Martha Rubiano Skretteberg

10

Fare for folkemord

Den voldsomme polariseringen mellom kristne og muslimer i Den sentralafrikanske republikk fikk mange til å advare mot et folkemord. Faren er ikke over.

Publisert: 3. jun 2014

Den sentralafrikanske republikk (SAR) er et av de landene man bare hører om hver gang situasjonen er riktig ille. Nå har SAR vært i konstant humanitær krise i over ett år. Interessen for landet er allerede dalende, og det er farlig. Konflikten er ikke over. Mye tyder derimot på at den nå trappes opp på nytt.

Nylig erklærte Seleka-opprørerne at de hadde klart å reorganisere sine styrker som ble drevet på flukt da de kristne Anti-Balaka styrkene fjernet landets første muslimske president og leder for Seleka, Djotodia, i januar i år. Store deler av det nordlige SAR forble imidlertid under kontroll av Seleka, og det var sannsynligvis Seleka statsminister Andre Nzapayeke refererte til da han for noen dager siden sa at irregulære styrker hadde tatt kontroll over offentlige bygninger i Bambari, en by som bare ligger 400 kilometer nordøst for hovedstaden Bangui.

Foruroligende. Dette er foruroligende nyheter for at land der allerede hver fjerde innbygger er drevet på flukt, enten internt eller til nabolandene Tsjad, DR Kongo og Kamerun. Plyndringer, overgrep, drap og fordrivelser har preget situasjonen helt siden Seleka tok makten i mars 2013. Dette har fortsatt også etter at Catherine Samba-Panza, tidligere ordfører i hovedstaden Bangui, tok over og ble landets første kvinnelige president i januar i år. 

For sivilbefolkningen er situasjonen uholdbar. De fleste sykehus, skoler og offentlige bygninger har vært ødelagt i over ett år og angrepene ble i vinter i økende grad rettet direkte mot sivilbefolkningen.

Hele landsbyer er ødelagt og det er mangel på mat, vann og medisiner. Folk er i flere områder uten noen form for beskyttelse. Mange skjuler seg i skogsområder, helt uten tilgang på humanitær assistanse. Det har etter den siste maktovertakelsen spesielt vært den muslimske delen av befolkningen som har blitt utsatt for angrep fra militsen Anti-Balaka som hevn for overgrep de beskylder Seleka for å ha gjennomført da de satt med makten. Det var denne voldsomme polariseringen mellom kristne og muslimer som fikk mange til å advare mot et folkemord i SAR. 

Ikke over. Det er viktig å understreke at denne faren ikke er over. Konflikten i SAR får stadig større regionale konsekvenser, og ulike politiske interesser spiller inn. Soldater fra Tsjad i de fredsbevarende styrkene kom tidlig under sterk kritikk for å støtte de muslimske Seleka-opprørerne de er satt til å avvæpne. Mange frykter også at et reorganisert Seleka vil ha som mål å dele landet i to og etablere en egen muslimsk stat i nord. Dette vil neppe få særlig internasjonal støtte, men faren for en langvarig konflikt med alle de menneskelige lidelsene dette medfører, er i høyeste grad til stede.

Sivilbefolkningen i SAR har vært offer for dårlig styresett fra egne nasjonale myndigheter og neglisjering fra det internasjonale samfunn. Den sentralafrikanske republikk hadde et svært vanskelig utgangspunkt allerede før den pågående krisen. Landet var 159. plass på FNs Human Development Index i 2010.

6 prosent av befolkningen dør hvert år, fire ganger så mange enn i noe annet afrikansk land. Tar vi med at 62 prosent av befolkningen lever for mindre enn 1,25 USD per dag og at disse tallene er fra 2010, altså før den nåværende krisen eksploderte, får vi et bilde av en befolkning som ikke har noe å gå på.

Sikkerhet. Behovet for humanitær assistanse er enormt og det første som må prioriteres er økt sikkerhet for i det hele tatt å få tilgang til ofrene.  Av en befolkning på 4,6 millioner har hele 2,6 millioner behov for humanitær bistand.

Vi vet at sju av ti elever i grunnskolen fremdeles ikke vendt tilbake til skolebenken. Halvparten av skolene er stengt. Lærermangelen er svært stor. Men selv om skolene i noen områder er åpne, er mange redde for å gå dit på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Å få i gang undervisningen igjen er viktig i et land der det minst er 6 000 barnesoldater. Skolen normaliserer hverdagen, redder liv, gir beskyttelse, gir kunnskap til en ung befolkning som må bygge sitt land på nytt. 

Det befinner seg 2.000 franske og 6.000 afrikanske fredsbevarende styrker i SAR. I april besluttet FNs sikkerhetsråd å ta over ansvaret med en styrke på 10.000 soldater og 2.000 politifolk som skal være på plass i september. Dette kan fort vise seg å være både for sent og for lite. 

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3. JUNI 2014

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere