Øyvind Norderval

14

Realpolitisk umoral

Det er ikke ofte jeg skjemmes av å være norsk, men i forbind­else med Dalai Lamas besøk er jeg full av skam over Norges poli­tiske lederskap som ofrer en fredsprisvinner for det braut­ende og makthungrige Kina.

Publisert: 9. mai 2014

Det viser at historien om Judas og de tretti sølvpengene er en grunnfortelling om svik og ­underdanig sleskhet.

Det er pinlig å bivåne stats­minister Erna Solberg, stortingspresident Olemic Thommessen og utenriksminister Børge Brende som servile oppvart­ere for et inhumant diktatur for industriens og pengenes skyld.


Servilitet. Jeg ser at statsministeren unnskylder sin servilitet med at Norge ville forlenge sitt opphold i fryseboksen vis à vis Kina ved å ta imot fredsprisvinneren. Statsministeren har endog uttalt: «Det er veldig mange land som ikke møter Dalai ­Lama, fordi de vet at for å kunne delta i en konstruktiv dialog om viktige spørsmål internasjonalt, så må de ha et forhold til landet som er verdens største land, verdens nest største økonomi og en vetomakt i FN.» Dette er bare et flaut knefall for penger og makt.

Dette er en gjentagelse av den skjenselens holdning som Norges offentlige myndigheter inntok i forbindelse med tildelingen av fredsprisen til Carl von Ossietzky i 1936, pasifisten som satt i konsentrasjonsleir for sine meningers skyld. Da trakk utenriksminister Halvdan Koht og Venstres formann Johan Ludwig Mowinckel seg fra Nobelkomitéen for at ikke regjeringen og Stortinget skulle bli stilt ­ansvarlige for fredsprisutdelingen. Kong Haakon uteble fra tildelingsseremonien. Man valgte å tekkes diktatoren Adolf Hitler og Tyskland for ikke å «forbli i fryseboksen».

Skremmende. Den skremmende parallellen er at Kina har stilt krav overfor norske myndigheter om at hvis det bilaterale forholdet skal repareres, må fredsprisen aldri mer gis til en opposisjonell kineser.

Propagandaminister Joseph Goebbels uttrykte i forbindelse med tildelingen av fredsprisen til Ossietzky i 1936: «Tildelingen av Nobels fredspris til en notorisk landsforræder er en så uforskammet utfordring og fornærmelse mot det nye Tyskland at det vil bli gitt et tilsvarende tydelig svar.» Hitler forbød deretter enhver tysk borger for all fremtid å motta noen av Nobels priser. Det politiske Norge synes derfor ikke å ha lært noe av historien. Det kryper for makten og parkerer moralen. For å bli i metaforikken: De toer sine hender og lar uretten skje.

Desto mer prisverdig er det da at Den norske kirke og Sametinget skjønner de alvorlige etiske problemstillingene dette innebærer og derfor tar i mot Dalai Lama.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 9.5.2014

Kommentar #1

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Servilitet. Jeg ser at statsministeren unnskylder sin servilitet med at Norge ville forlenge sitt opphold i fryseboksen vis à vis Kina ved å ta imot fredsprisvinneren. Statsministeren har endog uttalt: «Det er veldig mange land som ikke møter Dalai

Det kan se ut som du har lagt vekk fløyelshanskene Norderval, og jeg er langt på vei enig.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11494044/

 

Kommentar #2

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Fløyelshansker

Publisert over 7 år siden

Jeg har aldri brukt denslags. For øvrig prima innlegg du henviser til.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere