selv begynt på et masterstudium i kunnskapsledelse i 2014, og ser at den nye lederkunnskapen jeg får på dette nivået er utrolig nyttig, nødvendig og ikke minst svært personlig utviklende. Jeg tror jeg blir en mer reflektert praktiker, en bedre leder og forhåpentligvis et bedre menneske av dette. Og jeg har aldri vært så overbevist om å fullføre masterløpet. Nettopp fordi jeg ser betydningen av kunnskap som helt kritisk kapital for norsk næringsliv. Derfor må vi arbeide bevisst med kunnskap og kunnskapsutvikling i virksomheten om vi skal lykkes og bevare våre konkurransefortrinn.

Om du lurer: Kast deg heller på et masterstudium enn å høre på NHO, det er også fullt mulig og gjennomførbart å kombinere viktig faglig utvikling som dette med din eksisterende jobb.