Kari Helene Partapuoli

16

Vi trenger et 
framtidsombud

Vi skyver kostnadene ved storflommer, lavere mat-produksjon, sosiale problemer og tap av naturmangfold over på våre barnebarn.

Publisert: 22. mai 2014

Kari Helene Partapuoli, Lars Haltbrekken og Espen Heggedal

Utviklingsfondet. Naturvernforbundet. Miljøagentene

En indianerstamme i det ville vesten hadde en regel: Ingen store avgjørelser som kunne påvirke stammens arvtagere, skulle fattes uten at de eldste hadde satt seg sammen og diskutert mulige ringvirkninger syv generasjoner frem i tid.

Dette tankesettet burde inspirere våre egne visjoner i dag. Under forberedelsen til den store Rio+20-konferansen om bærekraftig utvikling i 2012 oppstod ideen om at framtidige generasjoner trenger en egen ombudsperson til å tale deres sak.

I kjølvannet av toppmøtet har derfor Spire, Utviklingsfondets Ungdomsorganisasjon, frontet ideen om et Framtidsombud på hjemmebane. Over 30 organisasjoner stiller seg nå bak kampanjen deres, inkludert store paraplyorganisasjoner og flere politiske ungdomspartier. Vi regner med at det blir enda flere.

Barnebarna må betale. Vi lever i en globalisert verden. Mange rapporter og forskere advarer oss og peker på at økonomisk vekst trumfer sosial og økologisk bærekraft. De merkostnadene dette medfører på kort sikt, skyves over på fremtidige generasjoner. Men nå er det ingen som setter seg ned og tenker grundig nok over konsekvensene for den syvende generasjon. Vi skyver med andre ord kostnadene ved storflommer, lavere matproduksjon, sosiale problemer og tap av naturmangfold over på våre egne barnebarn.

Bærekraftig utvikling har vært et overordnet mål for norsk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Et grunnleggende prinsipp i begrepet bærekraftig utvikling er nettopp hensynet til kommende generasjoner. Framtidige generasjoner skal ha like muligheter som dagens generasjon. Dette er også nedfelt i grunnlovens paragraf 110 b som stadfester kommende slekters rett til en produktiv og mangfoldig natur.

Banebrytende. Norge var banebrytende i 1981 da vi opprettet Barneombudet, for at barnas stemme skulle bli hørt, her og nå. Men når det gjelder å løfte fram framtidige generasjoners stemme er vi ikke lenger i front. Flere andre land har i dag ombud eller lignende institusjoner som jobber med å sikre rettighetene til kommende generasjoner. Norge, som har alle muligheter til å være et foregangsland innen klima- og utviklingspolitikk, må komme på banen.

Som samfunn har vi ikke klart å prioritere bærekraftig utvikling i tilstrekkelig grad. Våre etterkommere blir de store taperne. Vi har derfor mye å vinne på at en bærekraftig utvikling forankres i en politisk uavhengig institusjon som har mulighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Et ombud for framtidige generasjoner – et framtidsombud – vil kunne fylle denne rollen.

En slik institusjon vil:

• Være et konkret og positivt tiltak for å fremme en miljøvennlig og langsiktig politikk.

• Fungere som et talerør for framtidige generasjoner, og dermed gi bærekraftig utvikling et ansikt.

• Være et tverrfaglig organ som kan bistå med informasjon i politiske saker og være en brobygger mellom forskning, politikk og befolkningen.

• Sørge for langsiktige samfunnsbesparelser ved å fremme forebyggende tiltak istedenfor reparerende tiltak. Dette vil kunne hjelpe politikere med å balansere ønsket om økonomisk vekst på kort sikt med det langsiktige hensynet til framtidige generasjoner.

Uavhengig. En innvendig mot forslaget er at Stortinget allerede innehar en slik kontrollfunksjon. Hvorfor da lage noe nytt? Til det er å si at en ekstern evaluering av Norges arbeid med bærekraftig utvikling i 2007 pekte på behovet for en egen institusjon som har et lengre perspektiv på utvikling og miljø. Derfor mener vi at hele saksfeltet bærekraftig utvikling sannsynligvis styrkes ved en politisk uavhengig institusjon som har mulighet, myndighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk.

Miljøhuset, ved Utviklingsfondet, Naturvernforbundet og Miljøagentene, støtter derfor innføringen av et ombud som taler våre barns barnebarns sak. Utfordringen går nå til Regjeringen: hvorfor ikke gå i gang med en offentlig utredning som belyser ulike praktiske sider ved forslaget, slik det i dag foreligger fra Spire?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.5.2014

Kommentar #1

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Indianere som spåmenn

Publisert over 7 år siden

Jeg tror også vi trenger noen indianere som kan spå om fremtiden, og dermed fortelle oss om konsekvensene 7. generasjoner (minst!!!) frem i tid av alle disse såkalte miljøtiltakene som skal kjøle ned jordkloden. Eller kanskje det ville vært bedre å kjøle ned enkeltes feberfantasier?

Varmere klima betyr bedre tilgang på mat, ikke dårligere. Dette vet vi av befolkningseksplosjonen under "Den Varme Middelalder", en periode med en helt eksplosjonsartet økning i verdens befolkning, grunnet nettopp særs gode avlinger. Efter sigende ble det så varmt og dermed trangt om plassen for folk og fe dengang at vikinger bosatte seg på Grønland og dyrket korn, noe som i dag jo er helt utenkelig.

Motsatsen, kjent som "Den Lille Istid" for noen få hundre år siden, var som kjent langt, langt verre, også dette som følge av nettopp avlingene, og da i negativ betydning, og det er rent ut underlig at alle disse beleste miljøfantastene som ønsker seg et kjøligere klima ikke har fått dette med seg?

Men kanskje vi heller behøver etterrettelige klimahistorikere mer enn vi trenger både synske indianere og miljøsjamaner..??

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere