Hallvard Jørgensen

78

Kristendom og evolusjon: En vei videre

Problemstillingene som reises når kristen tro møter naturvitenskapen, er dype og komplekse. Ung jord-kreasjonismen sine løsninger er imidlertid dypt problematiske.

Publisert: 8. mai 2014  /  607 visninger.

Debatt om evolusjon

Det pågår for tiden en debatt om kristen tro og moderne naturvitenskap, i avisen Dagens spalter. Foranledningen er blant annet publiseringen av boka "Skapelse og/eller evolusjon?" (Hermon), som fremmer et såkalt "ung jord"-kreasjonistisk standpunkt. Dagen har gitt en svært positiv anmeldelse av boka, jfr. HER. Flere, inkludert bokas forfattere, har rykket ut og forsvart ulike kreasjonistiske standpunkter, jfr. HER og HER

Gjennom historien har kristne innehatt mange ulike standpunkter i spørsmål knyttet til skapelsen.(Se for eksempel Stanley Jaki, "Genesis 1 through the ages", Thomas More Press). Derfor bør heller ikke tilslutning til, eller avvisning av, rådende moderne vitenskap eller visse tolkninger av skapelsesfortellingene, være kriterier for søskenlig fellesskap i den kristne troen.

[Selv anser jeg evolusjonsutviklingen som et vitenskapelig faktum. Her er jeg overbevist av en rekke bøker, men særlig kan nevnes Jerry Coynes "Why evolution is true", Penguin, Daniel Fairbanks "Relics of Eden," Prometheus,  Donald Protheros "Evolution: What the fossils say and why it matters" Columbia Univ Press og Douglas Futuyamas "Science on trial", Sinauer.

For kritikker av ulike typer av kreasjonisme anbefaler jeg særlig Arthur Strahlers "Science and earth history", Prometheus, Kenneth Millers "Finding Darwin's God", Cliff Street, og Mark Isaaks "Counter-creationism handbook". Se også kritikk av Intelligent Design i Fesers "Aquinas", OneWorld.]

Kreasjonismen kjenner seg imidlertid bundet av Bibelen og den kristne troen til å avvise evolusjon. Det er denne teologiske siden av saken jeg ønsker å reflektere rundt i det følgende i denne kronikken. 

 

Vår forståelse av Bibelen i kontinuerlig endring

Det er et grunnleggende felleskristelig standpunkt at Bibelen er en autoritativ troskilde for Kirken. Den er Guds inspirerte ord, som vitner om evangeliet om Kristus. (I nyere tid, se for eksempel Dei Verbum, Vaticanum II, jfr. Ronald Witherup, Scripture, Paulist Press). Samtidig vil vår forståelse av Bibelen kontinuerlig måtte revideres både i lys av voksende kunnskap om den selv - dens tilblivelse og innhold - og i lys av den stadig utvidede forståelseshorisonten i naturvitenskapene. Dette er en grunnleggende innsikt i moderne hermeneutikk (se Anthony Thiselton, "Hermeneutics. An introduction", Eerdmans).

Moderne kreasjonisme opererer imidlertid gjerne med en tanke om at Bibelen er fullstendig ufeilbar og pålitelig i alt den uttaler seg om.(Se Ronald Numbers, "The Creationists", Harvard Univ.Press og James Barr "Fundamentalism", SCM Press.) Det finnes imidlertid overbevisende grunner til å hevde at et så kategorisk standpunkt ikke lenger er mulig å opprettholde i vår moderne tid. Moderne historieforskning fører til revisjon av mange tradisjonelle standpunkter i vår forståelse av Det gamle testamentet.(Se grundig diskusjon i Kenton Sparks, God's word in human words, Baker Academic).Dette gjelder for eksempel historisiteten i, og tilblivelsen av, Noa-fortellingene, eller bakgrunnen for Moseloven i eldre lovsamlinger fra nærliggende kulturer. 

 

Like ens viser moderne forskning hvordan Bibelen på mange ulike måter gir til kjenne et antikt verdensbilde som vi i dag må anse som feilaktig. Dette gjelder for eksempel tanken om at verden er en flat disk som hviler på søyler; at det finnes en "underverden"; at himmelen over oss er en hard kuppel med inngraverte stjerner samt sluser som kan åpnes, slik at "det himmelske hav" regner ned over oss. (Jfr. Denis Lamoureux, Evolutionary Creation, Wipf&Stock). Nettopp av disse grunner blir det dypt anakronistisk å ville bruke bibeltekster som direkte veiledning for hvordan vi i dag skal tenke om naturvitenskap.

 

Revisjon av grunnlagsteologien

Både bibelforskningen og naturvitenskap reiser dermed grunnleggende spørsmål om teologiens grunnlag. Hva er egentlig teologiens kilder? Hvilken rolle spiller Skriften blant disse kildene? Hvilke tolkningsmetoder bruker vi? Hvem har 'det siste ordet' når tolkningene skal munne ut i dogmatikken? I hvilken grad, og på hvilken måte, bør teologien ta hensyn til rådende naturvitenskap? (Se Gerald O'Collins "Rethinking Fundamental Theology", Oxford Univ. Press, for en god innføring. Jfr. også Francis Schüssler Fiorenzas gode oppsummeringsartikkel "Systematic Theology: Tasks and Methods" i "Systematic theology. Roman Catholic perspectives", Fortress Press).

 

Samtidig blir det klart at teologien i moderne tid også må ta hensyn til den vitenskapsfilosofiske tolkningen av moderne naturvitenskapelige data og hypoteser. Hva er virkelighetens dypeste struktur? Hvordan skal vi tenke oss relasjonen mellom Gud og skaperverket? I hvilken grad kan naturvitenskapen peke i retning av Gud? Hvordan henger alt dette sammen med det Bibelen sier? (se Peter Godfrey-Smiths grunnleggende innføring "Theory and reality", Chicago Univ. Press samt Michael Hanbys "No God, no science? Theology, cosmology, biology", Wiley-Blackwell og Conor Cunninghams "Darwin's pious idea", Eerdmans).

 

Refleksjonene så langt peker i retning av at Skriften - og virkeligheten - er langt mer komplekse størrelser enn det kreasjonismen synes å operere med. Denne vurderingen forsterkes av at også Jesus selv etter alt å dømme målbærer historisk betingede oppfatninger om Det gamle testamentet, om virkelighetsforståelse osv. En del av hans oppfatninger kan vi ikke akseptere i dag, i lys av moderne naturvitenskap og moderne historisk forskning.(Jfr. Raymond E. Brown, An introduction to New Testament Christology). Historisk sett er det for øvrig ikke et heterodokst standpunkt å tillate uvitenhet og utvikling i kunnskap hos Jesus. Tvert imot kan man nærme seg heterodoksi (apollinarisme) ved å underbetone hans menneskelige natur. (Jfr. mer i David Browns Divine Humanity).

 

Behovet for en dypere og mer tradisjonsbundet tro

Med andre ord: Her finnes det ingen enkle løsninger. Likefremme henvisninger til "Skriften alene" og løsrevne bibelvers vil heller ikke løse problemet, men kan tvert imot stå i fare for å forsterke det. En biblisisme som ikke anerkjenner Skriftens menneskelige, begrensede og kulturelt betingede sider, står i akutt fare for å føre teologien inn i en umulig posisjon. I tillegg står man i fare for rent sosiologisk å skape menigheter med sekteriske trekk. 

Det er så langt jeg ser urealistisk at "det myndige lekfolk" eller enkeltkristne skal kunne finne plausible løsninger på disse store problemstillingene helt på egen hånd. Kanskje må man her si at protestantismens demokratisering og individualisering av bibeltolkningen, uavhengig av et større og ansvarlig fellesskap, representerer et slags strukturproblem. (Se Brad Gregory, "Unintended Reformation," Harvard Univ. Press, for grundig drøfting av dette).  

 I alle fall: Det er ingenting nytt at den økumeniske Kirken brytes med nye virkelighetsforståelser. Her står vi i kontinuitet med Paulus, Ireneus, Augustin, Aquinas osv. Men det er grunn til å tenke at et slikt fellesprosjekt vil tjene på en bred kontakt med Kirkens dype og seriøse Tradisjon. Slik vil man se hvilke ortodokse løsninger våre fedre og mødre i troen har gått for, og eie et noenlunde enhetlig rammeverk å arbeide innenfor, å støtte seg på, å hvile innenfor.

Dette kan stå som en avsluttende tanke: At norsk kristenhet gjør vel i å stegvis åpne seg opp for mer økumeniske og klassiske impulser fra Kirkens dypere tradisjon, fra de store kirkesamfunnene, og også fra generell filosofi og vitenskap.

Til slutt: Alle saklige og konstruktive innspill er hjertelig velkomne!

Dette innlegget er ein utvida versjon av ein kronikk som stod på trykk i Dagen i dag. Takk til avisa, som tok det inn.

Kommentar #201

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Den siterte teksten...

Publisert over 7 år siden
Thor Dahlberg. Gå til den siterte teksten.
Men dette problemet har jeg ikke, for jeg velger å lytte til Jesu og den Far han lærte oss om.

... fra kommentar 183 var ikke ment for deg:

Problemert er at du selv ikke er villig til å lytte til Guds ord, og hva de sier. 

Det vil si den tekst som står over. Jeg ønsker deg alt godt og Guds nåde være med deg.

MVH

Rolf 

Kommentar #202

Ole Jørgen Anfindsen

173 innlegg  2072 kommentarer

Evolusjonsteoriens troverdighet

Publisert over 7 år siden

Jeg har nå opprettet en ny VD-tråd der jeg har republisert en forskning.no-artikkel fra 2003: Evolusjonsteoriens troverdighet.

Kommentar #203

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.
Og siden vitenskapens konklusjoner er reviderende, og historisk har blitt forandret mange ganger, så er det tydelig at sannhet i og for seg er viktigere enn vitenskap. Fordi vitenskap er ikke ufeilbarlig. Heller ikke er den, eller kan den være 'allvitende', dvs. uttømmende i sine beskrivelser av virkeligheten...

Her var det mange implisitte premisser.

Sannhet om hva? Viktig for hva?

Forøvrig riktig at vitenskapen ikke er ufeilbarlig. Men den gir oss stadig bedre kunnskap. Hvorfor er ufeilbarlighet og allvitende viktige størrelser?

Kommentar #204

Trond Strømme

6 innlegg  23 kommentarer

Botanikk er det verste blomstene veit.

Publisert over 7 år siden

Eg trur eg forstår skepsisen din til uttrykket ligger åpent, Arild. Kanskje litt påståeleg av meg å hevde at Gud ikkje gjer under for å overbevise ein som benektar hans eksistens. Det skjulte hører Herren til. Men slik eg ser det, er det eit tåketeppe som ligg mellom øyrene våre og sløvar sansane, noko som gjer at vi ikkje er våkne nok til å sanse og dekode det opplagte(?). Derfor står det også fleire stader at Gud åpnet deres forstand. Her er det avgjerande med eit gearskifte, trur eg, der vi parkerer intellektualiteten og koplar inn hjartet som GPS. (Høyrest dette som «gresk» ut for deg, kan det tenkjast at Heilaganden tar kontakt med deg med det første, om du måtte vere open for det.) Om vi vågar å bli som barn, trur eg at det synlege kan overbevise oss om eksistensen av det usynlege.

Kor lenge skal Matrix manipulere oss?«The answer is out there, Neo. It’s looking for you », seier Morpheus i filmen “The Matrix”. Matrix er den verda som har tåkelagt synet ditt så du ikkje ser sanninga.Kva for ei sanning? spør Neo. At du er ein slave, seier Morpheus. Som alle andre blei du født til fangenskap, eit mentalt fengsel. The Matrix har kontrollen på oss. Paulus bruker krigerske metaforar for same realitet:Vi må kjempe mot denne verdens gud og usynlige mørke makter i himmelrommet rundt oss. Der er med andre ord fleire aktørar på banen, ikkje berre ein «Allmektig» som vi kan skylde på når uforklarleg vondskap skjer. Ryktet om Guds allmakt er med andre ord betydelig overdreve. Om eg kallar deg ein idiot, så kan eg ikkje gi Gud skylda. Eg må jo sjølv stå til ansvar for min eigen ordbruk – så sant eg då ikkje berre er ei nikkedokke. Og det var nok ein av grunnane til at Adam og Eva ikkje vart skapte som marionettar: Dersom essensen i Guds vesen er kjærleik, så må der vere eit reelt høve til å seie «Nei, takk!» og å ta ansvar for det valget. Derfor blir heller ingen «kasta i helvete», men du har valt det sjølv. Er ikkje det også tidens melodi? Sjølvbestemt? Viss det derimot ikkje ligg føre ein reell valgsituasjon, så kan vi vel med god grunn gi Gud skylda, eller..? 

Anbefaler deg elles å styre unna den velmeinande som klappar på skuldra og trøystar med at «Gud har nok ei meining med det» eller at ulykker og sjukdom skjer pga Guds straffedom og hans «uransaklige veier».  Om Gud hadde ansvaret for ein brøkdel av alt han blir anklaga for, burde politiet, barnevernet, Amnesty og andre humanitære instansar for lengst ha grepe inn og plassert han bak lås og slå. Å snakke om Guds vreide og straff er som å snakke om snøen som fall i fjor. Pass deg for teologisk tåkeprat som reduserer Bibelens Jesus til ein museal størrelse. Han er den samme i dag som han alltid har vore. Sjå opp for ein teologi, ein kristendom der Jesus blir retusjert og redusert til ein morallærar, fredsstiftar og åndeleg inspirator. Poenget med den store Fortellinga er jo at Guds vreide og oppgjer med synd og vondskap skjedde ein gong for alle på Golgata. Det er unnagjort! Fullbragt! Fait accompli! Då Gud sjølv kom på banen (sjølv om han nok heile tida var aktiv i kulissane) og let sitt eige hjarteblod flyte i tidens fylde for å redde deg og meg frå Djevelens klør. Det klarte han!! Det er den gode og absurde nyheita, som «saklig» sett er for god (ufattelig) til å vere sann, altfor utruleg til rasjonelt å begripe. Det blir som å betale med norske kroner i Tyskland. Det går ikkje. Der er det berre euro som gjeld. Litt av samme poenget blir det å «forstå» dette blodige dramaet. Einaste gjeldande valuta er «tro». Uten tro er det umulig å behage Gud. Teologi  – (minus)  tro = tåke. Dette provoserer det religiøse sinn, den lærde tanke, den hardt arbeidande amanuensis, den kompetente som hadde fortjent «lønn for strev». Men til Bibelens bakvendtland, der mykje blir sett på hovudet, er det berre dei som har lært bibelkoden som kan komme inn, berre dei som har kompetanse til også å lese med hjartet. Gled dere ikke over at dere kan vekke opp døde, helbrede syke, drive ut onde ånder, men gled dere over at dere har navnet skrevet i Livets bok. Er det ikkje det som er poenget? Alt anna blir ein fluktmanøver,  kommentar eller ei avsporing. Eg veit det blir som å banne i kjerka, men eg tar sats og lar det stå til: Det må «åpenbaring» til, dvs du må bli «født på nytt». Får du oppleve det underet, så slepp du å gå veien om «teologien» og «fakultetsstudiet».  For det evige livet er å kjenne deg, den eneste sanne Gud og han du utsendte, Jesus Kristus. Dette gir slutten av Johannes 5 oss eit skuleeksempel på: Teologane får pes så hatten passar fordi dei ikkje «ser» Jesus i Skriftene. Dei lærde kjem ikkje til han for å drikke. Dei supar av eige bryst og sprokne brønnar. Det skal renne strømmer av levende vann fra den som har fått Ånden innabords. Kvifor nøye seg med tørre fiskepinnar når du har tilgang på nyslakta torsk når som helst?

Mvh Trond

 

 

Kommentar #205

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

Joda, dette siste

Publisert over 7 år siden

var mystikkens, ekstasens og den immaterielle siden av tilværelsen, men det hjelper sørgelig lite for den som vil forstå nde materielle realiteter. Og, enten en vil eller ikke, det materielle er en viktig del av tilværelsen. Så om en vil kritisere det vitenskapelige, må en gjøre det på vitenskapens premisser (og vil en kritisere religion, må det gjøres på religionens prinsipper). Så når en kritiserer evolusjonsteorien fordi den fortsatt er ufullkommen og på det grunnlag framhever bibelens framstilling som "sann(ere)"; gjør en den systematiske feil å blande åpenbaring og vitenskap. Om en kritiserer evolusjonen for vitenskapelige svakheter, må en selvsagt stille like store krav til bibelberetningenes vitenskapelige etterprøvbarhet. Da er det ingen tvil om hvilken framstilling som faller igjennom og hvilken som blir stående.

Men en må gjerne hevde at troen finner en høyere åndelig sannhet. Det kan godt hende, men det har lite med evolusjon å gjøre.

Kommentar #206

Trond Strømme

6 innlegg  23 kommentarer

Materie som illusjon for lettlurte evolusjonistar

Publisert over 7 år siden

Du skriv at vi må forstå dei materielle realitetane, Geir Wigdel. Det lyt ein vel til dels vere samd med deg i. Men kva er materie? Fysikaren Thomas Görnitz hevdar at materie er kondensert kvanteinformasjon, dvs fortetta informasjon. Kvantefysikarar meiner visstnok at materie ikkje finst, men at der er ei kraft som held alt saman. (Jmf. Hans Peter Dürre/Anton Zeilinger). Materie er komprimert informasjon, hevdar dei, og det er informasjon som er grunnstoffet i universet. Som is og damp er aggregattilstand av vatn, så er kroppen din, det materielle deg, som ein slags aggregattilstand av den du "eigentleg" er. Du er nemleg meir enn det eg ser (Kall det gjerne "ånd"). Og ein gong, når både du og eg har blitt blomsterjord, så er vi likevel til. Ditt eigentlege "eg" kan aldri forgå. Jesus sa om den døde kameraten Lasarus, før han vart ropt tilbake til livet, at han bare sover.  Døden er ingen tilstand, ingen endestasjon, men ei dør inn til eit anna kapittel.

Jordelivet er med andre ord berre prologen, forordet. Så biografien om Geir Wigdel kan bli omfattande skriverier i fleire bind.

 

 

Kommentar #207

Thor Dahlberg

36 innlegg  822 kommentarer

Jeg tror på den gode Guds ord.

Publisert over 7 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.


Problemert er at du selv ikke er villig til å lytte til Guds ord, og hva de sier.

Som viser oss allt det onde som den onde dreiv med i GT.

Problmet er at ingen vil lytte til den gode Gud, eller den rettferdige FAR, som Jesus lærte oss om.

Da han kom med det gode budskap, dette oppfatter du som et person angrep, desverre.

Kommentar #208

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Gnostisisme er vranglære/kjetteri/heresi.punktum

Publisert over 7 år siden
Hele Bibelen (GT og NT) er Guds eget Ord. Det burde gjøre at vi tar imot lærdom fra denne Skrift - Guds bok.
Kommentar #209

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Nå tillegger du meg en tro jeg ikke har!

Publisert over 7 år siden
Thor Dahlberg. Gå til den siterte teksten.
Da han kom med det gode budskap, dette oppfatter du som et person angrep, desverre.

Jeg har svart deg igjen og igjen på dette spørsmål, senest på en annen tråd, det ser ut til at du ikke helt leser hva jeg skriver.

Jeg velger ikke å komme rett ut å si at det du skriver er vranglære fordi du er svært utydelig med hva du tror.

Om jeg er det tilbake, beror det på at jeg ikke ønsker å debatterer min tro med en som er så ullen som deg.

Når det kommer til stykket, er jeg svært enig med Egil wold som skrev dette i sin kommentar: 

Hele Bibelen (GT og NT) er Guds eget Ord. Det burde gjøre at vi tar imot lærdom fra denne Skrift - Guds bok. 

Min Gud er den samme Gud som Adam hadde, som visste Seg for Abraham, som var Isaks Gud, Jakobs Gud, Josefs Gud, Moses Gud, Davids Gud, Israels Gud, Marias og Josefs Gud, som ga oss Kristus, som gir oss nåden, som er fylden i Kristus. Dette er den Gud jeg søker og som jeg ønsker å bli kjent med, og om noen kaller denne Treenige Gud ond, så synes jeg synd på dem, fordi da har de blitt lært av feil lærere. 

MVH

Rolf 

Kommentar #210

Thor Dahlberg

36 innlegg  822 kommentarer

Hvorfor?

Publisert over 7 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Min Gud er den samme Gud som Adam hadde, som visste Seg for Abraham, som var Isaks Gud, Jakobs Gud, Josefs Gud, Moses Gud, Davids Gud, Israels Gud, Marias og Josefs Gud, som ga oss Kristus, som gir oss nåden, som er fylden i Kristus. Dette er den Gud jeg søker og som jeg ønsker å bli kjent med, og om noen kaller denne Treenige Gud ond, så synes jeg synd på dem, fordi da har de blitt lært av feil lærere.

Vil du og alle andre bare tro på den gamle avgud, som Jesus kom og fortalte oss var den onde, helt til dommen kommer? Joh. 8; 44. Hva godt har dere da gjort?

Hvem er din fader? 

Ingen har sett eller hørt FADEREN, Joh. 5; 37 + 6; 46.

Men alle tror på den avgud som forfører verden, han som har ledet sitt folk i fordervelsen gan på gang, han som de kunne se og tale med.

Dere er alle skyldige, men forstår ikke Jesu ord, derfor er dere tilgitt.

Derfor tør dere ikke å tro Jesu ord, og dermed bli skyldige for dommen.

Jeg blir også skyldig, om også jeg motsetter meg Jesu ord, eller sannheten i hele bibelen som forklarer dette.

Våk, eller VÅKNE. Jesus har sannheten, som jeg stoler på.

Om dere føler det er en plage å få vite sannheten, så kommer den tanken fra det onde, for kjærlig sannhet kommer bare fra vår FAR.

For han som ikke ville at du skal bli leget, er djevelen. Jes. 6; 1 -10. Han som viste seg omsvermet av Serafer, som betyr flyvende brenende SLANGER.

Men tro meg jeg sover godt om natten. Min lærer er Jesus.

Av ham har jeg ovr hundre detaljerte, og lange sannhets brev.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere