Ståle Halsne

50

Kinasyndrom

Kan det være slik at det å håndhilse på Dalai Lama gir samme effekt på samvittigheten hos oss som det å boikotte Kina? Billigere er det i alle fall. For deg og meg.

Publisert: 29. apr 2014

Det vakte bestyrtelse hos meningsytrere og rikssynsere da Regjeringen og Stortingspresidenten kom med nyheten om at de ikke ønsker å treffe Dalai Lama når han gjester Norge. Regjeringen ble erklært ryggløse på stedet, og Hege Ulstein kom med følgende analyse;

«Vi er ikke tjent med at verdens største økonomi behandler oss som spedalske. Hvis prisen vi må betale for å unngå det, er at vi selv i stedet behandler Dalai Lama som spedalsk, later det til at regjeringen er villig til å bla opp med de nødvendige politiske sølvpengene.»

Nei, vi må være konsekvente, og stå med tykk og rak ryggsøyle også når det koster. Som Ulstein sier til sist;

«Alt dette er fine ord, men de ble sagt da det ikke kostet noe. Nå er det taushet som gjelder. Høyre er ikke alene. Mens SV, Venstre, KrF, Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet sa tydelig ifra, tok ikke én eneste representant fra Arbeiderpartiet eller Frp ordet i debatten i går. De tre største partiene har pådratt seg et kinasyndrom.»

For ikke lenge siden hadde vi en lang og seig debatt om KFUK-KFUM sin oppfordring til boikott av Israel. Begrunnelsen var Israels okkupasjon av Palestina (meg bekjent eksisterer ikke staten Palestina. Vi snakker egentlig om Judea og Samaria, Vestbredden.) Men dette er bare en av utallige boikottaksjoner mot Israel. For eksempel programfestet SV like godt boikott av Israel i 2005, og Fagforbundet laget kampanjen «La boblene briste – boikott Sodastream!» i 2012. Og listen over boikottaksjoner mot Israel er lang.

Hva så med Kina? Burde vi ikke boikotte Kina? Jeg kjenner ikke til noen boikottaksjoner av Kina. Det kan godt hende jeg ikke har fått dem med meg, men et raskt søk på nettet avslører at de i så fall er langt mer sporadiske enn oppfordringene til boikott av Israel. 

Det kan være mange grunner til at det er slik. Jeg vil henvise til handelstallene. De sier kanskje noe om at ryggene våre ikke er så ranke og rake som vi gjerne skulle ønske de var.  

Kina er vår tredje største importhandelspartner. Etter Sverige og Tyskland. Norges import fra Kina var i 2012 NOK 46.941 mill. Kilde: http://www.ssb.no/a/minifakta/no/main_16.html

Norges import fra Israel var til sammenligning for 2013 NOK 806 mill. Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norsk-handel-med-Israel-oker-7436727.html#.U19ktnmKBaQ(Tallet er så lite at det ikke presenteres egne tall for Israel på SSB sine sider.)

Her er det med andre ord kjempemuligheter for hver og en av oss, inkludert Ulstein, til å vise hvor tykke og rake ryggsøyler vi har. Vi støter på Kinavarer overalt, noe som gir oss utallige muligheter til å vise at vi ikke godtar Kinas utallige og gjentatte brudd på menneskerettighetene, samt okkupasjonen av Tibet. Og er vi i tvil ser vi bare etter lappen hvor det står «Made in China», så vet vi at dette produktet skal vi ikke kjøpe. For vi er konsekvente og rakryggede selv om det skulle koste oss mye mer å kjøpe samme vare produsert et helt annet sted i verden. Vi lar oss nemlig ikke kjøpe slik regjeringen gjør.

Eller kan det faktisk være slik at det å håndhilse på Dalai Lama gir samme effekt på samvittigheten som det å boikotte Kina? Billigere er det i alle fall. For da er det Regjering og Stortingspresident som må bla opp sølvpengene sine, og ikke jeg, du eller Ulstein.

For ordens skyld oppfordrer ikke undertegnede til boikott av hverken Kina eller Israel.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Det politiske teater

Publisert over 6 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
«Alt dette er fine ord, men de ble sagt da det ikke kostet noe. Nå er det taushet som gjelder. Høyre er ikke alene. Mens SV, Venstre, KrF, Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet sa tydelig ifra, tok ikke én eneste representant fra Arbeiderpartiet eller Frp ordet i debatten i går. De tre største partiene har pådratt seg et kinasyndrom.»

Feigheten råder i norsk utenrikspolitikk. Norsk utenrikspolitikk er i realiteten udemokratisk, unntatt fra en hver politisk debatt siden det blant stortingets partier i realiteten hersker en konsensus om utenrikspolitikken. Velgerne blir da i realiteten maktesløse, eliten har satt dem "sjakk matt". Hadde situasjonen virkelig tilspisset så hadde også Krf og Venstre sluttet seg til konsensus, men situasjonen tillater dem å ha et kritisk standpunkt, men det blir til sist kun en "fyrst Potemkins kulisse". Det eneste som kan gjøres for å komme konsensus uvesent til livs er at det dannes fraksjoner innenfor de enkelte politiske partiene, som tvinger frem en rell utenrikspolitisk debatt.

Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Hadde situasjonen virkelig tilspisset så hadde også Krf og Venstre sluttet seg til konsensus, men situasjonen tillater dem å ha et kritisk standpunkt, men det blir til sist kun en "fyrst Potemkins kulisse".

Det tror jeg du har rett i - men inkluder gjerne SP og SV også.  Om Dalai Lama hadde kommet på besøk før siste regjeringsskifte, tror jeg ikke situasjonen hadde vært særlig annerledes enn nå.  

Kommentar #3

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Et evig problem

Publisert over 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det tror jeg du har rett i - men inkluder gjerne SP og SV også. Om Dalai Lama hadde kommet på besøk før siste regjeringsskifte, tror jeg ikke situasjonen hadde vært særlig annerledes enn nå.

Nei du har rett, men det reiser til sist spørsmålet om politikkens vesen, og politikernes vesen om man kan si det slik. For det slår meg at lite har endret seg hva angår politikere fra det gamle Athens demoagoger via reorikerne blant de romerske folketribuner og frem til vår tid. Politikkens vesen er tragisk nok ,og har tragisk nok alltid ,vært opportunismen, derfor forakter jeg også politikere, skjønt det er lite vi kan gjøre med tilstanden, politikken vil alltid være "en fyrst Potemkins kulisse".

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere