Verdidebatt

Mitt problem med den kristne frie vilje.

Når alternativene er som de er i følge kristen tro, er jeg usikker på hvor fri vilje jeg egentlig har.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I normal betydning, og i daglig tale, kan ateister og troende sannsynligvis være enige om at fri vilje er en bevisst handling eller tanke, eller mulighet til handling eller tanke, mellom to eller flere alternativer. Dersom jeg forstår kristen fri vilje riktig, kan vi som mennesker kun velge mellom det gode, eller guds vilje om du vil, og det onde. Det onde er kanskje litt mer udefinerbart, men ser ut til å være et liv uten gud eller Jesus.

Slik er det ikke ellers i livet, i hvert fall ikke for meg. Min definisjon av fri vilje er muligheten til å melde meg inn i, f. eks en fotballklubb, eller å la være. Det fine med denne muligheten er at fotballklubben, vanligvis i hvert fall, ikke hevder at jeg kommer til å leve i evig fortapelse dersom jeg ikke blir medlem av klubben, eller melder meg inn i en annen klubb. Jeg har med andre ord et reelt valg.

Slik er det ikke i forhold til den kristne tro. Valget jeg har er kun mellom det de påstår er det gode og det onde. Det finnes ingen andre alternativer. Jeg kan ikke velge å la være å ha ”evig liv” eller havne i ”evig fortapelse”. Det finnes ingen flere alternativer og man kan altså ikke velge å stå utenfor. Man kan med andre ord ikke velge å melde seg inn i en bok-klubb for å slippe alt dette fotballgreiene.

Jeg innrømmer mer enn gjerne at evig liv i utgangspunktet høres mer forlokkende ut enn alternativet. Men dersom jeg foretrekker at det etter min død ikke skjer noe som helst, er nettopp det alternativet tydelig ikke et alternativ. Hvorfor får jeg ikke lov til å velge det, og i hvilken grad har jeg da fri vilje?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt